Hopp til innhold

Tjenestemerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tjenestemerke er et frimerke som er beregna for tjenestlige postsendinger fra offentlige etater (stat, fylke, kommune).

Tjenestemerker i Norge

[rediger | rediger kilde]
Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig 1940–1945 utstedte Quisling-regjeringen fra 1942 nye tjenestefrimerker med Nasjonal Samlings solkors-symboler.

Det første norske tjenestemerket blei utgitt 1. januar 1926. Før dette hadde slike offentlige sendinger vært portofrie. Tjenestemerkene blei ikke solgt, men utlevert mot rekvisisjon. Ordninga opphørte 1. april 1983, men merker etatene hadde på lager, kunne brukes fram til 31. mars 1985. I motsetning til vanlige frimerker, som har tallrike motiver, finnes de norske tjenestemerkene bare i fem hovedvarianter med riksvåpenet som motiv. I tillegg kommer en variant fra 1942 med Nasjonal samlings solkors-emblem. Merkene har påskrift «Tjenestefrimerke», «Offentlig sak», «O.S.» eller «Off.sak».

Da merkene alltid kun var gyldige til innenlandske sendinger (brev til utlandet måtte frankeres med vanlige frimerker), har de med unntak av solkors-serien ikke landets navn påtrykt.

I 1930-33 hadde statsinstitusjoner ikke lov til å bruke tjenestemerker. For å hindre privat bruk av etatens vanlige frimerker, var det ikke uvanlig å gjennomhulle merkene med en eller flere bokstaver, f.eks «S.C.» for Statistisk Centralbyrå.

I NK-systemet er tjenestemerkene katalogisert med bokstaven T foran frimerkenummeret. Serien går fra T1 til 137.

Tjenestemerker i andre land

[rediger | rediger kilde]

Mange andre land har også utgitt tjenestemerker etter lignende regler. For eksemel brukte Sverige tjenestemerker fra 1874 til 1920, Danmark fra 1871 til 1924, mens Finland aldri utga slike.

Autoritetsdata