Frascati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frascati
Frascati

Våpen

LandItalia Italia
RegionFlagget til Lazio Lazio
ProvinsRoma
StatusKommune
Innbyggernavnfrascatani
Tilstøtende kommunerGrottaferrata, Monte Porzio Catone, Roma
Areal22 41 km²
Befolkning20,648 (2007)
Bef.tetthet921,37 innb./km²
Høyde over havet320
Postnummer00044
Telefonprefiks06
ISTAT-nummer058039

Frascati
41°49′0″N 12°41′0″E

Frascati er en by i Provinsen Roma i regionen Lazio i Italia. Byen ligger ca. 20 km sørøst for Roma og er vakkert[1] beliggende på Albanerfjellenes nordlige skråninger ned mot den flate Campaniaen. Den er en av de tretten byene som utgjør Castelli Romani, og er i dag mest kjent som det historiske utfartsstedet til rike romere som på 1600-tallet etablerte sine ferievillaer i Frascati.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ligger i de vulkanske Albanerfjellene, like nedenfor oldtidens Tusculum. I det 4. århundre f.Kr. var Tusculum et attraktivt feriested for rike romere; mest kjent er kanskje Ciceros og Lucullis' ferieboliger på stedet. Det gamle Tusculum ble ødelagt i 1191, og på 1500-tallet ble Tusculum Novum anlagt. Tusculum Novum ble senere til dagens Frascati. Frascati ble kraftig bombet av allierte styrker den 8. september 1943.

Severdigheter og attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Hjertet til den engelske tronfølger Charles Edward Stuart (1720–88) oppbevares fortsatt i en urne i Frascati.

Områdets hvite viner er også kjent verden over, og Oslo-restauranten Frascati, som ble etablert på 1950-tallet, tok navnet sitt fra disse vinene.

Det europeiske romforskninginstituttet (ESRIN) ligger i Frascati.

Henrik Ibsen på Villa Grazioli[rediger | rediger kilde]

Henrik Ibsen bodde sommeren 1866 i Villa Grazioli like utenfor Frascati.[2] Det nyutgitte dramaet Brand var i ferd med å gjøre suksess i Norden, og Ibsen var i villrede om hvordan han skulle følge det opp. Til kameraten Paul Botten-Hansen skriver han 22. juli 1866: «Fra Vinduerne i mit Arbejdsværelse ser jeg i det yderste Fjerne Mons Soracte isoleret og dejligt stigende opp over den umaadelige Slette; – kort, hvor Du vender Dig er det som om Du saa udover den Slagmark hvor Verdenshistorien har leveret sin Hovedtræfning. – Nu skal jeg snart till at skrive for Alvor; jeg gaar endnu og tager Ryggtag med Stoffet, men jeg ved at jeg snart skal have Bæstet under mig, og saa glider det øvrige af sig selv.»

Dramaet Ibsen hadde i tankene var Kejser og Galilæer. Ideene til dette verdenshistoriske dramaet fikk Ibsen av Lorentz Dietrichsons lesning sommeren 1864 i Genzano, men det tok ennå sju år før stoffet hadde modnet seg så det kunne diktes og utkomme i bokform (Edvardsen 2001:110-112). I stedet skrev Ibsen til forlegger Frederik Hegel den 22. august og forhørte seg om han «… ikke skulde være villig till som Julebog at udgive «Kjærlighedens Komedie.» Den udkom ved Nytaar 1862–63 som Nytaarsgave for Illustr. Nyhedsblads Abonnenter og er neppe meget kjendt i Danmark.» En ny rettet utgave, tillempet et nordisk publikum med noe mindre lokal forankring til Christiania-miljøet, kom da også i 1867.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ At den er vakker står skrevet i Frascati (by) i Store norske leksikon.
  2. ^ I dag er nabolaget der villaen befinner seg, en del av nabokommunen Grottaferrata (Næss 1997:67-73).

Litteratur[rediger | rediger kilde]