James Cronin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
James Cronin
James-cronin.jpg
Cronin i 2010
Født29. september 1931
Chicago, Illinois, USA
Død25. august 2016 (84 år)
Saint Paul
Utdannet ved Southern Methodist University, University of Chicago
Doktorgradsveileder Samuel King Allison
Beskjeftigelse Fysiker, kjernefysiker, universitetslærer
Nasjonalitet USA
Medlem av
6 oppføringer
Royal Society, Accademia Nazionale dei Lincei, National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, American Physical Society
Utmerkelser
6 oppføringer
Nobelprisen i fysikk, John Price Wetherill Medal, National Medal of Science, æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie, Fellow of the Royal Society, Fellow of the American Physical Society
InstitusjonerUniversity of Chicago
FagfeltFysikk
Kjent forKjernefysikk

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1986

James Watson Cronin (født 29. september 1931 i Chicago i Illinois i USA, død 25. august 2016 i Saint Paul i Minnesota[1]) var en amerikansk fysiker. Cronin mottok Nobelprisen i fysikk i 1980 «for oppdagelsen av brudd mot fundamentale symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall».[trenger referanse] Han delte prisen med Val Fitch.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

James Cronins far, James Farley Cronin, var uteksaminert i klassiske språk fra University of Chicago. Etter at faren hadde tatt sin doktorgrad flyttet gfemilien først til Alabama, og senere til Dallas i Texas, der faren ble professor i latin og gresk ved Southern Methodist University.

Studier og karriere[rediger | rediger kilde]

Cronin fullførte i 1951 sine studier ved Southern Methodist University i Dallas og dro for videre utdannelse til University of Chicago, der han tok doktorgraden i 1955. Han arbeidet deretter ved Brookhaven National Laboratory. Fra 1958 til 1971 var han ved Princeton University og ble så professor ved University of Chicago.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Cronin arbeidet med hyperoners henfall og myoners tilblivelse. Han bestemte det totaler virkningstverrsnitt for pion-proton-spredning og perfeksjonerte de gnistkammer som han som første fysiker benyttet for å påvise delelementer ved fotografering av gnistsporene.

Han gransket også Cronin-effekten. Han beskrev hadron-henfall i kjerner i betraktning av hva man ville ha forventet dersom man betraktet kjernen som mengde av uavhengige nukleoner.[trenger referanse]

Cronin mottok Nobelprisen i fysikk i 1980 «for oppdagelsen av brudd mot fundamentale symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall».[trenger referanse] Han delte prisen med Val Fitch.Dette bygget på eksperimenter utført i 1964 ved Brookhaven National Laboratory.

Senere beskjeftiget han seg med kosmisk stråling ved Pierre-Auger-observatoriet.

I 1963 ble han Fellow i American Physical Society. Fra 1967 var han medlem av American Academy of Arts and Sciences[2], og fra 1970 av National Academy of Sciences.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nobel laureate James Cronin dies at 84». Physics World. 26. august 2016. Besøkt 27. august 2016. 
  2. ^ American Academy of Arts and Sciences. Book of Members (PDF).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]