Die Another Day
| Die Another Day | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Generell informasjon | |||||
| Utgitt |  20. november 2002 22. november 2002 31. januar 2003 |
||||
| Lengde | 133 min. | ||||
| Bak kamera | |||||
| Regissør | Lee Tamahori | ||||
| Manus | Neal Purvis Robert Wade |
||||
| Produsent | Barbara Broccoli, Michael G. Wilson, Anthony Waye |
||||
| Musikk | David Arnold | ||||
| Sjeffotograf | David Tattersall | ||||
| Klipp | Christian Wagner | ||||
| Foran kamera | |||||
| Medvirkende | Pierce Brosnan Halle Berry Judi Dench Toby Stephens Rosamund Pike John Cleese Rick Yune |
||||
| Filmselskap | USA: Metro-Goldwyn-Mayer Internasjonalt: 20th Century Fox |
||||
| Eksterne lenker | |||||
| IMDb | |||||
Die Another Day er den 20. James Bond-filmen produsert av EON Productions, og er den fjerde og siste filmen med Pierce Brosnan i hovedrollen. Filmen hadde premiere i november 2002 og ble produsert av Bond-veteranene Michael G. Wilson og Barbara Broccoli. Tittelmusikk ble fremført av Madonna.
Filmen er den første siden Å leve og la dø til ikke å ha Desmond Llewelyn i besetningen. Siden da har han dukket opp i hver Bond-film som Q. I 1999, like etter at The World Is Not Enough hadde hatt premiere, døde han i en bilulykke.
Ved siden av å være den 20. Bond-filmen markerte Die Another Day også James Bond-filmenes 40-årsjubileum. Filmen er spekket av hyllester til de tidligere filmene, så vel som James Bond-bøker skrevet av Ian Fleming og andre offisielle Bond-forfattere.
Oversikt[rediger | rediger kilde]
Die Another Day har en åpningssekvens som skiller seg ut fra de tidligere Bond-filmene. Den klassiske pistolløpsekvensen starter med at det kommer en CGI-generert kule mot publikum.
En annen vesentlig forskjell fra tidligere James Bond-filmer er at Bond – etter å ha infiltrert en leir i Nord-Korea blir tatt til fange, og følgelig torturert i 14 måneder. Vi får vite hva som skjer med Bond når han tortureres gjennom tittelsekvensen, og dette er første gang tittelsekvensen har noe med selve handlingen å gjøre i en Bond-film.
For første gang er det en amerikansk klipper – Christian Wagner – som tok i bruk nye teknikker især for denne filmen, blant annet Matrix-lignende klippeteknikker, som innebærer at åpningen av scener ble kjørt i sakte film, for så å bli spolt opp igjen. Mange mener at dette, sammen med diverse andre teknikker, for eksempel mye CGI-bruk, var et forsøk på å appellere til et yngre publikum. Mange mener at det feilet. Noen anmeldere sa blant annet at Die Another Day gjenbrukte mange gamle idéer, men tilhengere av filmen mener at de såkalte «gjenbrukte gamle idéene» ganske enkelt var hyllester til de tidligere Bond-filmene. Bruken av CGI i enkelte scener og kvaliteten har også vært sterkt kritisert.
Handlingsoppsummering[rediger | rediger kilde]
Handlingen involverer mangemilliarder og forretningsmann Gustav Graves, som gjennom genetisk teknikk, faktisk er en nordkoreansk oberst (Oberst Moon), som i åpningen på filmen angivelig ble drept av Bond. Filmens tittel, Die Another Day, refererer til oberst Moon som overlever hans første møte med 007. Når sistnevnte igjen møter Moon senere i filmen, uttaler Bond: «So you live to die another day.» (Så du lever for å dø en annen dag.)
Graves' plan involverer et gigantisk speil ute i verdensrommet laget av diamanter som skal fokusere all solenergien på et lite område for å gi lys i Nordpolområdet. Men, sannheten er at speilet faktisk er et supervåpen utviklet for å ødelegge den demilitariserte sonen som separerer Nord-Korea fra Sør-Korea.
Bond, med bistand fra NSA-agenten Jinx (spilt av Halle Berry), slår Gustav Graves, hvis andre hovedvåpen er et ytre skjelett utstyrt med et høyspent elektrisk våpen, og forhindrer global katastrofe. Jinx tar seg også Graves assistent, den blonde «isdronningen» Miranda Frost. Frost blir først avslørt for å jobbe for MI6, og senere en dobbeltagent for Graves.
Fakta[rediger | rediger kilde]
Karakteren oberst Moon, eller Colonel Moon, er et av ytterst få, om i det hele tatt noen, eksempler på en referanse til en Bond-roman som ikke er skrevet av Ian Fleming selv. Boken det refereres til er Kingsley Amis' roman Colonel Sun, eller James Bond på Drageøya fra 1968. Visse kunstneriske friheter har imidlertid filmselskapet tatt seg – Sun ble til Moon...
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Die Another Day på Internet Movie Database
- (en) Die Another Day på AllMovie
- (en) Die Another Day på Rotten Tomatoes
- (en) Die Another Day på Metacritic
- (en) Die Another Day på Box Office Mojo
|
|||||||||||||||||
