Joseph Hooton Taylor jr.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search


Joseph Hooton Taylor jr.
2008JosephTaylor.jpg
Født29. mars 1941 (77 år)
Philadelphia, Pennsylvania, USA
Utdannet ved Haverford College, Harvard University, University of Massachusetts Amherst
Beskjeftigelse astronom, astrofysiker, fysiker, universitetslærer
Nasjonalitet USA
Medlem av National Academy of Sciences
American Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society
American Astronomical Society
Utmerkelser
11 oppføringer
The MacArthur Fellows Program (1981), Dannie Heineman-prisen for astrofysikk (1980), Tomalla Foundation (1987), Albert Einstein-medaljen (1991), Nobelprisen i fysikk (1993), Karl Schwarzschild-medaljen (1997), Harvard Centennial Medal, Henry Draper-medaljen (1985), Wolfprisen i fysikk (1992), John J. Carty Award for the Advancement of Science (1992), Fellow of the American Physical Society
InstitusjonerPrinceton University
University of Massachusetts
Five College Radio Astronomy Observatory
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
studenter
Victoria Kaspi
Kjent forPulsarer

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1993

Joseph Hooton Taylor jr. (født 29. mars 1941 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk radioastronom. Han tok doktorgrad ved Harvard University i 1968. Han underviste ved University of Massachusetts, Ahmerst, mellom 1969 og 1981, og ble senere professor ved Princeton University i 1986.

Taylor jr. mottok Nobelprisen i fysikk i 1993, sammen med sin landsmann Russell Alan Hulse, for oppdagelsen av en ny type pulsar, en oppdagelse som åpnet nye muligheter for studiet av gravitasjon.

Taylor jr., og hans medhjelper Hulse, oppdaget den første binære pulsaren i 1974. Pulsarer er raske roterende nøytronstjerner som sender ut korte regelmessige pulser av radiostråling. Uregelmessigheten i pulsene fra pulsaren PSR 1913+16 fikk dem til å dra konklusjonen om at denne pulsaren hadde en ledsager i form av en annen nøytronstjerne som svevde rundt i en tett bane.

Oppdagelsen av denne pulsaren gjorde det også mulig å kunne oppdage gravitasjonsbølger for første gang. De to stjernenes sammenlagte sterke gravitasjonsfelt påvirker frekvensen på radiopulsene som sendes ut, og Taylor og Hulse kunne vise at stjernene roterte mye raskere nær hverandre. Det ble foreslått att dette kom av at stjernene taper energi når de sender ut gravitasjonsbølger. Dette var det første eksperimentelle beviset på gravitasjonsbølgers eksistens, etter at det ble foreslått av Albert Einstein i hans relativitetsteori.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]