Hopp til innhold

Giorgio Parisi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giorgio Parisi
Født4. aug. 1948Rediger på Wikidata (76 år)
Roma[1]
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer, teoretisk fysiker, naturviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedLa Sapienza
NasjonalitetItalia
Medlem avDet franske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale dei Lincei (1987–)[2]
National Academy of Sciences (2003–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Academia Europaea (2009–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences)[3]
Accademia delle Scienze di Torino (2022–)[4]
Utmerkelser
15 oppføringer
Premio Feltrinelli (1986)[5]
Prix des trois physiciens (2011)
High Energy and Particle Physics Prize (2015)[6]
Max Planck-medaljen (2011)
Boltzmann-medaljen (1992)[7]
Microsoft-utmerkelsen (2007)
Enrico Fermi-prisen (2002)[8]
Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (2005)[9]
Lars Onsager Prize (2016)[10][11]
Diracmedaljen (1999)[12]
Wolfprisen i fysikk (2021)[13]
Nobelprisen i fysikk (2021)[14]
Lagrange-prisen
Pomeranchuk Prize (2018)[15]
Clarivate Citation Laureates (2021) (arbeidsområde: fysikk)[16]
ArbeidsstedLa Sapienza
Università degli Studi di Roma Tor Vergata
FagfeltKvantefeltteori, statistisk mekanikk, spinn-glass, komplekst system, DGLAP-ligninger, Kardar-Parisi-Zhang-ligningen, fysikk,[17] teoretisk fysikk[17]
Doktorgrads-
studenter
Pierfrancesco Urbani[18]

Nobelprisen i fysikk
2021

Giorgio Parisi (født 1948) er en italiensk fysiker. I 2021 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann.[19]

Parisi fikk Nobelprisen for «oppdagelsen av samspillet av uorden og fluktuasjoner i fysiske systemer fra atom- til planet-skala».[20]

Parisi fullførte doktorgrad i 1970 ved La Sapienza i Roma. Han arbeidet som forsker frem til 1981 da han ble professor i teoretisk fysikk ved Università degli Studi di Roma «Tor Vergata». I 1992 ble han professor i kvanteteori ved La Sapienza i Roma.[21]

Parisi har skrevet over 600 artikler innen partikkelfysikk, statistisk fysikk og kaossystemer. [21] Han har også studert dyrs kollektive oppførsel og bidrar i Simons-samarbeidet Cracking the Glass Problem, som forsøker å finne teorier for struktur, eksitasjon og, når glasset knuser, dynamikken i «glassaktige materialer». [22]

Parisi har mottatt en rekke priser, blant annet Nobelprisen i fysikk i 2021.

SPublikasjoner i utvalg

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n86064120, besøkt 15. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.lincei.it, besøkt 29. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID giorgio-parisi, besøkt 20. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ archive.ph, besøkt 15. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ eps-hepp.web.cern.ch[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ iupap.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ en.sif.it, besøkt 15. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.aps.org, besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.aps.org, besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.ictp.it[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ wolffund.org.il[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ nobelprize.org, www.nobelprize.org, besøkt 5. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ scglass.uchicago.edu[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ clarivate.com, besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk2016905252, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  18. ^ numéro national de thèse 2014PA112019[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «The Nobel Prize in Physics 2021» (på engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 6. oktober 2021. 
  20. ^ «The Nobel Prize in Physics 2021». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  21. ^ a b «Giorgio Parisi: Curriculum vitæ» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. oktober 2021. Besøkt 5. oktober 2021. 
  22. ^ «New Simons Collaboration: Cracking the Glass Problem». Simons Foundation (på engelsk). 10. april 2016. Besøkt 5. oktober 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]