Alice Brady

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alice Brady
Alicebrady.jpg
Født 2. november 1892
New York
Død 28. oktober 1939
New York
Gravlagt Sleepy Hollow Cemetery
Far William A. Brady
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Oscar for beste kvinnelige birolle
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Alice Brady (1916).

Alice Brady (født 2. november 1892 i New York City i New York, død 28. oktober 1939 i New York City i New York) var en amerikansk skuespiller. Hun medvirket i over 80 filmer hvorav et femtitall var stumfilmer. Brady vant Oscar for beste kvinnelige birolle for rollen som fru Molly O'Leary i filmen In Old Chicago (1938). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alice Bradys far var den innflytelserike teatermannen William A. Brady. Hennes mor, Rosemarie Brady, var danserinne. Hun døde i 1895. Etter morens bortgang giftet hennes far seg igjen, med skuespillerinnen Grace George som dermed ble Alice Bradys stemor.[1]

Teaterkarriere[rediger | rediger kilde]

Brady uttrykte tidlig et ønske om å få stå på scenen og gjorde sitt første scenefremtreden ved 14 års alder. I 1911, da hun var 18 år, fikk hun sitt første engagement på Broadway i oppsetningen The Balkan Princess som hennes far arbeidet med.[2] Hun fortsatte å opptre på Broadway i 22 år, ofte i produksjoner som faren produserte. I 1931 spilte hun i uroppførelsen av Eugene O'Neills stykke Mourning Becomes Elektra, en rolle som av visse ble ansett som hennes største fremgang.[1]

Filmkarriere[rediger | rediger kilde]

Alice Brady 1933.

Bradys fars selskap arbeidet også med filmproduksjon og derigjennom fikk hun sin første filmrolle i As Ye Sow i 1914. Hon spilte i over 50 stumfilmer, ofte som glamorøs hovedrolleinnehaver.

Fra 1923 og ti år fremover trakk hun seg tilbake fra filmen for å helt vie seg til teater. Da hun vendte tilbake til filmens verden i 1933 ble det starten på hennes aller mest produktive periode. I 1933 spelte hun inn fem filmer for MGM på ett år. Hennes første talefilm ble When Ladies Meet (1933). I karrieren spilte hun blant annet mot kjente skuespillere som Fred Astaire, Ginger Rogers og Mae West.

Ved Oscarsgallaen i 1937 ble hun nominert til Beste kvinnelige birolle for rollen i My Man Godfrey (1936). Påfølgende år ble hun atter nominert i samme kategori og vant denne gang for rollen i In Old Chicago (1938).[1]

Alice Brady var gift med skuespilleren James Crane fra 1920 til 1922 og sammen fikk de sønnen Donald.[1] Brady og Crane spilte mot hverandre i tre filmer.

Hennes siste filmrolle var i Young Me. Lincoln som hadde premiere i 1939. Samme år døde hun av kreft.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Alice Brady». Turner Classic Movies. Besøkt 4. april 2014. 
  2. ^ «The Balkan Princess». Internet Broadway Database. Besøkt 4. april 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]