Jerome Isaac Friedman

Jerome Isaac Friedman
Født		28. mars 1930 (89 år) Chicago
Utdannet ved		University of Chicago, Stanford University
Doktorgradsveileder		Enrico Fermi
Beskjeftigelse		Fysiker, universitetslærer
Nasjonalitet		USA
Medlem av		National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, American Physical Society, Academia Europaea (2017–)
Utmerkelser		Nobelprisen i fysikk (1990), Panofsky-prisen (1989)
Institusjoner		Massachusetts Institute of Technology
Fagfelt		Fysikk
Kjent for		Eksperimentelle bevis for kvarker
Akademisk grad		ph.d.
Jerome Isaac Friedman på Commons

Nobelprisen i fysikk 1990

Jerome Isaac Friedman (født 28. mars 1930 i Chicago, Cook County, Illinois) er en amerikansk fysiker.

Friedman mottok Nobelprisen i fysikk i 1990, sammen med amerikanerne Richard E. Taylor og Henry Way Kendall, for deres banebrytende undersøkelser om sterkt uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken.

Forkningen som førte til Nobelprisen ble i fellesskap utført ved Stanford Linear Accelerator Center (SLAC) ved Stanford i California. I en rekke eksperimenter mellom 1967 og 1973 brukte de partikkelakseleratorer for å rette en stråle av elektroner med høy energi mot protoner og nøytroner. De fant at den måten elektronene spredtes ved kollisjonene indikerte at både protoner og nøytroner består av små elektrisk ladede partikler. Etter hvert ble det klart at disse partiklene motsvarte kvarkene som hadde blitt foreslått av Murray Gell-Mann og George Zweig i 1964.

Friedman tok doktorgrad ved University of Chicago i 1956. Etter å ha undervist ved Stanford University, hvor han møtte Kendall og Taylor, flyttet han til Massachusetts Institute of Technology (MIT) hvor han ble professor i fysikk i 1983

Eksterne lenker

• (en) Nobelprisen i fysikk 1990 hos Nobelprize.org
• (en) Jerome Isaac Friedman hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1990