Die Another Day

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Die Another Day
Generell informasjon
GenreSpionfilm, actionfilm, eventyrfilm
NasjonalitetStorbritannia, USA
Utgivelsesår2002
Lengde133 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
Regissør(er)Lee Tamahori
ManusNeal Purvis og Robert Wade
Basert påJames Bond
Produsent(er)Michael G. Wilson, Barbara Broccoli
MusikkDavid Arnold
SjeffotografDavid Tattersall
KlippChristian Wagner
Foran kamera
MedvirkendePierce Brosnan, Halle Berry, Toby Stephens, Rick Yune, Rosamund Pike, Judi Dench, Michael Madsen, John Cleese, Madonna, Colin Salmon, Deborah Moore, Lawrence Makoare, Mark Dymond, Michael G. Wilson, Mikhail Gorevoj, Paul Darrow, Rachel Grant, Samantha Bond, Will Yun Lee, Simón Andreu, Kenneth Tsang,[1] Emilio Echevarría, Vincent Wong, Joaquín Martínez, Oliver Skeete, Ho Yi
Annen informasjon
Filmformat2,35:1
Farve/s.hvFarge
FilmselskapEon Productions
DistributørMetro-Goldwyn-Mayer, Netflix
Budsjett142 000 000 dollar[2]
Totalomsetning432 000 000 dollar[2]
Premiere(r)22. november 2002 (USA),[3] 28. november 2002 (Sverige),[4] 28. november 2002 (Tyskland)[5]
FilmserieJames Bond
Eksterne lenker

Die Another Day er en film om den fiktive britiske spionen James Bond. Den hadde premiere i november 2002, og inngår som den fjerde og siste i serien av Bond-filmer med Pierce Brosnan i hovedrollen.

Det er den 20. James Bond-filmen produsert av EON Productions ved veteranene Michael G. Wilson og Barbara Broccoli. Alle Bond-filmer har en spesialkomponert tittelmusikk fremført av en verdenskjent sanger eller popgruppe. Den amerikanske popstjernen Madonna sang kjenningsmelodien til denne filmen.

Desmond Llewelyn hadde spilt Q, som forsyner Bond med tekniske hjelpemidler, i en lang rekke filmer, men han døde i en bilulykke i 1999, like etter at The World Is Not Enough hadde hatt premiere. I Die Another Day gikk rollen som Q derfor til John Cleese.[6]

Ved siden av å være den 20. Bond-filmen markerte Die Another Day også James Bond-filmenes 40-årsjubileum. Filmen inneholder derfor referanser til alle de tidligere filmene.[7] Den har elementer fra både James Bond-bøkene til Ian Fleming og bøker skrevet av senere offisielle Bond-forfattere.

Sammenligning med andre Bond-filmer[rediger | rediger kilde]

Die Another Day har en åpningssekvens som skiller seg ut fra de tidligere Bond-filmene: den klassiske pistolløpsekvensen starter med at det kommer en CGI-generert kule mot publikum.

En annen vesentlig forskjell fra tidligere James Bond-filmer er at Bond, etter å ha infiltrert en leir i Nord-Korea, blir tatt til fange og deretter torturert i 14 måneder. I filmens tittelsekvens vises utdrag fra scener der Bond blir torturert, og dette var første gang tittelsekvensen i en Bond-film hadde noe med selve handlingen å gjøre.

Klippingen av filmen ble sterkt kritisert av mange anmeldere og Bond-fans.[8] Blant annet inneholdt den utstrakt bruk av dataeffekter, såkalt «computer-generated imagery» (CGI), trolig for å tiltrekke seg et yngre publikum. Mange mente at dette var et valg som passet dårlig i Bond-universet.

Handlingsresymé[rediger | rediger kilde]

Handlingen starter med at James Bond infiltrerer en militærbase i Nord-Korea som den nord-koreanske obersten «colonel Moon» bruker som knutepunkt i sin illegale våpenhandel der våpen blir byttet mot afrikanske bloddiamanter. Oberstens høyre hånd, en mann ved navn Zao, får et tips fra en anonym kilde om Bonds virkelige identitet. Bond blir avslørt, og oberst Moon forsøker å ta livet av ham. Det blir en biljakt som ender med at obersten kjører utfor en klippe. Bond overlever, men blir tatt til fange. Etter 14 måneder i en nordkoreansk fangeleir der han også blir utsatt for tortur, blir Bond utvekslet med Zao, som har sittet i vestlig fangenskap. I forbindelse med denne utvekslingen blir Bond dopet ned. Da han våkner opp befinner han seg i et rom der MI6-sjefen M (spilt av Judi Dench) står overfor ham. Hun opplyser at han har blitt suspendert som etterretningsagent fordi MI6 frykter at han har røpet sensitiv informasjon i forbindelse med torturen han var utsatt for. Bond er overbevist om at det finnes en dobbeltagent i det britiske etterretningsvesenet som er skyld i at han ble avslørt av nordkoreanerne. Han klarer å unnslippe MI6's varetekt, og oppdager at han befinner seg i Hong Kong. En gammel bekjent forteller ham at Zao på sin side befinner seg på Cuba, og Bond setter kursen dit.

På Cuba treffer han en amerikansk spion (spilt av Halle Berry). De havner til sengs, og neste dag tar hun ham med til en genterapiklinikk som tilbyr pasientene å endre utseendet deres ved å omstrukturere DNA-et deres. På denne klinikken dukker Zao opp, og Bond forsøker å drepe ham. Zao klarer å komme seg unna, men mister et anheng som leder Bond til et depot med bloddiamanter. Depotet er merket med et emblem som tilhører den britiske mangemilliardæren og forretningsmannen Gustav Graves. Bond finner ut at ingen hadde hørt om denne Graves før han dukket opp ett år tidligere, og at det blir sagt at han hadde oppdaget en diamantåre på Island. Graves har et omdømme som styrtrik filantrop. Gradvis avdekker Bond den sanne historien om Graves' identitet og formue.

Filmtittelen Die Another Day refererer til scenen der Moon og Bond møtes igjen. Ved synet av Moon sier Bond: «So you live to die another day.» (Så du lever for å dø en annen dag.)

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Rollefiguren oberst Moon, eller Colonel Moon, er et av ytterst få, om i det hele tatt noen, eksempler på en referanse til en Bond-roman som ikke er skrevet av Ian Fleming selv. Boken det refereres til er Kingsley Amis' roman Colonel Sun, eller James Bond på Drageøya fra 1968. Visse kunstneriske friheter har imidlertid filmselskapet tatt seg – Sun ble til Moon...

Bilene i filmen[rediger | rediger kilde]

James Bond kjører en sølvfarget Aston Martin Vanquish, Jinx Johnson en korallrosa Thunderbird cabriolet og Tang Ling Zao en Jaguar XKR i samme grønnfarge som brukes på Jaguar Racing biler. Alle tre bilmerkene eies av Ford Motor Company.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (på cs) ČSFD, 2001, fra Wikidata, https://csfd.cz 
  2. ^ a b http://www.boxofficemojo.com/movies/?id=dieanotherday.htm; besøksdato: 22. november 2012.
  3. ^ http://www.boxofficemojo.com/movies/?id=dieanotherday.htm.
  4. ^ http://www.sfi.se/sv/svensk-filmdatabas/Item/?itemid=51560&type=MOVIE&iv=Basic.
  5. ^ http://www.imdb.com/title/tt0246460/releaseinfo; Internet Movie Database; besøksdato: 14. april 2017; verkets språk: engelsk.
  6. ^ «Die Another Day: impossibly bad and utterly unmissable – film on TV recap». the Guardian (engelsk). 23. mai 2014. Besøkt 26. september 2021. 
  7. ^ «BOND: 100 References To Previous James Bond Films In DIE ANOTHER DAY». www.warpedfactor.com. Warped Factor. 3. februar 2020. Besøkt 26. september 2021. 
  8. ^ «BOND: Revisiting DIE ANOTHER DAY - Warped Factor - Words in the Key of Geek.». www.warpedfactor.com. Warped Factor. 21. september 2020. Besøkt 26. september 2021. «However, the editing of Christian Wagner, an editor best known for working with Tony Scott and John Woo, is a major problem due to an editing style that tries to bring the characteristics of those director’s (including “speed ramping” at what can only be described as odd and random moments) into a Bond film, with results that are frankly disastrous and do nothing but damage the film’s pacing. That is only the start of Die Another Day’s issues.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]