Mary Astor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mary Astor
Mary Astor-1930s.JPG
Født 3. mai 1906
Quincy
Død 25. september 1987 (81 år)
Woodland Hills
Gravlagt Holy Cross Cemetery
Ektefelle Kenneth Hawks, Manuel del Campo
Yrke Romanforfatter, teaterskuespiller, filmskuespiller, tv-skuespiller
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Oscar for beste kvinnelige birolle
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Mary Astor (født Lucile Vasconcellos Langhanke 3. mai 1906 i Quincy i Illinois i USA, død 25. september 1987 i Woodland Hills i California) var en amerikansk skuespiller. For sin rolle som «Sandra Kovak» i filmen Den store løgnen, (The Great Lie) vant hun en Oscar for beste kvinnelige birolle. Hun har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lucile Vasconcellos Langhanke var eneste barn av Otto Ludwig Langhanke (2. oktober 1871 – 3. februar 1943) og Helen Marie de Vasconcellos[1] (19. april 1881 – 18. januar 1947). Begge var lærere. Garen var tysk og fra Berlin og hadde emigrert tilhe USA i 1891 blitt amerikansk statsborger; hennes amerikanske mor var født i Jacksonville i Illinois og hadde irske og portugisiske røtter.[2]

Publisitetsfoto fra 1924 av Astor, fra Stars of the Photoplay

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lucile fikk, etter å ha vunnet en skjønnhetskonkurranse, kontrakt i Hollywood allerede som 14-åring. Hun nådde tidlig fremgang ved å spille mot John Barrymore i filmer som Beau Brummel (1924) og Don Juan (1926). Hennes fremgang fortsatte da talefilmen slo igjennom på slutten av 1920-årene.

I 1936 begynte hennes karriere å dale, men da ble hun innviklet i en skandale. I samband med skilsmissen fra sin daværende ektemann, ble deler av hennes dagbok publisert i aviser over hele verden. I dagboken var hennes affære med dramatikeren Georg Kaufman beskrevet. Hun nektet imidlertid å be om unnskyldning for sitt utenomekteskapelige forhold, og hennes karriere tok fart på nytt.

Mary Astor medvirket i blant annet Dodsworth (1936) og The prisoner of Zenda (1937) og de to filmenes suksess overbeviste filmselskapene om at hun fortsatt var en skuespillerinne som det var verdt å satse på.

I 1941 hadde Mary Astor sin mest kjente rolle, som Brigid O'Shaunessy i John Hustons Malteserfalken, med blant annet Humphrey Bogart. Med litt hjelp fra Bette Davis fikk hun en rolle i Den store løgnen (1941), og denne innsatsen innbragte henne en Oscar.

I 1940-årene medvirket Mary Astor i filmer som The Palm Beach Story (1942), Across the Pacific (1942), Meet me in St. Louis (1944) og Little Women (1949).

I 1950-tallet avtok Mary Astors fremgang på film; hun gjorde seg derimot deste mere gjeldende på scenen og på tv. I 1959 publiserte hun sine memoarer, My Story. Der beskriver hun sina mange personlige problemer, blant annet sine alkoholproblem. Boken ble en bestselger, selv om hennes filmkarriere knapt nok nevnes i boken.

Mary Astor fikk god omtale for sin rolle i Return to Peyton Place (1961). Hennes siste film ble Hush...Hush, Sweet Charlotte (1964).

På grunn av hjerteproblem måtte Mary Astor på midten av 1960-årene slutte å arbeide som skuespillerinne. Hun begynte å skrive romaner, og 1971 i publiserte hun en ny memoarbok, A Life on Film, som også den ble en bestseller.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]