Hopp til innhold

Diamanter varer evig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Diamonds Are Forever»)
Diamanter varer evig
orig. Diamonds Are Forever
Generell informasjon
SjangerAction, spion
Utgivelsesår1971
Prod.landBritisk
Lengde115 min.
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegiGuy Hamilton
ProdusentHarry Saltzman
Albert R. Broccoli
ManusforfatterRichard Maibaum
Tom Mankiewicz
MusikkJohn Barry
SjeffotografTed Moore
KlippBert Bates
John Holmes
Foran kamera
MedvirkendeSean Connery
Jill St. John
Charles Gray
Annen informasjon
Budsjett$7,2 millioner
Totalomsetning$116 millioner
Premiere14. des. 1971 (Vest-Tyskland)
17. des. 1971 (USA)
26. des. 1971 (Norge)
30. des. (Storbritannia)
Eksterne lenker

Diamanter varer evig (originaltittel: Diamonds Are Forever) er en James Bond-film fra 1971 regissert av Guy Hamilton. Dette er den syvende filmen om James Bond. Hovedrollen som Bond spilles av nok en gang av Sean Connery. Dette var forøvrig den siste Bond-filmen med Connery i hovedrollen. Han returnerte imidlertid i rollen i den uoffisielle Bond-filmen Aldri si aldri (1983). Andre sentrale roller spilles av Jill St. John og Charles Gray. Manus er basert på Ian Flemings spionroman med samme tittel, fra 1956. I denne filmen må Bond atter kjempe mot Blofeld, som denne gangen har planer om å skaffe seg verdensherredømme ved hjelp av et laservåpen basert på edelstener.

Filmen ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess.

Diamanter forsvinner ut av Sør-Afrikas gruver uten å ta veien om de vanlige illegale kanaler. Britisk etterretning blir interessert i å finne ut hvor og hvorfor og setter derfor agent 007 på saken. Etterhvert finner han ut det er hans gamle erkefiende Blofeld (Charles Gray) som står bak. Blofeld hamstrer diamanter for å bruke dem i sin lasersatellitt. Ved hjelp av denne har han tenkt å bringe USA, Sovjet og Kina i kne for selv å kunne bli verdenshersker. Fra sin «festning» ute i havet setter han sin djevelske plan ut i livet. Sammen med den vakre smugleren Tiffany Case (Jill St. John), kaster Bond seg ut i en intens jakt for å stoppe hans vanvittige planer.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]
Connery under innspillingen av filmen, fra Amsterdam

Anmelderne

Filmen ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 67% på Rotten Tomatoes (2012).[1] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner.[2]

Anmelderne i Dagbladet og VG gav den terningkast fem.[3] Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre i 2001 og skrev følgende: «jeg føler at dette nok er den dårligste Bond-filmen i serien, da forutsatt at man holder Never say never utenfor. Connery virker litt uinspirert på meg, og filmen sliter med kjedelige karakterer med lite futt. Skurkene er platte, og avlivningspatruljen Mr. Kidd og Mr. Wint må være de to minst vellykkede i serien».[4]

Publikum

Den innbrakte $116 millioner på verdensbasis, hvorav $43,8 millioner i USA alene.[5] Den er forøvrig den åttende mest innbringende Bond-filmen i USA (inflasjonsjustert).[6] Filmen innbrakte rekordhøye $15,6 millioner dollar på verdensbasis de første 12 dagene. Noe som var verdensrekord til da.[7] Produksjonskostnadene var på $7,2 millioner.[5]

Den ble den niende mest besøkte filmen ved Oslo-kinoene i 1972. Besøkstallet var på 73 850.[8] Totalt besøk ved Oslo-kinoene for denne filmen var 125 850.[9]

Priser

Filmen ble nominert til en Oscar for beste lyd samt en Golden Screen.[10]

Rollebesetning

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rotten Tomatoes
  2. ^ «Ebert, Roger». Arkivert fra originalen 9. oktober 2012. Besøkt 16. februar 2012. 
  3. ^ Filmfront
  4. ^ «CINERAMA (14.2.2001)». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 17. februar 2012. 
  5. ^ a b The Numbers
  6. ^ Boxofficemojo - James Bond
  7. ^ Aftenposten morgen - Den siste James Bond filmen (14.1.1972, s.6)
  8. ^ Aftenposten aften - Rekordinntekt på Oslo-kinoene (10.1.1973, s.13)
  9. ^ Oslo kino
  10. ^ IMDb awards

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]