Karl Alexander Müller
| Karl Alexander Müller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. apr. 1927[1][2][3][4] Basel | ||
| Død | 9. jan. 2023[5][6] (95 år) Zürich[7] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Medlem av | Det saksiske vitenskapsakademiet (1988–) (korresponderende medlem) National Academy of Sciences (1989–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det polske vitenskapsakademi Det russiske vitenskapsakademi Slovenias akademi for vitenskap og kunst | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
IBM Fellow
Nobelprisen i fysikk (1987) (sammen med: Johannes Georg Bednorz)[8][9] Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987) (sammen med: Johannes Georg Bednorz) Wilhelm-Exner-medaljen (1987) Fritz London minnepris (1987) Dannie Heineman Prize (1987) Marcel Benoist-prisen (1986) Æresdoktor ved universitetet i Leipzig Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Æresdoktor ved Universitetet i Genève Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1989) Æresdoktor ved Ruhr-Universität Bochum Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Honorary doctorate from the Technical University of Munich Æresdoktor ved universitetet i Gent Honorary doctor of the University of Regensburg James C. McGroddy Prize for New Materials (1988)[10] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Zürich IBM Research – Zurich | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Johannes Georg Bednorz | ||
| Kjent for | Superleder | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1987 |
Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel, død 9. januar 2023) var en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987 sammen med Johannes Georg Bednorz for oppdagelsen av et superledende oksid i keramisk materiale.
Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zürich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksidforbindelsers varmeledningsegenskaper.
I 1992 ble han kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Verk[rediger | rediger kilde]
- (med J.G. Bednorz): Possible High Tc Superconductivity in the Ba-La-Cu-O System. In: Zeitschrift für Physik. B: Condensed matter bind 64 (1986) s. 189–193. ISSN 0722-3277. (Volltext).
- Paramagnetische Resonanz von Fe3+ in SrTiO3 Einkristallen. Diss. ETH Zürich 1958. (Abstract).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Karl Alex Muller, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Alex-Muller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Karl Alex Müller, Munzinger IBA 00000018452, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Karl_Alexander_Müller[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl Alex Müller, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id muller-karl-alex[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lematin.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.swissinfo.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.news.uzh.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1987», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Karl Alexander Müller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nobelprisen i fysikk 1987 hos Nobelprize.org
- (en) Karl Alexander Müller hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1987
- (de) Verk av og om Karl Alexander Müller i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Hugo Keller: «Müller, Karl Alexander» i Historisches Lexikon der Schweiz