Johannes Georg Bednorz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Georg Bednorz
Georg Bednorz speaking at the groundbreaking of the new IBM and ETH Zurich Nanotech Exploratory Technology Lab.jpg
Født16. mai 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Neuenkirchen[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse FysikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Eidgenössische Technische Hochschule ZürichRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Karl Alexander MüllerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av National Academy of Sciences (2018–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
15 oppføringer
IBM Fellow, stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1988), Nobelprisen i fysikk (1987)[6][7], Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987), Fritz London minnepris (1987), Dannie Heineman Prize (1987), Klung Wilhelmy Science Award (1987), Marcel Benoist-prisen (1986), Fellow of the American Physical Society, æresdoktor ved Universitetet i Münster (2018), æresdoktor ved universitetet i Salzburg, honorary doctor of the University of Regensburg, æresdoktor ved Statsuniversitetet i Tbilisi, Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2020)[8], James C. McGroddy Prize for New Materials (1988)[9]Rediger på Wikidata
ArbeidsstedIBMRediger på Wikidata
FagfeltFysikk
Kjent forSuperlederRediger på Wikidata

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1987

Johannes Georg Bednorz (født 16. mai 1950 i Neuenkirchen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk fysiker og nobelpris­vinner. Bednorz mottok Nobelprisen i fysikk i 1987 sammen med Karl Alexander Müller for gjennombrudd i oppdagelsen av superledning i keramiske materialer.

I 1968 startet Bednorz sine studier i mineralogi ved Universitetet i Münster. Etter å ha jobbet en stund ved IBMs laboratorium i Zürich, startet han på sin filosofiske doktorgrad ved ETH Zürich, veiledet av professor Heini Gränicher og Karl Alexander Müller (som var professor ved ETH Zürich i tillegg til å jobbe for IBM).

I 1982 flyttet han tilbake til IBMs laboratorium i Zürich. Der deltok han i Müllers forskning på superledning.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som J. Georg Bednorz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-Georg-Bednorz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018363, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 11554[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bednorz-johannes-georg[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nobelstiftelsen, «J. Georg Bednorz; Facts», publisert i nobelprize.org, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize amounts», publisert i nobelprize.org, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 1987», publisert i nobelprize.org, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.land.nrw, besøkt 8. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ J. G. Bednorz and K. A. Müller (1986). «Possible high Tc superconductivity in the Ba−La−Cu−O system». Z. Physik, B. 64 (1): 189–193. Bibcode:1986ZPhyB..64..189B. doi:10.1007/BF01303701. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]