Gerardus ’t Hooft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gerardus ’t Hooft
Gerard 't Hooft.jpg
Gerard 't Hooft, 2008
Født5. juli 1946[1][2]Rediger på Wikidata (75 år)
Den HelderRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Teoretisk fysiker, pedagog, professor, sakprosaforfatter, fysiker, universitetslærer[3][4]Rediger på Wikidata
Akademisk grad DoktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i UtrechtRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Martinus J.G. VeltmanRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket NederlandeneRediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
Det franske vitenskapsakademiet (1995–), National Academy of Sciences (1984–), Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1982–), American Academy of Arts and Sciences, Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique, Det russiske vitenskapsakademi (2019–), Royal Flemish Academy of Belgium for Science and the ArtsRediger på Wikidata
Utmerkelser Wolfprisen (1981)
Lorentzmedaljen (1986)
Franklinmedaljen (1995)
Nobelprisen i fysikk (1999)
ArbeidsstedUniversitetet i Utrecht
FagfeltTeoretisk fysikk
Doktorgrads-
veileder
Martinus J.G. Veltman
Doktorgrads-
studenter
9 oppføringer
Robbert Dijkgraaf, Herman Verlinde, Max Welling, Petrus Jacobus van Baal, Ruud van Damme, Joost Johannes Zegwaard, Anne Theresia Franzen, Sebastian De Haro, Meent van de MeentRediger på Wikidata
Kjent forKvantefeltteori
Kvantegravitasjon

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1999

Gerardus 't Hooft (født 5. juli 1946 i Den Helder) er en nederlandsk fysiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysikk i 1999 for hans avgjørende bidrag innen kvantestrukturen og teorien for elektrosvak vekselvirkning i fysikken. Han delte prisen med landsmannen Martinus J.G. Veltman, som også var hans doktorgradveileder.

't Hooft tok en doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Utrecht i 1972 og har vært professor ved dette universitetet siden 1977. Han har vært representant for det nederlandske vitenskapsakademiet siden 1982.

't Hooft og Veltman utviklet de matematiske grunnene for den såkalte Standardmodellen for elementærpartikler som beskriver og grupperer alle kjente slike partikler. Gjennom deres arbeid kan partiklers egenskaper beregnes og forutsies på en bedre måte. Mer spesifikt utviklet de en metode for å demonstrere at gaugeteorier med spontant symmetribrudd er renormerbare. Det viktigste eksempelet fra en slik teori er teorien for den svake vekselvirkningen som ble fremmet av Sheldon Glashow, Steven Weinberg og Abdus Salam. Dette beviset var det avgjørende steget som ledet til at Standardmodellen ble akseptert blant de allmenne fysikerne.

Han har også fått Lorentz-medaljen (i 1986) og Wolfprisen (i 1981).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nobelprize.org, «Gerardus 't Hooft», verkets språk engelsk, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Gerardus 't Hooft, Munzinger IBA 00000023145, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 2997, besøkt 2. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 2997, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]