Karl Alexander Müller
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Karl Alexander Müller | |||
|---|---|---|---|
 Alex Müller i 2001. | |||
| Født | 20. april 1927[1][2][3][4] (94 år)Basel, Sveits | ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich |
||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer |
||
| Nasjonalitet | Sveits |
||
| Medlem av | Det saksiske vitenskapsakademiet (1988–), National Academy of Sciences (1989–), Det polske vitenskapsakademi, Det russiske vitenskapsakademi, Slovenias akademi for vitenskap og kunst |
||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
IBM Fellow, Nobelprisen i fysikk (1987)[5][6], Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987), Wilhelm-Exner-medaljen (1987), Fritz London minnepris (1987), Dannie Heineman Prize (1987), Marcel Benoist-prisen (1986), æresdoktor ved universitetet i Leipzig, æresdoktor ved universitetet i Salzburg, æresdoktor ved Universitetet i Genève, Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1989), æresdoktor ved Ruhr-Universität Bochum, æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Honorary doctorate from the Technical University of Munich, æresdoktor ved universitetet i Gent, honorary doctor of the University of Regensburg
|
||
| Institusjoner | IBM Research Universität Zürich Battelle Memorial Institute | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Kjent for | Høytemperatur-superleder | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1987 |
Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel) er en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987, sammen med Johannes Georg Bednorz, «for deres oppdagelse av et superledende oksid i keramisk materiale».
Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zürich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksidforbindelsers varmeledningsegenskaper.
I 1992 ble han kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Verk[rediger | rediger kilde]
- (med J.G. Bednorz): Possible High Tc Superconductivity in the Ba-La-Cu-O System. In: Zeitschrift für Physik. B: Condensed matter bind 64 (1986) s. 189–193. ISSN 0722-3277. (Volltext).
- Paramagnetische Resonanz von Fe3+ in SrTiO3 Einkristallen. Diss. ETH Zürich 1958. (Abstract).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Karl Alex Muller, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Alex-Muller, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Karl_Alexander_Müller
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl Alex Müller, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id muller-karl-alex
- ^ Munzinger-Archiv, oppført som Karl Alex Müller, Munzinger IBA 00000018452, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1987», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Karl Alexander Müller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nobelprisen i fysikk 1987 hos Nobelprize.org
- (en) Karl Alexander Müller hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1987
- (de) Verk av og om Karl Alexander Müller i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Hugo Keller: «Müller, Karl Alexander» i Historisches Lexikon der Schweiz