Carlo Rubbia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carlo Rubbia
Carlo Rubbia.jpg
Carlo Rubbia, 2005
Født31. mars 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Gorizia, Friuli-Venezia Giulia, Italia
Beskjeftigelse FysikerRediger på Wikidata
Embete
  • Livstidssenator (2013–)
  • Director General of CERN (CERN, 1989–1993) Rediger på Wikidata
Akademisk grad DoktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Columbia University, Universitetet i Pisa, Scuola normale superioreRediger på Wikidata
Parti PartiløsRediger på Wikidata
Nasjonalitet ItaliaRediger på Wikidata
Medlem av
14 oppføringer
Accademia Nazionale dei Lincei, Det pavelige vitenskapsakademi (1985ingen), Det russiske vitenskapsakademi, European Academy of Sciences, Royal Society (1984ingen), National Academy of Sciences (1987ingen), Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL (1984ingen), American Academy of Arts and Sciences (1975ingen), Det polske vitenskapsakademi (1991ingen), Kroatisk akademi for vitenskap og kunst (1992ingen), Det ungarske vitenskapsakademiet, Academia Europaea (1992–), Det østerrikske vitenskapsakademiet, Istituto veneto di scienze, lettere ed artiRediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1984)
OmrådeFysikk
FagfeltFysikk
Kjent forOppdagelsen av W- og Z-bosoner

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1984

Carlo Rubbia (født 31. mars 1934) er en italiensk fysiker. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1984 sammen med Simon van der Meer «for deres avgjørende bidrag til det store prosjektet, som førte til oppdagelsen av feltpartiklene W og Z, formidlere av svak vekselvirkning».

Rubbia studerte ved Scuola Normale i Pisa og ble uteksaminert ved å utføre eksperimenter på kosmisk stråling ved Universitetet i Pisa i 1959. Han flyttet deretter til USA hvor han tilbrakte rundt ett og et halvt år ved Columbia University og utførte eksperimenter på henfall og den kjernefysiske fangsten av myoner. Dette var den første av en lang rekke eksperimenter som Rubbia har utført innen feltet svak vekselvirkning og som kulminerte i det nobelprisvinnende arbeidet ved CERN.

Fra 1989 til 1992 var Carlo Rubbia generaldirektør ved CERN. Han er også hjernen bak den såkalte Rubbiareaktoren, en energiforsterkerreaktor som benytter grunnstoffet thorium som drivstoff. Denne reaktortypen har vært mye diskutert i norsk media siden 2005, men spesielt etter sommeren 2006, på grunn av Norges store forekomster av thorium.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carlo-Rubbia, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Carlo Rubbia – Facts», verkets språk engelsk, besøkt 3. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017438, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rubbia-carlo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]