Simon van der Meer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Simon van der Meer
Simon van der Meer Nl-HaNa 2.24.01.07 253-8884.jpg
Født 24. november 1925
Haag, Nederland
Død 4. mars 2011 (85 år)
Genève, Sveits
Yrke fysiker, oppfinner
Statsborger i Nederland
Utmerkelse Nobelprisen i fysikk
Alma mater Det tekniske universitetet i Delft
Fagfelt Fysikk
Kjent for Stokastisk kjøling

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1984

Simon van der Meer (født 24. november 1925 i Haag, død 4. mars 2011 i Genève, Sveits) var en nederlandsk fysiker. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1984 sammen med Carlo Rubbia «for deres avgjørende bidrag til det store prosjektet, som førte til oppdagelsen av feltpartiklene W og Z, formidlere av svak vekselvirkning».

Som et av fire barn ble Simon van der Meer født i og voks opp i Haag, Nederland, i en familie hvor begge foreldrene var lærere. Han ble utdannet ved byens gymnasium hvor han var ferdig i 1943 under Tysklands okkupasjon av Nederland. Han studerte teknisk fysikk ved det tekniske universitetet i Delft hvor han fikk en ingeniørgrad i 1952. Etter å ha jobbet med høyspentutstyr for elektronmikroskopi for Philips Research i Eindhoven noen år begynte han i CERN i 1956. Han ble her til sin avgang i 1990.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]