John Archibald Wheeler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Archibald Wheeler
John Archibald Wheeler 1985.jpg
Født9. juli 1911[1][2][3][4]
Jacksonville
Død13. april 2008[1][2][5][6] (96 år)
Hightstown
Utdannet ved Johns Hopkins University (–1933), New York University
Doktorgradsveileder Karl Herzfeld (1933)
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Fysiker[7], kjernefysiker, akademiker, faglitterær forfatter, universitetslærer[8], teoretisk fysiker
Nasjonalitet USA
Medlem av Royal Society (1995), American Academy of Arts and Sciences, National Academy of Sciences
Utmerkelser
17 oppføringer
Guggenheim-stipendet, Oersted-medaljen (1983), Niels Bohr-medaljen (1982), Oskar Klein-medaljen (1992)[9], Albert Einstein-medaljen (1988), National Medal of Science (1970), Wolfprisen i fysikk (1996), Albert Einstein Award (1965), Matteucci-medaljen (1993), J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1984), Franklinmedaljen (1969), Marcel Grossmann Award (1989), Richtmyer Memorial Award (1954), Fellow of the American Physical Society, Enrico Fermi-prisen (1968), Einstein Prize (2003)[10], Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerPrinceton University
University of North Carolina at Chapel Hill
Universitetet i Leiden
University of Texas
Universitetet i Leiden
Fagfeltfysikk
Doktorgrads-
studenter
Jacob Bekenstein, Arthur Wightman, Richard Feynman, Hugh Everett III, Kip S. Thorne, Demetrios Christodoulou, Katharine Way, Robert Geroch

John Archibald Wheeler (født 9. juli 1911 i Jacksonville i Florida i USA, død 13. april 2008 i Hightstown i Mercer County i New Jersey) var en amerikansk forsker og vitenskapsmann. Hans fagfelt var kvantemekanikk og kvantefysikk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

John Archibald Wheeler vokste opp i et unitarisk foreldrehus som ansporet hans tidlige interesse for naturvitenskaper.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Wheeler ble tildelt sin doktorgrad fra Johns Hopkins University i 1933. Hans avhandling, utført under oppsyn av professor og veileder Karl Ferdinand Herzfeld, handlet om teorien om spredning og absorpsjon av helium.[11]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Wheeler startet sin akademiske karriere ved University of North Carolina ved Chapel Hill i 1935 og i 1938 ble han tildelt en stilling ved Princeton University, der han forble frem til 1976. I 1939 undersøkte han sammen med Niels Bohr kjernefysisk fisjon ved væskedråpemodellen som tilnærming.[12]

Wheeler ble utnevnt til direktør for Senter for teoretisk fysikk ved University of Texas fra 1976 til 1986, da han pensjonerte seg fra akademisk arbeid.

I motsetning til enkelte andre forskere gav Wheeler høy prioritet til sin undervisning av unge studenter. Selv etter at han ble en berømt fysiker, fortsatte Wheeler å undervise førsteårsstudenter i fysikk, og han uttalte at de unges sinn var det viktigste. Sammen med mange andre ledende fysikere, under andre verdenskrig, avbrøt Wheeler sin akademiske karriere for å kunne delta i utviklingen av den første atombomben som en del av Manhattanprosjektet.

Hovedsakelig var Wheeler ansatt i produksjonen av plutonium til bruk i atombomber. Noen år senere gikk Wheeler med på å jobbe med utviklingen av en mer kraftig hydrogenbombe.

Etter å ha avsluttet sitt atombombe-prosjekt returnerte Wheeler til Princeton University for å fortsette sin akademiske karriere.

I april 2009 ble den da avdøde Wheeler løftet frem i det månedlige tidsskriftet Physics Today som ble publisert av American Institute of Physics. Artiklene deres inneholdt refleksjoner skrevet av forskjellige fremstående fysikere, flere av dem hadde Wheeler fungert som fysikk-rådgiver for.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, John Archibald Wheeler, biography/John-Archibald-Wheeler
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ Solomon R. Guggenheim Museum, 9. okt. 2017, John Archibald Wheeler, john-archibald-wheeler
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, John Archibald Wheeler, w6pv6mjj
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, John Archibald Wheeler, wheeler-john-archibald
  6. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, John A. Wheeler, 00000013287
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  8. ^ Leidse Hoogleraren, 19. jun. 2019, 2766
  9. ^ http://www.okc.albanova.se/research/memorial-lecture/earlier-lectures
  10. ^ http://www.aps.org/programs/honors/prizes/prizerecipient.cfm?last_nm=Wheeler&first_nm=John&year=2003
  11. ^ John A. Wheeler: On the mathematical description of light nuclei by the method of resonating group structure, In: Physical Review, Band 52(1937) S. 1107–1122
  12. ^ Niels Bohr, John Archibald Wheeler: The mechanism of nuclear fission. In: Physical Review, Band 56 (1939) S. 426–450

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]