Simon van der Meer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Simon van der Meer
Nobelprijswinnaar Simon van der Meer en echtgenote op Huis ten Bosch met Koningin Beatrix en Prins Claus, Bestanddeelnr 253-8884.jpg
Født24. november 1925
Haag, Nederland
Død4. mars 2011 (85 år)
Genève, Sveits
Beskjeftigelse Fysiker, oppfinnerRediger på Wikidata
Utdannet ved Det tekniske universitetet i Delft, Christelijk Gymnasium SorghvlietRediger på Wikidata
Ektefelle Catharina M. KoopmanRediger på Wikidata
Søsken Gay van der MeerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket NederlandeneRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Academia Europaea (1991–), Koninklijke Nederlandse Akademie van WetenschappenRediger på Wikidata
UtmerkelserNobelprisen i fysikk (1984)
FagfeltFysikk
Kjent forStokastisk kjøling

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1984

Simon van der Meer (født 24. november 1925 i Haag, død 4. mars 2011 i Genève, Sveits) var en nederlandsk fysiker. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1984 sammen med Carlo Rubbia «for deres avgjørende bidrag til det store prosjektet, som førte til oppdagelsen av feltpartiklene W og Z, formidlere av svak vekselvirkning».

Som et av fire barn ble Simon van der Meer født i og voks opp i Haag, Nederland, i en familie hvor begge foreldrene var lærere. Han ble utdannet ved byens gymnasium hvor han var ferdig i 1943 under Tysklands okkupasjon av Nederland. Han studerte teknisk fysikk ved det tekniske universitetet i Delft hvor han fikk en ingeniørgrad i 1952. Etter å ha jobbet med høyspentutstyr for elektronmikroskopi for Philips Research i Eindhoven noen år begynte han i CERN i 1956. Han ble her til sin avgang i 1990.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]