Karl Alexander Müller

Karl Alexander Müller
Alex Müller i 2001.
Født		20. april 1927 (91 år) Basel, Sveits
Utdannet ved		Eidgenössische Technische Hochschule Zürich
Beskjeftigelse		fysiker, universitetslærer
Nasjonalitet		Sveits
Medlem av		Det saksiske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences Polska Akademia Nauk Det russiske vitenskapsakademi Slovenias akademi for vitenskap og kunst
Utmerkelser		7 oppføringer IBM Fellow, Nobelprisen i fysikk (1987), Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987), Wilhelm-Exner-medaljen (1987), Fritz London minnepris (1987), Dannie-Heineman-Preis (1987), Marcel Benoist-prisen (1986)
Institusjoner		IBM Research Universität Zürich Battelle Memorial Institute
Kjent for		Høytemperatur-superleder
Karl Alexander Müller på Commons

Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel) er en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987, sammen med Johannes Georg Bednorz, «for deres oppdagelse av et superledende oksid i keramisk materiale».

Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zürich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksidforbindelsers varmeledningsegenskaper.

Verk[rediger | rediger kilde]

(med J.G. Bednorz): Possible High T_c Superconductivity in the Ba-La-Cu-O System. In: Zeitschrift für Physik. B: Condensed matter bind 64 (1986) s. 189–193. ISSN 0722-3277. (Volltext).
Paramagnetische Resonanz von Fe³⁺ in SrTiO₃ Einkristallen. Diss. ETH Zürich 1958. (Abstract).