Poul Schlüter
| Poul Schlüter | |||
|---|---|---|---|
|
|||
| Født | 3. april 1929 (87 år) Tønder, Danmark |
||
| Alma mater | Københavns Universitet | ||
| Yrke | Høyesterettsadvokat | ||
| Parti | Det Konservative Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Utmerkelser | Nordstjerneordenen, Robert Schuman-medaljen, Nersornaat, Æreshåndværker | ||
| Europaparlamentsmedlem | |||
| 19. juli 1994–19. juli 1999 | |||
| Valgkrets | Danmark | ||
| Danmarks statsminister | |||
| 10. september 1982–25. januar 1993 | |||
| Regjering | Schlüter I, II, III og IV | ||
| Forgjenger | Anker Jørgensen | ||
| Etterfølger | Poul Nyrup Rasmussen | ||
| Det Konservative Folkepartis politiske leder | |||
| 1974–25. januar 1993 | |||
| Forgjenger | Erik Ninn-Hansen | ||
| Etterfølger | Henning Dyremose | ||
| Folketingsmedlem | |||
| 1966–1994 | |||
| Valgkrets | Københavns amtskrets | ||
| 1964–1966 | |||
| Valgkrets | Sønderjyllands amtskrets | ||
|
|
|||
Poul Holmskov Schlüter (IPA: [pʌʊ̯l hʌlmsɡʌʊ̯ slydɐ], født 3. april 1929 i Tønder i Sønderjylland) er en tidligere dansk politiker (KF). Han var den ledende konservative politiker i Danmark fra 1970- til 1990-årene, og som statsminister i årene 1982–1993 er han blant landets lengstsittende. Schlüter er også den hittil eneste konservative statsminister etter systemskiftet. Hans regjeringsperiode er forbundet med økonomisk fremgang, men også vanskelige parlamentariske samarbeidsforhold. Han gikk av som følge av den såkalte tamilsaken. Schlüter var medlem av Europaparlamentet 1994–1999.
Innhold
Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Tønder i Sønderjylland som sønn av grosserer Johannes Schlüter (1899–1965) og Else Holmskov (1904–2002). Han tok examen artium ved Haderslev katedralskole i 1948, i 1957 ble han cand.jur. etter studier ved Aarhus Universitet og Københavns Universitet. Samme år ble han sakførerfullmektig i København, og i 1960 startet han sin egen advokatforretning i hovedstaden. Han hadde etterhvert også møterett for Højesteret. Schlüter ble senere engasjert i politikken på heltid, men var styremedlem i endel privateide selskaper.
Han ble i 1963 gift første gang med Majken Steen-Andersen (født 1934), men ekteskapet ble oppløst. I 1979 giftet han seg med jurist og adjunkt Lisbeth Povelsen (1944–1988), som døde knapt 44 år gammel av kreft som statsministerfrue. Siden 1989 har han vært gift med ballettdanser Anne Marie Vessel Schlüter (født 1949).
Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Ungdomspolitikk og Folketinget[rediger | rediger kilde]
Schlüter ble tidlig involvert i politisk arbeid, og som gymnasiast var han formann i Haderslev Konservativ Ungdom. Videre var han formann i Konservativ Ungdom og medlem av Konservative Folkepartis hovedstyre 1952–1955, medlem av ungdomkommisjonen og dens forretningsutvalg i 1950 samt delegat til World Associations of Youths verdenskongresser i 1951 og 1954. Som 24-åring ble han i 1953 nominert som konservativ kandidat til Folketinget fra Sønderjylland. Schlüter deltok i Junior Chambers internasjonale arbeid, deriblant som formann i Junior Chamber Denmark i 1961 og visepresident i Junior Chamber International i 1962.
I perioden 1964–1966 ble han valgt til Folketinget fra Sønderjyllands amtkrets, etter å ha blitt nominert fra Haderslev og Augustenborg kretser. I årene 1966–1994 var han valgt fra Københavns amtskrets, etter å ha blitt nominert fra Gladsaxe krets fra 1966 og Lyngby krets fra 1975.
I årene som fulgte hadde han verv som delegat til FNs generalforsamling i 1965, formann i Dansk Samråd for Forenede Nationer 1966–1968, medlem av det utenrikspolitiske utvalg, av radiorådet og dettes programutvalg i 1968, medlem av Europarådet 1971–1974, leder av Danmarks delegasjon til Nordisk råd samt medlem av Nordisk råds presidium 1978–1979. I 1966 var han kandidat til vervet som borgermester i Gladsaxe kommune, som utfordrer til den sittende Erhard Jakobsen, men til tross for konservativ fremgang ble Jakobsen sittende med støtte fra Socialistisk Folkeparti. Schlüter var imidlertid viseborgermester i kommunen frem til 1971.
I begynnelsen av 1970-årene ble Konservative Folkeparti svekket av en intern maktkamp om partiets ledelse og politikk; fremst i spliden stod formann Erik Haunstrup Clemmensen og politisk leder Erik Ninn-Hansen.[1] Ved folketingsvalgene i 1973 og 1975 gikk partiet tilbake med henholdsvis 15 og 6 mandater (til henholdsvis 16 og 10 mandater) og nådde et historisk bunnivå med 5,5 % av stemmene i 1975. Våren 1974 ble striden avsluttet med at hovedpersonene avtalte å forlate sine verv. Schlüter, som igjen hadde vært medlem av hovedstyret siden 1971, overtok begge verv og forble i dem inntil 1993, med unntak av avløsningen som partiformann ved Ib Stetter i perioden 1977–1981. Konservative Folkeparti var sterke tilhengere av dansk EF-medlemskap i 1973 og var særlig opptatt av den økonomiske krisen som rammet Danmark i 1970-årene.[1]
Statsminister[rediger | rediger kilde]
.jpg)
I 1981 innkasserte de ikke-sosialistiske partiene svært oppløftende resultater, for Konservative Folkepartis vedkommende med 14,5 % av stemmene og 26 mandater. Schlüter dannet regjering sammen med Venstre, Centrum-Demokraterne og Kristeligt Folkeparti i 1982. I 1984 gjorde partiet sitt hittil beste valg med 23,4 % av stemmene og 42 mandater. I Schlüters regjeringstid sank arbeidsledigheten frem til 1988, handels- og betalingsbalansen ble bedret, mens rentene og inflasjonen ble halvert og stabilisert.[2] I 1991 ble det også gjennomført en generell senking av inntektsskatten. Den økonomiske politikken ble preget av mange kompromisser, ettersom Schlüter styrte gjennom en nesten sammenhengende parlamentarisk krise.[2] I ettertid blir Schlüter husket for sin pragmatiske orientering, i denne forbindelse også for uttalelsen om at «ideologi er noget bras.»[3]
Fra 1984 sank regjeringspartienes oppslutning ved hvert valg, og i 1988 fortsatte Schlüter som statsminister for en regjering utgått av Det Konservative Folkeparti, Venstre og Radikale Venstre. Etter valget i 1990 trakk Radikale Venstre seg ut, men regjeringen fortsatte som en topartiregjering frem til den gikk av i 1993 på grunn av høyesterettsdommer Mogens Hornslets rapport om tamilsaken. Schlüter var da den lengstsittende danske statsminister siden Thorvald Stauning. Tidligere justisminister Erik Ninn-Hansen ble i riksrett i 1995 funnet skyldig i en ulovlig stans i familiegjenforeninger for tamiler i årene 1987–1989.[2] Også senere justisminister H.P. Clausen og statsminister Schlüter ble kritisert for å ha gitt Folketinget villedende og uriktige opplysninger.[2]
Senere politisk virke[rediger | rediger kilde]
Etter regjeringens avgang i 1993 valgte Schlüter også å trekke seg som politisk leder og formann i Konservative Folkeparti. Året etter utløp mandatperioden i Folketinget, hvor han ikke søkte gjenvalg, og han ble istedet valgt til Europaparlamentet med et rekordhøyt stemmetall sommeren 1994. Han var visepresident i parlamentet frem til 1997, og i 1999 gav han seg også her.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Schlüter har blitt tildelt storkors av Dannebrogordenen. Han er ellers ridder av den svenske Nordstjerneordenen og ble i 1991 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Historie 1961–1980» (dansk). Konservative Folkeparti.
- ^ a b c d «Danmark – politisk utvikling etter 1980». Store norske leksikon (norsk).
- ^ Niels Kølle (22. juni 2009). «Er ideologi stadig noget bras». Dagbladet Information (dansk).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Schlüter, Poul (1999). Sikken et liv (dansk). Aschehoug. ISBN 87-11-11511-4.
- Strand, Kurt (2011). Poul Schlüter (dansk). People's Press. ISBN 87-7108-352-9.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Poul Schlüter – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- «Poul Schlüter». Dansk Biografisk Leksikon (dansk).
- «Poul Schlüter» (engelsk). Europaparlamentet.
|
|||||||
|
||||||||||||||
|
