Hopp til innhold

Karl Alexander Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Alexander Müller
Alex Müller, 2001 (svensk)
Født20. apr. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Basel
Død9. jan. 2023[2][5][6]Rediger på Wikidata (95 år)
Zürich[7]
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedEidgenössische Technische Hochschule Zürich
Doktorgrads-
veileder
Georg Busch[8]
Nasjonalitetsveitsisk
Medlem av
Utmerkelser
21 oppføringer
IBM Fellow (1982)[12]
Æresdoktor ved universitetet i Leipzig
Æresdoktor ved universitetet i Salzburg
Æresdoktor ved Universitetet i Genève
Æresdoktor ved Ruhr-Universität Bochum
Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Honorary doctorate from the Technical University of Munich
Æresdoktor ved universitetet i Gent
Honorary doctor of the University of Regensburg
Marcel Benoist-prisen (1986)[13]
Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987; sammen med: Johannes Georg Bednorz)[14]
Nobelprisen i fysikk (1987; sammen med: Johannes Georg Bednorz)[15][16]
Dannie Heineman-prisen (1987)
Wilhelm-Exner-medaljen (1987)[17]
Fritz London minnepris (1987)[18]
James C. McGroddy Prize for New Materials (1988)[19]
EPS Europhysics Prize (1988)[20]
Honorary doctorate from the University of Nice-Sophia Antipolis (1988)[21]
Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1989)
Honorary doctorate of the University of Metz (1994)[22]
Fellow of the American Physical Society (1980)[23]
ArbeidsstedUniversitetet i Zürich
IBM Research – Zurich
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
studenter
Johannes Georg Bednorz
Kjent forSuperledning[24]

Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel, død 9. januar 2023) var en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987 sammen med Johannes Georg Bednorz for oppdagelsen av et superledende oksid i keramisk materiale.

Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zürich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksid­forbindelsers varme­lednings­egenskaper.

I 1992 ble han kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

  • (med J.G. Bednorz): Possible High Tc Superconductivity in the Ba-La-Cu-O System. In: Zeitschrift für Physik. B: Condensed matter bind 64 (1986) s. 189–193. ISSN 0722-3277. (Volltext).
  • Paramagnetische Resonanz von Fe3+ in SrTiO3 Einkristallen. Diss. ETH Zürich 1958. (Abstract).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Encyclopædia Britannica Online, oppført som Karl Alex Muller, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Alex-Muller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Find a Grave, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. Munzinger Personen, oppført som Karl Alex Müller, Munzinger IBA 00000018452, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Karl_Alexander_Müller[Hentet fra Wikidata]
  5. www.lematin.ch[Hentet fra Wikidata]
  6. www.swissinfo.ch[Hentet fra Wikidata]
  7. www.news.uzh.ch[Hentet fra Wikidata]
  8. «Paramagnetische Resonanz von Fe-3+ in SrTiO-3 Einkristallen», verkets språk tysk, besøkt 15. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  9. «K. Alex Müller – NAS», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  10. «Мюллер Карл Алекс. | ИС АРАН», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  11. «http://www.sazu.si/en/members/karl-alexander-muller», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  12. «IBM Impact: Fellows», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  13. «Past laureates – Marcel Benoist Foundation», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  14. «Preisträgerinnen und Preisträger», besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  15. Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  16. nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1987», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  17. www.wilhelmexner.org[Hentet fra Wikidata]
  18. iupap.org[Hentet fra Wikidata]
  19. www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. www.eps.org[Hentet fra Wikidata]
  21. Journal officiel de la République française, side(r) 13916, utgitt 5. november 1988[Hentet fra Wikidata]
  22. Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  23. arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  24. K. Alex Müller, Innovator in Ceramic Superconductors, Dies at 95[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]