Mary Astor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mary Astor
Mary Astor-1930s.JPG
Født 3. mai 1906
Quincy
Død 25. september 1987
Woodland Hills
Gravlagt Holy Cross Cemetery
Ektefelle Kenneth Hawks, Manuel del Campo
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Oscar for beste kvinnelige birolle
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Mary Astor (født Lucile Vasconcellos Langhanke 3. mai 1906 i Quincy i Illinois i USA, død 25. september 1987 i Woodland Hills i California) var en amerikansk skuespiller. For sin rolle som «Sandra Kovak» i filmen Den store løgnen, (The Great Lie) vant hun en Oscar for beste kvinnelige birolle. Hun har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lucile Vasconcellos Langhanke var eneste barn av Otto Ludwig Langhanke (2. oktober 1871 – 3. februar 1943) og Helen Marie de Vasconcellos[1] (19. april 1881 – 18. januar 1947). Begge var lærere. Garen var tysk og fra Berlin og hadde emigrert tilhe USA i 1891 blitt amerikansk statsborger; hennes amerikanske mor var født i Jacksonville i Illinois og hadde irske og portugisiske røtter.[2]

Publisitetsfoto fra 1924 av Astor, fra Stars of the Photoplay

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lucile fikk, etter å ha vunnet en skjønnhetskonkurranse, kontrakt i Hollywood allerede som 14-åring. Hun nådde tidlig fremgang ved å spille mot John Barrymore i filmer som Beau Brummel (1924) og Don Juan (1926). Hennes fremgang fortsatte da talefilmen slo igjennom på slutten av 1920-årene.

I 1936 begynte hennes karriere å dale, men da ble hun innviklet i en skandale. I samband med skilsmissen fra sin daværende ektemann, ble deler av hennes dagbok publisert i aviser over hele verden. I dagboken var hennes affære med dramatikeren Georg Kaufman beskrevet. Hun nektet imidlertid å be om unnskyldning for sitt utenomekteskapelige forhold, og hennes karriere tok fart på nytt.

Mary Astor medvirket i blant annet Dodsworth (1936) og The prisoner of Zenda (1937) og de to filmenes suksess overbeviste filmselskapene om at hun fortsatt var en skuespillerinne som det var verdt å satse på.

I 1941 hadde Mary Astor sin mest kjente rolle, som Brigid O'Shaunessy i John Hustons Malteserfalken, med blant annet Humphrey Bogart. Med litt hjelp fra Bette Davis fikk hun en rolle i Den store løgnen (1941), og denne innsatsen innbragte henne en Oscar.

I 1940-årene medvirket Mary Astor i filmer som The Palm Beach Story (1942), Across the Pacific (1942), Meet me in St. Louis (1944) og Little Women (1949).

I 1950-tallet avtok Mary Astors fremgang på film; hun gjorde seg derimot deste mere gjeldende på scenen og på tv. I 1959 publiserte hun sine memoarer, My Story. Der beskriver hun sina mange personlige problemer, blant annet sine alkoholproblem. Boken ble en bestselger, selv om hennes filmkarriere knapt nok nevnes i boken.

Mary Astor fikk god omtale for sin rolle i Return to Peyton Place (1961). Hennes siste film ble Hush...Hush, Sweet Charlotte (1964).

På grunn av hjerteproblem måtte Mary Astor på midten av 1960-årene slutte å arbeide som skuespillerinne. Hun begynte å skrive romaner, og 1971 i publiserte hun en ny memoarbok, A Life on Film, som også den ble en bestseller.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]