Karl Alexander Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Karl Alexander Müller
Karl Alexander Mueller.jpg
Alex Müller i 2001.
Født 20. april 1927
Basel, Sveits
Utdannelse Eidgenössische Technische Hochschule Zürich
Yrke fysiker, universitetslærer
Nasjonalitet Sveits
Medlem av Det saksiske vitenskapsakademiet
National Academy of Sciences
Polska Akademia Nauk
Utmerkelser IBM Fellow, Nobelprisen i fysikk, Robert-Wichard-Pohl-prisen, Wilhelm-Exner-medaljen, Fritz London minnepris
Alma mater ETH Zürich
Institusjoner IBM Research
Universität Zürich
Battelle Memorial Institute
Kjent for Høytemperatur-superleder

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1987

Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel) er en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987, sammen med Johannes Georg Bednorz, «for deres oppdagelse av et superledende oksid i keramisk materiale».

Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zürich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksidforbindelsers varmeledningsegenskaper.

I 1992 ble han kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Verk[rediger | rediger kilde]

  • (med J.G. Bednorz): Possible High Tc Superconductivity in the Ba-La-Cu-O System. In: Zeitschrift für Physik. B: Condensed matter bind 64 (1986) s. 189–193. ISSN 0722-3277. (Volltext).
  • Paramagnetische Resonanz von Fe3+ in SrTiO3 Einkristallen. Diss. ETH Zürich 1958. (Abstract).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]