Gerardus 't Hooft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gerard 't Hooft
Gerard 't Hooft
November 2008
Født 5. juli 1946 (67 år)
Den Helder, Nederland
Nasjonalitet Nederlandsk
Institusjoner Universitetet i Utrecht
Alma mater Universitetet i Utrecht
Fagfelt Teoretisk fysikk
Akademisk veileder Martinus J. G. Veltman
Kjent for Kvantefeltteori
Kvantegravitasjon
Priser og utmerkelser Wolfprisen (1981)
Lorentzmedaljen (1986)
Franklinmedaljen (1995)
Nobelprisen i fysikk (1999)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1999

Gerardus 't Hooft (født 5. juli 1946 i Den Helder) er en nederlandsk fysiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1999 for hans avgjørende bidrag innen kvantestrukturen og teorien for elektrosvak vekselvirkning i fysikken. Han delte prisen med landsmannen Martinus J.G. Veltman, som også var hans doktorgradveileder.

't Hooft tok en doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Utrecht i 1972 og har vært professor ved dette universitetet siden 1977. Han har vært representant for det nederlandske vitenskapsakademiet siden 1982.

't Hooft og Veltman utviklet de matematiske grunnene for den såkalte Standardmodellen for elementærpartikler som beskriver og grupperer alle kjente slike partikler. Gjennom deres arbeid kan partiklers egenskaper beregnes og forutsies på en bedre måte. Mer spesifikt utviklet de en metode for å demonstrere at gaugeteorier med spontant symmetribrudd er renormerbare. Det viktigste eksempelet fra en slik teori er teorien for den svake vekselvirkningen som ble fremmet av Sheldon Glashow, Steven Weinberg og Abdus Salam. Dette beviset var det avgjørende steget som ledet til at Standardmodellen ble akseptert blant de allmenne fysikerne.

Han har også fått Lorentzmedaljen (i 1986) og Wolfprisen (i 1981).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Gerardus 't Hooft – bilder, video eller lyd