Giorgio Parisi
| Giorgio Parisi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. aug. 1948 (73 år)Roma[1] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, teoretisk fysiker |
||
| Utdannet ved | La Sapienza |
||
| Nasjonalitet | Italia |
||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale dei Lincei, National Academy of Sciences (2003–), Academia Europaea (2009–) |
||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Premio Feltrinelli (1986)[2], Prix des trois physiciens (2011), High Energy and Particle Physics Prize (2015), Max Planck-medaljen (2011), Boltzmann-medaljen (1992), Dirac-prisen (1999), Microsoft-utmerkelsen (2007), Enrico Fermi-prisen (2002)[3], Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (2005)[4], Lars Onsager Prize (2016)[5], Diracmedaljen (1999), Wolfprisen i fysikk (2021)[6], Nobelprisen i fysikk (2021)[7], Lagrange-prisen, Pomeranchuk Prize, Wolfprisen (2021)[8], Clarivate Citation Laureates
|
||
| Institusjoner | La Sapienza Università degli Studi di Roma Tor Vergata | ||
| Fagfelt | Kvantefeltteori, statistisk mekanikk, komplekst system | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 2021 |
Giorgio Parisi (født 4. august 1948) er en italiensk fysiker. I 2021 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann.[9]
Parisi fikk nobelprisen for «oppdagelsen av samspillet av uorden og fluktuasjoner i fysiske systemer fra atom- til planet-skala».[10]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Parisi fullførte doktorgrad i 1970 ved La Sapienza i Roma. Han arbeidet som forsker frem til 1981 da han ble professor i teoretisk fysikk ved Università degli Studi di Roma «Tor Vergata». I 1992 ble han professor i kvanteteori ved La Sapienza i Roma.[11]
Parisi har skrevet over 600 artikler innen partikkelfysikk, statistisk fysikk og kaossystemer. [11] Han har også studert dyrs kollektive oppførsel og bidrar i Simons-samarbeidet Cracking the Glass Problem, som forsøker å finne teorier for struktur, eksitasjon og, når glasset knuser, dynamikken i «glassaktige materialer». [12]
Parisi har mottatt en rekke priser, blant annet Nobelprisen i fysikk i 2021.
SPublikasjoner i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Parisi, Giorgio (1988). Statistical Field Theory. Addison Wesley. ISBN 978-0201059854.
- Mézard, Marc (1987). Spin glass theory and beyond. Singapore: World Scientific. ISBN 978-9971501150.
- Parisi, Giorgio (2006). La chiave, la luce, l'ubriaco. Roma: Di Renzo Editore. ISBN 978-8883231490.
- Parisi, Giorgio (2009). Quantum Mechanics. Cambridge University Press. ISBN 978-0521869638.
- Parisi, Giorgio (2020). Theory of Simple Glasses. Cambridge University Press. ISBN 978-1108120494.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n86064120, besøkt 15. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ archive.ph, besøkt 15. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ en.sif.it, besøkt 15. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aps.org, besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aps.org, besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ wolffund.org.il[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, www.nobelprize.org, besøkt 5. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ wolffund.org.il, besøkt 8. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Nobel Prize in Physics 2021» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 6. oktober 2021.
- ^ «The Nobel Prize in Physics 2021». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 5. oktober 2021.
- ^ a b «Giorgio Parisi: Curriculum vitæ» (PDF). Besøkt 5. oktober 2021.
- ^ «New Simons Collaboration: Cracking the Glass Problem». Simons Foundation (engelsk). 10. april 2016. Besøkt 5. oktober 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Giorgio Parisi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons