Hopp til innhold

Alice Brady

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alice Brady
FødtMary Rose Brady
2. nov. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5]
Død28. okt. 1939[1][3][6][4]Rediger på Wikidata (46 år)
New York
BeskjeftigelseFilmskuespiller, teaterskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)James Crane
FarWilliam A. Brady
MorRose Marie René
NasjonalitetUSA
GravlagtSleepy Hollow Cemetery[3]
UtmerkelserOscar for beste kvinnelige birolle (1938; for verk: In Old Chicago, tema for: 10th Academy Awards)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1960)[5]
Aktive år1914–
IMDbIMDb
Signatur
Alice Bradys signatur

Alice Brady (født 2. november 1892 i New York City i New York, død 28. oktober 1939 samme sted) var en amerikansk skuespiller. Hun medvirket i over 80 filmer hvorav et femtitall var stumfilmer. Brady vant Oscar for beste kvinnelige birolle for rollen som fru Molly O'Leary i filmen In Old Chicago (1938). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Alice Bradys far var den innflytelsesrike teatermannen William A. Brady. Hennes mor, Rosemarie Brady, var danserinne og døde i 1895. Etter morens bortgang giftet hennes far seg igjen med skuespillerinnen Grace George som dermed ble Alice Bradys stemor.[7]

Teaterkarriere

[rediger | rediger kilde]

Brady var fjorten år gammel da hun debuterte som teaterskuespiller. I 1911 da hun var 18 år, fikk hun sitt første engagement på Broadway i oppsetningen The Balkan Princess som hennes far arbeidet med.[8] Hun fortsatte å opptre på Broadway i 22 år, ofte i produksjoner som faren produserte. I 1931 spilte hun i uroppførelsen av Eugene O'Neills stykke Mourning Becomes Elektra, en rolle som av visse ble ansett som hennes største fremgang.[7]

Filmkarriere

[rediger | rediger kilde]
Alice Brady 1933.

Bradys fars selskap arbeidet også med filmproduksjon og derigjennom fikk hun sin første filmrolle i As Ye Sow i 1914. Hun spilte i over 50 stumfilmer, ofte som glamorøs hovedrolleinnehaver.

Fra 1923 og ti år fremover trakk hun seg tilbake fra filmen for å helt vie seg til teater. Da hun vendte tilbake til filmens verden i 1933 ble det starten på hennes aller mest produktive periode. I 1933 spilte hun inn fem filmer for Metro-Goldwyn-Mayer på ett år. Hennes første talefilm ble When Ladies Meet (1933). I karrieren spilte hun blant annet mot kjente skuespillere som Fred Astaire, Ginger Rogers og Mae West.

Ved Oscar-gallaen i 1937 ble hun nominert til beste kvinnelige birolle for rollen i Godfrey kan alt (1936). Påfølgende år ble hun atter nominert i samme kategori og vant denne gang for rollen i In Old Chicago (1938).[7]

Alice Brady var gift med skuespilleren James Crane fra 1920 til 1922 og sammen fikk de sønnen Donald.[7] Brady og Crane spilte mot hverandre i tre filmer.

Hennes siste filmrolle var i Young Me. Lincoln som hadde premiere i 1939. Samme år døde hun av kreft.[7]

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alice-Brady, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 Find a Grave, besøkt 14. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 FemBio-Datenbank, FemBio-ID 4065, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 walkoffame.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Autorités BnF, BNF-ID 13930454s[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 3 4 5 «Alice Brady». Turner Classic Movies. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. april 2014.
  8. ↑ «The Balkan Princess». Internet Broadway Database. Besøkt 4. april 2014.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]