Melvin Schwartz
| Melvin Schwartz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. november 1932 New York City, New York | ||
| Død | 28. august 2006 (73 år) Twin Falls, Idaho | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer  | ||
| Utdannet ved | Columbia University[1] The Bronx High School of Science | ||
| Doktorgrads- veileder | Jack Steinberger | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences (1975–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) American Physical Society[2] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1988) | ||
| Arbeidssted | Brookhaven National Laboratory Stanford University Columbia University | ||
| Fagfelt | Partikkelfysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | James Enstrom Robert D. Cousins[3] | ||
| Kjent for | Nøytrinoer | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1988 |
Melvin Schwartz (født 2. november 1932 i New York i USA, død 28. august 2006 i Twin Falls County i Idaho) var en amerikansk fysiker. Schwartz mottok Nobelprisen i fysikk i 1988 for metoden med nøytrinostråler og påvisningen av leptonenes dobbeltstruktur gjennom oppdagelsen av myonnøytrinoet. Prisen ble delt med Jack Steinberger og Leon M. Lederman.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Schwartz vokste opp i New York i depresjonstiden i New York. Han fikk sin store interesse for fysikk i 12-års-alderen.[trenger referanse] Han gikk på Bronx High School of Science.
Han studerte så fysikk ved Columbia University, hvor han tok doktorgrad i 1958. Han samarbeidet på Columbia University med den senere nobelprisvinneren Isidor Isaac Rabi, som var leder av fysikkfakultetet.[trenger referanse] Samtidig var han fra 1956 til 1958 tilknyttet Brookhaven National Laboratory.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han var professor ved Stanford University i perioden 1966–83.
Tsung-Dao Lee, en kollega ved Columbia som nylig hadde vunnet Nobelprisen i en alder av 30 år, inspirerte eksperimentet som Schwartz senere fikk sin egen Nobel for:[trenger referanse] På begynnelsen av 1960-tallet utførte Lederman, Schwartz og Steinberger - alle ansatt ved Columbia - eksperimenter ved Brookhaven National Laboratory hvor de brukte en partikkelakselerator for å generere en stråle av nøytrinoer, partikler som ikke har noen merkbar masse eller elektrisk ladning.
Det var kjent at når nøytrinoer traff materie, ble det noen ganger generert elektroner eller elektronlike partikler som kalles myoner. Det var derimot ikke kjent om dette kom av at det fantes ulike typer nøytrinoer. Lederman, Schwartz og Steinberger viste at dette var tilfelle og kalte den tidligere uidentifiserte typen av nøytrinoer som genererte myoner for myonnøytrino.
Denne oppdagelsen ledet til innsikten i at leptonene, den familien av partikler som elektroner og nøytrinoer tilhører, danner «familier» av partikler. Dette er nå en del av standardmodellen som beskriver oppbyggingen og kategoriseringen av elementærpartiklene.
Schwartz tilbrakte sin pensjonsalder i Ketchum i Idaho og døde 28. august 2006 på et sykehjem i Twin Falls.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysikk 1988 hos Nobelprize.org
- (en) Melvin Schwartz hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1988