Alice Brady

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alice Brady
Alice Brady 1916.jpg
FødtMary Rose Brady
2. november 1892[1][2][3][4]
New York
Død28. oktober 1939[1][4][5][6] (46 år)
New York
Gravlagt Sleepy Hollow Cemetery
Far William A. Brady
Beskjeftigelse Filmskuespiller, teaterskuespiller
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Oscar for beste kvinnelige birolle
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Alice Brady (født 2. november 1892 i New York City i New York, død 28. oktober 1939 i New York City i New York) var en amerikansk skuespiller. Hun medvirket i over 80 filmer hvorav et femtitall var stumfilmer. Brady vant Oscar for beste kvinnelige birolle for rollen som fru Molly O'Leary i filmen In Old Chicago (1938). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alice Bradys far var den innflytelserike teatermannen William A. Brady. Hennes mor, Rosemarie Brady, var danserinne. Hun døde i 1895. Etter morens bortgang giftet hennes far seg igjen, med skuespillerinnen Grace George som dermed ble Alice Bradys stemor.[7]

Teaterkarriere[rediger | rediger kilde]

Brady uttrykte tidlig et ønske om å få stå på scenen og gjorde sitt første scenefremtreden ved 14 års alder. I 1911, da hun var 18 år, fikk hun sitt første engagement på Broadway i oppsetningen The Balkan Princess som hennes far arbeidet med.[8] Hun fortsatte å opptre på Broadway i 22 år, ofte i produksjoner som faren produserte. I 1931 spilte hun i uroppførelsen av Eugene O'Neills stykke Mourning Becomes Elektra, en rolle som av visse ble ansett som hennes største fremgang.[7]

Filmkarriere[rediger | rediger kilde]

Alice Brady 1933.

Bradys fars selskap arbeidet også med filmproduksjon og derigjennom fikk hun sin første filmrolle i As Ye Sow i 1914. Hon spilte i over 50 stumfilmer, ofte som glamorøs hovedrolleinnehaver.

Fra 1923 og ti år fremover trakk hun seg tilbake fra filmen for å helt vie seg til teater. Da hun vendte tilbake til filmens verden i 1933 ble det starten på hennes aller mest produktive periode. I 1933 spilte hun inn fem filmer for Metro-Goldwyn-Mayer på ett år. Hennes første talefilm ble When Ladies Meet (1933). I karrieren spilte hun blant annet mot kjente skuespillere som Fred Astaire, Ginger Rogers og Mae West.

Ved Oscarsgallaen i 1937 ble hun nominert til beste kvinnelige birolle for rollen i Godfrey kan alt (1936). Påfølgende år ble hun atter nominert i samme kategori og vant denne gang for rollen i In Old Chicago (1938).[7]

Alice Brady var gift med skuespilleren James Crane fra 1920 til 1922 og sammen fikk de sønnen Donald.[7] Brady og Crane spilte mot hverandre i tre filmer.

Hennes siste filmrolle var i Young Me. Lincoln som hadde premiere i 1939. Samme år døde hun av kreft.[7]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Alice Brady, biography/Alice-Brady
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13930454s
  4. ^ a b FemBio, 9. okt. 2017, Alice Brady, 4065
  5. ^ Internet Broadway Database, 9. okt. 2017, Alice Brady, 21119
  6. ^ American National Biography, 9. okt. 2017, Alice Brady, 1800145
  7. ^ a b c d e «Alice Brady». Turner Classic Movies. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. april 2014. 
  8. ^ «The Balkan Princess». Internet Broadway Database. Besøkt 4. april 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]