Pjotr Kapitsa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pyotr Leonidovich Kapitsa
KustodiyevSemenov Kapitsa.JPG
Pjotr Kapitsa (till venstre) oh Nikolaj Semjonov. Maleri av Boris Kustodijev, 1921
Født 8. juli 1894
Kronstadt i Det russiske keiserdømmet
Død 8. april 1984 (89 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Utdannelse Trinity College
Yrke fysiker, oppfinner, professor
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Medlem av Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
National Academy of Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens Vitenskapsakademi
Kungliga Vetenskapsakademien
Utmerkelser Leninprisen, Fellow of the Royal Society, Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeid, Niels Bohr-medaljen, Nobelprisen i fysikk, Arbeidets røde fanes orden, Medal "For the Defence of Moscow", Medal "For Valiant Labour in the Great Patriotic War 1941-1945", Lomonosov-gullmedaljen, Helmholtz-medaljen, Faradaymedaljen
Fagfelt Fysikk
Kjent for Superfluid

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1978

Pjotr Leonidovitch Kapitsa (russisk: Пётр Леонидович Капица; født 26. junijul./ 8. juli 1894greg. i Kronstadt[1], død 8. april 1984 i Moskva) var en sovjetisk fysiker. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1978 for sine grunnleggende oppfinnelser og oppdagelser innen lavtemperaturfysikken.[2] Kapitsa mottok den ene halvdelen av prispengene, mens den andre halvdelen ble delt av Arno Penzias og Robert Woodrow Wilson.

Kapitsa ble i 1966 innvalgt som utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Pyotr Leonidovich Kapitsa | biography - Soviet physicist». Encyclopædia Britannica. Besøkt 8. oktober 2015. 
  2. ^ «The Nobel Prize in Physics 1978». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]