Nødsarbeid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjursøya i 1935, etter utsprengningen som hadde foregått som nødsarbeid.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Nødsarbeid var arbeid igangsatt av offentlige myndigheter i perioder med økonomisk nedgang og høy arbeidsløshet. Nødsarbeidet tok i første rekke sikte på å redusere arbeidsledigheten og å opprettholde kjøpekraft, slik at etterspørselen til en viss grad kunne opprettholdes, og dermed unngå å true nye arbeidsplasser. Slik gikk utgiftene til dagpenger for nødsarbeid i stedet for arbeidsledighetstrygd. Dette ble ansett som mer samfunnsøkonomisk gavnlig, og bedre for de arbeidsløse å bli sysselsatt enn passivt å motta trygd.

Etter Arendalskrakket i 1886 ble det satt i gang nødsarbeid finansiert av kommunen, fylket og staten i fellesskap. Arbeidet som ble utført var veianlegg forbi steile fjellklipper mellom byen og det nærliggende strandstedet Barbu. Blant annet presset arbeiderforeningen Samhold på for å sette arbeidet i gang.[1]

I Norge ble dette mye brukt i de økonomiske nedgangstidene på 1920- og 1930-tallet. I mange tilfeller var det noe uklart hva som var nødsarbeid og hva som var ordinære oppgaver, og dette førte ofte til strid om tariffsatsene.

Eksempler på nødsarbeider i Norge i 1930-årene er en rekke veianlegg, planering av Sjursøya i Oslo, hvor det på det meste ble sysselsatt 1 500 mann i to skift, og anleggelsen av Jordal Idrettsanlegg. I Bergen ble Krohnsminde idrettsplass bygget ved nødsarbeid fra 1931.[2] Men nødsarbeidere ble også satt til vedlikeholdsoppgaver som steinplukking, snørydding og lignende. Også de første arbeidene på Fornebu, senere Oslo lufthavn, Fornebu, ble utført som nødsarbeid. I Stavangerområdet ble det blant annet arbeidet i sentrum og på Ryfylkevegen. Kommunen tok opp nødsarbeidslån fra staten.[3]

Et eksempel fra USA er de offentlige arbeidene som ble igangsatt under New Deal-programmet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johannes G. Torstveit: Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888
  2. ^ Krohnsminde idrettsplass
  3. ^ Stavanger bystyre 1921-40[død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980
  • Johannes G. Torstveit: Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888, Arendals Tidende, 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]