Karl Alexander Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Alexander Müller
Karl Alexander Mueller.jpg
Alex Müller i 2001.
Født 20. april 1927 (88 år)
Basel, Sveits
Yrke fysiker
Statsborger i Sveits
Medlem av Det saksiske vitenskapsakademiet
National Academy of Sciences
Polska Akademia Nauk
Utmerkelse Q45924, Nobelprisen i fysikk, Robert-Wichard-Pohl-prisen
Alma mater ETH Zürich
Institusjoner IBM Research
Universität Zurich
Battelle Memorial Institute
Kjent for Høytemperatur-superleder

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1987

Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel) er en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987, sammen med Johannes Georg Bednorz, «for deres oppdagelse av et superledende oksid i keramisk materiale».

Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zurich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksidforbindelsers varmeledningsegenskaper.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • (med J.G. Bednorz): Possible High Tc Superconductivity in the Ba-La-Cu-O System. In: Zeitschrift für Physik. B: Condensed matter bind 64 (1986) s. 189–193. ISSN 0722-3277. (Volltext).
  • Paramagnetische Resonanz von Fe3+ in SrTiO3 Einkristallen. Diss. ETH Zürich 1958. (Abstract).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Karl Alexander Müller – bilder, video eller lyd