Heil og sæl!

Heil og sæl («frisk og lykkelig», «heil» kan også bety «hel, uskadd») stammer fra den norrøne hilsenen Heill ok sæll (hannkjønnsform) og Heil ok sæl (hunkjønnsform). Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 forsøkte Quislings fascistiske parti, Nasjonal Samling (NS), å gjeninnføre denne hilsenen i hele det norske samfunnet. Planen lyktes ikke, men hilsningsformen ble obligatorisk for partimedlemmer og politiet.

Det gammelnorske adjektivet heil (også skrevet hel) betyr «hel» eller «sunt», sæl betyr «lykkelig» eller «glad». Andre versjoner var Ver heill ok sæll (bokstavelig 'vær sunn og glad') og bare Heill (bokstavelig «sunt»).

I moderne islandsk kan kortformen sæl (til kvinner og grupper) og sæll brukes som et uhøytidelig «hei!».

Bruk under okkupasjonen

Oppslag fra Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig i Norge som oppfordrer nordmenn å bruke «den norske helsinga» med ordene «heil og sæl» og oppstrakt høyre hand (tradisjonelt kalt romersk hilsen eller hitlerhilsen i det nazistiske Tyskland).

Foto: Nationalmuseets samlinger, Denmark (Frihedsmuseets fotoarkiv)

Vidkun Quisling, «fører» i NS og ministerpresident 1942–1945, hilser en hirdmann på Slottsplassen under krigen med «Heil og sæl!» og utstrakt høyrearm etter tysk forbilde.

Foto: Riksarkivet

Ifølge Nasjonal Samling skulle «heil og sæl!» avsies sammen med hevet høyrearm, oppstrakt og med flat hånd, en gest som ellers ofte kalles «romersk hilsen». I partiets propaganda ble hilsningsformen omtalt som «den gamle norske hilsen» eller bare «norsk hilsen». NS fant belegg for bruken og formen i sagalitteraturen, der kortformen «heil» skal være den vanligste, og i stiliserte figurer med løftet arm i helleristninger fra bronsealderen, i billedvev og billedsteiner fra norrøn tid. De tolket «den oprakte hånds hilsen» som en opprinnelig religiøs symbolsk gest. Likevel var opplagt partiet først og fremst påvirket av de tyske nazistenes obligatoriske hitlerhilsen. Det tyske nazistpartiet NSDAP var NS’ store forbilde og inspirasjonskilde, og deres Hitlergruß eller Deutscher Gruß («tysk hilsen») bestod av utropet Sieg Heil! ('vær hilset, seier!’) og oppstrakt høyrearm.

Taler og appeller, også skriftlige, kunne avsluttes eller signeres med hilsenen «Heil og sæl!». På NS’ massemøter kunne publikum skandere gjentatte «Heil og sæl!» som begeistrede tilrop før en leder skulle tale.

Den gamle hilseform i Norge, som i mange andre land, var å heve høire arm med åpen hånd mot den man møtte.[...] Ifølge sagaene brukte våre forfedre også å ledsage hilsenen med ordene «Heill ok sæll!» («Lev – vær usåret – og vær lykkelig!») [...] I hårde tider er det nødvendig for et folk å finne tilbake til sitt opprinnelige, nasjonale grunnlag. Som et ytre symbol for denne trang til å være i pakt med vårt folks storhetstid, er det staten nå offisielt gjeninnfører den gamle norske hilsen. Det er uttrykk for norsk nasjonalfølelse og tro på en ærefull framtid, når man hilser med opstrakt hånd og ordene «Heil og sæl!»

Fra heftet Den gamle norske hilsen: "Heil og sæl! (Nasjonal samling, 1941)

• 
  Quisling og frammøtte hilser med utstrakte høyrearmer på Bislett stadion under «8. riksmøte», NS' landsmøte i Oslo i september 1942.

  Foto: Riksarkivet
• 
  Quisling, medlemmer av rikshirdstaben, Reichskommissar Terboven og representanter for tyske myndigheter hilser Rikshirden med utstrakt arm. Lederne i Wehrmacht gjør militær honnør med hånden til lueskyggen.

  Foto: Riksarkivet
• 
  Norges kommissariske statsråder hilser ministerpresident Quisling og Terboven på Akershus under «Statsakten» 2. februar 1942.

  Foto: Riksarkivet
• 
  Quisling håndhilser på jente under «Statsakten», mens Terboven klapper en annen som strekker ut armen.

  Foto: Riksarkivet
• 
  Quisling hilses av tysk offiser på Fornebu etter statsbesøket i Berlin i februar 1942.

  Foto: Riksarkivet
• 
  NS' propagandahefte om «Den gamle norske hilsen» utstilt sammen med byste av Quisling i Lofoten Krigsminnemuseum.

  Foto: 2019
• 
  NS begrunnet sin «gamle, norske hilsen» med historiske belegg de angivelig fant i germansk fortid. Figurene i det nest øverste bildefeltet på denne bildesteinen på Bunge friluftsmuseum på Gotland kan for eksempel tolkes som to menn som har satt sverdene fra seg og hilser hverandre med løftede hender.

Nasjonal Samlings V-tegn

Hirdstabssjef Orvar Sæther og andre hirdmenn avlegger ed til Føreren med utstrakt høyrearm og peke- og langfinger i V-tegn, tyskernes forsøk på å overta fiendens seierssymbolikk. Foto fra hirdoppmarsj på Universitetsplassen i Oslo 1941.

Foto: Riksarkivet

Hirden, NS' paramilitære politiske kamptropper, brukte V-tegn, løftet høyrearm med peke- og langfingeren utspilt i en V-form, under edsavleggelsen til Føreren Quisling. Det kan tolkes som et forsøk på å overta fiendens seierssymbolikk. «V» ble brukt både i alliert og tysk propaganda som forkortelse for henholdsvis Victory og seiersgudinnen Viktoria.

Romersk hilsen før og nå

Hilsen med løftet høyrearm har i Vesten tradisjonelt blitt kalt romersk hilsen. Tyskerne skal ha overtatt skikken fra fascistene i Italia som hadde gjenopptatt hilseformen angivelig fra landets antikke storhetstid. Gesten brukes fortsatt av nynazister og andre som tegn på rasistiske og fascistiske sympatier. Hitlerhilsen og andre nazistiske symboler er i dag forbudt i Tyskland.

Se også

• Hitlerhilsen, tilsvarende hilsen i nazitidens Tyskland
• V-tegn, seierstegn under andre verdenskrig, først for de allierte som forkortelse for engelsk victory, siden også for tyskerne som forkortelse for seiersgudinnen Victoria og det tyske Vergeltung, 'gjengjeldelse'

Eksterne lenker

• (en) Nazi salutes in Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Om «hilsning eller honnør» i Håndbok for Rikshirden (utgitt 1943) side 307–317