Kvantfeltteorien kombinerer den spesielle relativitetsteorien med kvantemekanikken, ved å tillate skapning og tilintetgjøring av partikler, dvs. overganger mellom materie (med masse) og energi. Partiklene beskrives som ladning av felter, og krefter mellom partikler beskrives som utveksling av virtuelle partikler (virtuelle vekselvirkningsbosoner). Dette visualiseres ofte med Feynman-diagram, en beskrivningsmåte som ble oppfunnet av Richard Feynman.
Partikkelfysikkensstandardmodell er en spesiell type kvantefeltteori – en såkalt gaugeteori – som beskriver den fundamentale strukturen hos materien og dens vekselvirkninger. Anvendelse av kvantefeltteori på elektromagnetiske felt leder til kvanteelektrodynamikk (QED, quantum electrodynamics) som også anvendes innen atomfysikk. Moderne kondenserte fasers fysikk bruker kvantefeltteori for å beskrive egenskaper, for eksempel for superledere. Innenfor kosmologi brukes kvantefeltteori for å beskrive engenskapene til det tidlige universet, for eksempel inflasjonsfasen.
Michael E. Peskin och Daniel V. Schroeder, An Introduction to Quantum Field Theory (Westview Press, 1995) ISBN 0-201-50397-2
Lewis H. Ryder, Quantum Field Theory (Cambridge University Press, 1985), ISBN 0-521-33859-X
Steven Weinberg, The Quantum Theory of Fields (Cambridge University Press, 1995-2000). Tre volymer: Vol. 1: Foundations (1995). Vol. 2: Modern Applications (1996). Vol. 3: Supersymmetry (2000).
Anthony Zee, Quantum Field Theory in a Nutshell (Princeton University Press, 2003) ISBN 0-691-01019-6
