Kvantefeltteori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk
Atom

Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikkfelter. Kvantefeltteori er basisen for store deler av moderne teoretisk fysikk, spesielt innen partikkelfysikk. Den ble utviklet blant annet av Paul Dirac, Vladimir Fock, Wolfgang Pauli, Sin-Itiro Tomonaga, Julian Schwinger, Richard Feynman og Freeman Dyson.

Kvantfeltteorien kombinerer den spesielle relativitetsteorien med kvantemekanikken, ved å tillate skapning og tilintetgjøring av partikler, dvs. overganger mellom materie (med masse) og energi. Partiklene beskrives som ladning av felter, og krefter mellom partikler beskrives som utveksling av virtuelle partikler (virtuelle vekselvirkningsbosoner). Dette visualiseres ofte med Feynmandiagram, en beskrivningsmåte som ble oppfunnet av Richard Feynman.

Partikkelfysikkens standardmodell er en spesiell type kvantefeltteori – en såkalt gaugeteori – som beskriver den fundamentale strukturen hos materien og dens vekselvirkninger. Anvendelse av kvantefeltteori på elektromagnetiske felt leder til kvanteelektrodynamikk (QED, quantum electrodynamics) som også anvendes innen atomfysikk. Moderne kondenserte fasers fysikk bruker kvantefeltteori for å beskrive egenskaper, for eksempel for superledere. Innenfor kosmologi brukes kvantefeltteori for å beskrive engenskapene til det tidlige universet, for eksempel inflasjonsfasen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Luis Alvarez-Gaume och Miguel A. Vazquez-Mozo, Introductory Lectures on Quantum Field Theory.
  • Michael E. Peskin och Daniel V. Schroeder, An Introduction to Quantum Field Theory (Westview Press, 1995) ISBN 0-201-50397-2
  • Lewis H. Ryder, Quantum Field Theory (Cambridge University Press, 1985), ISBN 0-521-33859-X
  • Steven Weinberg, The Quantum Theory of Fields (Cambridge University Press, 1995-2000). Tre volymer: Vol. 1: Foundations (1995). Vol. 2: Modern Applications (1996). Vol. 3: Supersymmetry (2000).
  • Anthony Zee, Quantum Field Theory in a Nutshell (Princeton University Press, 2003) ISBN 0-691-01019-6