Karl Alexander Müller
Utseende
| Karl Alexander Müller | |||
|---|---|---|---|
Alex Müller, 2001 (svensk) | |||
| Født | 20. apr. 1927[1][2][3][4] Basel | ||
| Død | 9. jan. 2023[2][5][6] Zürich[7] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
| Doktorgrads- veileder | Georg Busch[8] | ||
| Nasjonalitet | sveitsisk | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 21 oppføringer
IBM Fellow (1982)[12]
Æresdoktor ved universitetet i Leipzig Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Æresdoktor ved Universitetet i Genève Æresdoktor ved Ruhr-Universität Bochum Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Honorary doctorate from the Technical University of Munich Æresdoktor ved universitetet i Gent Honorary doctor of the University of Regensburg Marcel Benoist-prisen (1986)[13] Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987; sammen med: Johannes Georg Bednorz)[14] Nobelprisen i fysikk (1987; sammen med: Johannes Georg Bednorz)[15][16] Dannie Heineman-prisen (1987) Wilhelm-Exner-medaljen (1987)[17] Fritz London minnepris (1987)[18] James C. McGroddy Prize for New Materials (1988)[19] EPS Europhysics Prize (1988)[20] Honorary doctorate from the University of Nice-Sophia Antipolis (1988)[21] Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1989) Honorary doctorate of the University of Metz (1994)[22] Fellow of the American Physical Society (1980)[23] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Zürich IBM Research – Zurich | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Johannes Georg Bednorz | ||
| Kjent for | Superledning[24] | ||
Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel, død 9. januar 2023) var en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987 sammen med Johannes Georg Bednorz for oppdagelsen av et superledende oksid i keramisk materiale.
Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zürich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksidforbindelsers varmeledningsegenskaper.
I 1992 ble han kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Verk
[rediger | rediger kilde]- (med J.G. Bednorz): Possible High Tc Superconductivity in the Ba-La-Cu-O System. In: Zeitschrift für Physik. B: Condensed matter bind 64 (1986) s. 189–193. ISSN 0722-3277. (Volltext).
- Paramagnetische Resonanz von Fe3+ in SrTiO3 Einkristallen. Diss. ETH Zürich 1958. (Abstract).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Karl Alex Muller, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Alex-Muller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Find a Grave, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Munzinger Personen, oppført som Karl Alex Müller, Munzinger IBA 00000018452, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Karl_Alexander_Müller[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.lematin.ch[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.swissinfo.ch[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.news.uzh.ch[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Paramagnetische Resonanz von Fe-3+ in SrTiO-3 Einkristallen», verkets språk tysk, besøkt 15. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «K. Alex Müller – NAS», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Мюллер Карл Алекс. | ИС АРАН», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «http://www.sazu.si/en/members/karl-alexander-muller», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «IBM Impact: Fellows», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Past laureates – Marcel Benoist Foundation», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Preisträgerinnen und Preisträger», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1987», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.wilhelmexner.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ iupap.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.eps.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Journal officiel de la République française, side(r) 13916, utgitt 5. november 1988[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ↑ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ K. Alex Müller, Innovator in Ceramic Superconductors, Dies at 95[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Karl Alexander Müller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nobelprisen i fysikk 1987 hos Nobelprize.org
- (en) Karl Alexander Müller hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1987
- (de) Verk av og om Karl Alexander Müller i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Hugo Keller: «Müller, Karl Alexander» i Historisches Lexikon der Schweiz
