Pierre-Gilles de Gennes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pierre-Gilles de Gennes
Pierre-Gilles Rice University.jpg
Pierre-Gilles de Gennes
Født24. oktober 1932[1][2][3][4]
Paris[5]
Død18. mai 2007[1][2][3][4] (74 år)
Orsay[6]
Gravlagt Cimetière de Montrouge
Barn Claire Wyart
Utdannet ved Lycée Henri IV, École normale supérieure, Lycée Saint-Louis
Doktorgradsveileder Charles Kittel
Beskjeftigelse Fysiker
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society, Det franske vitenskapsakademiet, National Academy of Sciences, Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Australian Academy of Science, Academia Brasileira de Ciências, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1991)
Lorentzmedaljen (1990)
Wolfprisen (1990)
InstitusjonerESPCI
Collège de France
Paris-Sud 11 University
Fagfeltfysikk
ForskningKondenserte mediers fysikk, myke materialer
Doktorgrads-
studenter
Bernard Cabane, Françoise Brochard-Wyart

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1991

Pierre-Gilles de Gennes (født 24. oktober 1932 i Paris i Frankrike, død 18. mai 2007 i Orsay) var en fransk fysiker og nobelprismottager i fysikk. Han arbeidet hovedsakelig med nøytronspredning og magnetisme.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han studerte ved École normale supérieure etter å ha fått hjemmeundervisning i 12 år.[trenger referanse] Etter studiene jobbet han som forskningsingeniør ved Commissariat à l'Energie Atomique. I 1959 besøkte han som postdoktor University of California, Berkeley.[13] Deretter tilbrakte han de neste 27 månedene i den franske marinen. I 1961 fikk han arbeid i Orsay. I 1968 begynte han å studere flytende krystaller.

Han var direktør ved École Supérieure de Physique et de Chimie Industrielles de la Ville de Paris (ESPCI) fra 1976 til 2002.

Han ble tildelt Wolf-prisen i 1989 og Lorentzmedaljen i 1990. I 1991 fikk han Nobelprisen i fysikk «for discovering that methods developed for studying order phenomena in simple systems can be generalized to more complex forms of matter, in particular to liquid crystals and polymers.»[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]