Vilhelm Buhl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vilhelm Buhl
Buhl vilhelm.jpg
Født16. oktober 1881
Fredericia
Død18. desember 1954 (73 år)
København
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Diplomat, politiker
Parti Socialdemokratiet
Nasjonalitet Danmark

Vilhelm Buhl (født 16. oktober 1881 i Fredericia, død 18. desember 1954 i København) var en dansk politiker, finans- og statsminister.

Vilhelm Buhl var jurist og var som student medstifter av Juridisk diskusjonsklubb i 1903. Han ble i 1924 skattedirektør i København. Han ble medlem av Landstinget i 1932 og var fra 1939 til 1953 medlem av Folketinget, representant for Socialdemokratiet. Fra 1937 til 1942 fungerte han som en pålitelig finansminister i den sosialdemokratisk-radikale Stauning/Munch-regjeringen.

Etter Staunings død i mai 1942 var han naturlig arvtaker til posten som statsminister. Han holdt i siste del av 1942 den såkalte «sabotasjetalen», som innbrakte ham sterk kritikk fra motstandskretser. Buhl var imidlertid ikke svært tyskvennlig og allerede i november måtte han gå av etter tysk press og ble etterfulgt av Erik Scavenius. Under den regjeringsløse tiden etter 29. august 1943 fremsto han som den uformelle, men faktiske regjeringslederen og var den som satt i spissen i forhandlingene med Frihetsrådet om de fremtidige politiske forholdene etter det forventede tyske nederlaget.

Vilhelm Buhl ble statsminister i frigjøringsregjeringen i 1945 og satt på posten inntil han ble avløst av Knud Kristensen etter folketingsvalget i oktober 1945. I Hans Hedtofts første regjering fra 1950 til 1953 var han minister uten portefølje, men med fortsatt betydelig innflytelse på den økonomiske politikken.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]