Michel Mayor
| Michel Mayor | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Michel Gustave Édouard Mayor 12. jan. 1942[1][2][3]  (80 år)Lausanne[1] | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, astrofysiker, astronom, fysiker |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Genève, Université de Lausanne |
||
| Nasjonalitet | Sveits |
||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, National Academy of Sciences (2010–), Accademia delle Scienze di Torino (2021–), Den internasjonale astronomiske union |
||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
Jules-Janssen-prisen (1998), Balzanprisen (2000), Royal Astronomical Societys gullmedalje (2015), Karl Schwarzschild-medaljen (2010), Wolfprisen i fysikk (2017)[4], ridder av Æreslegionen (2004), Kyotoprisen for naturvitenskapelig grunnforskning (2015)[5], Marcel Benoist-prisen (1998), BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2011), Albert Einstein-medaljen (2004), The Shaw Prize in Astronomy (2005)[6], Nobelprisen i fysikk (2019)[7][8], offiser av Æreslegionen (2017)[9], Viktor Ambartsumjanns pris (2010)[10][11], Nature's 10 (2013)[12]
|
||
| Arbeidssted | Observatory of Geneva (1998–2004), Observatory of Geneva (1984–2007), Université de Genève | ||
| Fagfelt | Astrofysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Didier Queloz | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 2019 |
Michel Gustave Édouard Mayor (født 12. januar 1942 i Echallens, Sveits) er en sveitsisk professor, astronom og fysiker. I 2019 ble han tildelt nobelprisen i fysikk sammen med Didier Queloz og James Peebles[13].
Etter å ha studert fysikk ved Université de Lausanne mottok Mayor i 1971 sin doktorgrad i astronomi ved observatoriet for astronomi i Genève. Hans forskningstermin ble gjennomført ved observatoriet i Cambridge, European Southern Observatory (ESO) i Chile og ved Instituttet for astrofysikk ved University of Hawaii.[trenger referanse] Mayor var medforfatter av over 200 vitenskapelige publikasjoner.[trenger referanse] Mayor var ansatt ved instituttet for astronomi ved Universitetet i Genève. Han gikk formelt av med pensjon i 2007, men var fremdeles aktiv som professor emeritus etter dette.
I 2004 ble han tildelt Albert Einstein-medaljen. I 2005 ble han tildelt Shaw-prisen i astronomi.
Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 2017 – Wolfprisen[14]
- 2010 – Karl Schwarzschild-medaljen
- 2004 – Albert Einstein-medaljen
- 2000 – Balzanprisen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID michel-mayor, besøkt 4. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031855, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id michel-mayor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.wolffund.org.il[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rts.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.unige.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Nobel Prize in Physics 2019, publisert i nobelprize.org, www.nobelprize.org, besøkt 8. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Twitter-konto NobelPrize, twitter.com, publisert i Twitter, tweet ID 1181507664582467585[Hentet fra Wikidata]
- ^ ch.ambafrance.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Armenpress, «Viktor Ambartsumian International Prize 2010 goes to famous Swiss astrophysicist Prof. Michel Mayor and two of his team members», utgitt 16. juli 2010[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det europeiske sørobservatorium, «Viktor Ambartsumian International Prize 2010 goes to Professor Michel Mayor and two team members», utgitt 20. juli 2010[Hentet fra Wikidata]
- ^ 365 days: Nature's 10[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Nobel Prize in Physics 2019» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 8. oktober 2019.
- ^ Jerusalempost - Wolf Prizes 2017
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Michel Mayor (astrophysicist) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons