Poul Schlüter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Poul Schlüter
Poul Schluter portrait 2005.jpg
Født3. apr. 1929[1][2]Rediger på Wikidata
TønderRediger på Wikidata
Død27. mai 2021[3]Rediger på Wikidata (92 år)
FrederiksbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns Universitet, Aarhus UniversitetRediger på Wikidata
Ektefelle Lisbeth Schlüter (19791988)[4], Anne Marie Vessel Schlüter (19892021)Rediger på Wikidata
Parti Det Konservative FolkepartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Gravlagt Frederiksberg Ældre KirkegårdRediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
Nordstjerneordenen, Robert Schuman-medaljen (1999), Nersornaat, Æreshåndværker (1992), Dannebrogordenen, Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Terra Mariana-korsets orden, Oranje-Nassau-ordenen, storkorset av Infante Dom Henriks orden[5], Finlands hvite roses orden, Eikekroneordenen, Den hvite elefants orden, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenesterRediger på Wikidata
Europaparlamentsmedlem
19. juli 1994–19. juli 1999
ValgkretsDanmark
Danmarks statsminister
10. september 1982–25. januar 1993
RegjeringSchlüter I, II, III og IV
ForgjengerAnker Jørgensen
EtterfølgerPoul Nyrup Rasmussen
Det Konservative Folkepartis leder
29. januar 1974–25. januar 1993
ForgjengerErik Ninn-Hansen
EtterfølgerHenning Dyremose
Folketingsmedlem
21. september 1971–20. september 1994
ValgkretsKøbenhavns amtskrets[6]
22. september 1964–21. september 1971.
ValgkretsHaderslev med flere amters amtskrets (Sønderjylland)[6]

Poul Holmskov Schlüter (født 3. april 1929 i Tønder i Sønderjylland, død 27. mai 2021)[7][8] var en dansk politiker. Han var den ledende konservative politiker i Danmark fra 1970- til 1990-årene, og som Danmarks statsminister fra 1982 til 1993 var han blant landets lengst sittende regjeringssjefer. Poul Schlüter er den eneste konservative statsminister etter systemskiftet.

Schlüters regjeringsperiode forbindes med økonomisk vekst, men også vanskelige samarbeidsforhold i Folketinget. Schlüters borgerlige «firkløverregjering» førte en offentlig sparepolitikk for å redusere utenlandsgjelden og statsunderskuddet. Hjulpet av en internasjonal høykonjunktur klarte regjeringens såkalte gjenopprettingspolitikk å redusere arbeidsledigheten, forbedre handels- og betalingsbalansen, og stabilisere rentene og inflasjonen. Han klarte også å bryte opp den såkalte fotnotepolitikken, der Danmark tok avstand fra beslutninger i NATO. Schlüter var en pragmatiker, en slagferdig debattant og en dyktig taktiker, både innad i regjeringen og i møte med opposisjonen. Han gikk av som følge av den såkalte tamil-saken.

Schlüter forlot i 1994 sin plass i Folketinget, hvor han hadde sittet siden 1964. Han lot seg i stedet velge til medlem av Europaparlamentet med et rekordhøyt stemmetall. Han søkte ikke gjenvalg i 1999.

Familie, utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i et dansksinnet hjem i Tønder og Haderslev i Sønderjylland. Foreldrene var Johannes Schlüter (1899–1965) og Else Holmskov (1904–2002), som drev grossist- og butikkhandel i sjokolade og sukkervarer.

Han gikk katedralskolen i Haderslev og studerte deretter jus ved Aarhus Universitet og Københavns Universitet. I 1957 ble han advokatfullmektig i København, og i 1960 åpnet han sin egen advokatforretning. Han fikk også møterett for Højesteret.[6]

Han giftet seg første gang i 1963 med Majken Steen-Andersen. De fikk tre barn, men paret gikk fra hverandre i 1978. I 1979 giftet han seg med gymnaslærer Lisbeth Povelsen, som i 1988 døde av kreft. I 1989 giftet han seg på nytt med tidligere ballettdanser og instruktør Anne Marie Vessel.[9]

Han bodde i mange år på Frederiksberg.[9]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Ungdomspolitikk og Folketinget[rediger | rediger kilde]

Schlüter ble tidlig involvert i politisk arbeid, og som gymnasiast var han formann i Haderslev Konservativ Ungdom. Videre var han formann i Konservativ Ungdom og medlem av Konservative Folkepartis hovedstyre 1952–1955, medlem av ungdomkommisjonen og dens forretningsutvalg i 1950 samt delegat til World Associations of Youths verdenskongresser i 1951 og 1954. Som 24-åring ble han i 1953 nominert som konservativ kandidat til Folketinget fra Sønderjylland. Schlüter deltok i Junior Chambers internasjonale arbeid, deriblant som formann i Junior Chamber Denmark i 1961 og visepresident i Junior Chamber International i 1962.

Fra 1964 til 1971 var han valgt til Folketinget fra den sønderjyske storkretsen, som offisielt het Haderslev med flere amters amtskrets. Fra 1971 til 1994 var han valgt fra Københavns amtskrets.[6]

I årene som fulgte hadde han verv som delegat til FNs generalforsamling i 1965, formann i Dansk Samråd for Forenede Nationer 1966–1968, medlem av det utenrikspolitiske utvalg, av radiorådet og dettes programutvalg i 1968, medlem av Europarådet 1971–1974, leder av Danmarks delegasjon til Nordisk råd samt medlem av Nordisk råds presidium 1978–1979. I 1966 var han kandidat til vervet som borgermester i Gladsaxe kommune, som utfordrer til den sittende Erhard Jakobsen, men til tross for konservativ fremgang ble Jakobsen sittende med støtte fra Socialistisk Folkeparti. Schlüter var imidlertid viseborgermester i kommunen frem til 1971.

I begynnelsen av 1970-årene ble Konservative Folkeparti svekket av en intern maktkamp om partiets ledelse og politikk; fremst i spliden stod formann Erik Haunstrup Clemmensen og politisk leder Erik Ninn-Hansen.[10] Ved folketingsvalgene i 1973 og 1975 gikk partiet tilbake med henholdsvis 15 og 6 mandater (til henholdsvis 16 og 10 mandater) og nådde et historisk bunnivå med 5,5 % av stemmene i 1975. Våren 1974 ble striden avsluttet med at hovedpersonene avtalte å forlate sine verv. Schlüter, som igjen hadde vært medlem av hovedstyret siden 1971, overtok begge verv og forble i dem inntil 1993, med unntak av avløsningen som partiformann ved Ib Stetter i perioden 1977–1981. Konservative Folkeparti var sterke tilhengere av dansk EF-medlemskap i 1973 og var særlig opptatt av den økonomiske krisen som rammet Danmark i 1970-årene.[10]

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Schlüter med kolleger i Verdens økonomiske forum i 1983.
Schlüter på besøk i USA i 1982.

I 1981 innkasserte de ikke-sosialistiske partiene svært oppløftende resultater, for Konservative Folkepartis vedkommende med 14,5 % av stemmene og 26 mandater. Schlüter dannet regjering sammen med Venstre, Centrum-Demokraterne og Kristeligt Folkeparti i 1982. I 1984 gjorde partiet sitt hittil beste valg med 23,4 % av stemmene og 42 mandater. I Schlüters regjeringstid sank arbeidsledigheten frem til 1988, handels- og betalingsbalansen ble bedret, mens rentene og inflasjonen ble halvert og stabilisert.[11] I 1991 ble det også gjennomført en generell senking av inntektsskatten. Den økonomiske politikken ble preget av mange kompromisser, ettersom Schlüter styrte gjennom en nesten sammenhengende parlamentarisk krise.[11] I ettertid blir Schlüter husket for sin pragmatiske orientering, i denne forbindelse også for uttalelsen om at «ideologi er noget bras.»[12]

Fra 1984 sank regjeringspartienes oppslutning ved hvert valg, og i 1988 fortsatte Schlüter som statsminister for en regjering utgått av Det Konservative Folkeparti, Venstre og Radikale Venstre. Etter valget i 1990 trakk Radikale Venstre seg ut, men regjeringen fortsatte som en topartiregjering frem til den gikk av i 1993 på grunn av høyesterettsdommer Mogens Hornslets rapport om tamilsaken. Schlüter var da den lengstsittende danske statsminister siden Thorvald Stauning. Tidligere justisminister Erik Ninn-Hansen ble i riksrett i 1995 funnet skyldig i en ulovlig stans i familiegjenforeninger for tamiler i årene 1987–1989.[11] Også senere justisminister H.P. Clausen og statsminister Schlüter ble kritisert for å ha gitt Folketinget villedende og uriktige opplysninger.[11]

Senere politisk virke[rediger | rediger kilde]

Etter regjeringens avgang i 1993 valgte Schlüter også å trekke seg som politisk leder og formann i Konservative Folkeparti. Året etter utløp mandatperioden i Folketinget, hvor han ikke søkte gjenvalg, og han ble i stedet valgt til Europaparlamentet med et rekordhøyt stemmetall sommeren 1994. Han var visepresident i parlamentet frem til 1997, og i 1999 gav han seg også her.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Schlüter har blitt tildelt storkors av Dannebrogordenen. Han er ellers ridder av den svenske Nordstjerneordenen og ble i 1991 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016736, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Poul_Schlüter[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ DR, «Danmarks tidligere statsminister Poul Schlüter er død», besøkt 28. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gravsted.dk, gravsted.dk ID lisbethschluter, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d «Poul Schlüter (KF)» (dansk). Folketinget. Besøkt 29. mai 2021. 
  7. ^ Knudsen, Af Tim (28. mai 2021). «Poul Schlüter er død: Han var ikke så konservativ, at det gjorde noget». Kristeligt Dagblad (dansk). Besøkt 29. mai 2021. 
  8. ^ «Tidligere statsminister Poul Schlüter er død – 92 år». Berlingske.dk (dansk). 28. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021. 
  9. ^ a b Lyall, Tyson W. og Nielsen, Jakob. «Den ubesejrede statsminister» (dansk). Altinget. Besøkt 30. mai 2021. 
  10. ^ a b «Historie 1961–1980» (dansk). Konservative Folkeparti. Arkivert fra originalen 14. mars 2011. 
  11. ^ a b c d «Danmark – politisk utvikling etter 1980». Store norske leksikon (norsk). 
  12. ^ Niels Kølle (22. juni 2009). «Er ideologi stadig noget bras». Dagbladet Information (dansk). 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]