Jack Steinberger
| Jack Steinberger | |||
|---|---|---|---|
 Jack Steinberger | |||
| Født | Hans Jakob Steinberger 25. mai 1921 (97 år) Bad Kissingen | ||
| Barn | Ned Steinberger, Julia K. Steinberger | ||
| Utdannet ved | University of Chicago, Illinois Institute of Technology, New Trier High School | ||
| Beskjeftigelse | fysiker, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland, USA | ||
| Medlem av | Accademia Nazionale dei Lincei Heidelberger Akademie der Wissenschaften American Academy of Arts and Sciences Academia Europaea |
||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendet, Nobelprisen i fysikk (1988), National Medal of Science (1988), Matteucci-medaljen (1990), honorary doctor of the Autonomous University of Barcelona | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Kjent for | Oppdagelsen av myonnøytrino | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1988 |
Hans Jakob «Jack» Steinberger (født 25. mai 1921 i Bad Kissingen i Bayern i Tyskland) er en tysk-amerikansk fysiker som i 1988 mottok Nobelprisen i fysikk. Han ble tildelt prisen på bakgrunn av metoden med nøytrinostråler og påvisningen av leptonenes dobbeltstruktur gjennom oppdagelsen av myonnøytrino. Prispengene ble delt med Leon M. Lederman og Melvin Schwartz.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Faren Ludwig Steinberger var en av tolv barn av en mindre fehandler fra Schonungen.[trenger referanse] Faren var fra 1896 kantor og religionslærer i den jødiske menighet i kurbyen Bad Kissingen.[trenger referanse] Moren, Berta Steinberger, som også hadde studert, stammet fra humlehandlerfamilien May i Nürnberg.
Steinberger gikk fra 1931 til 1934 på realgymnaset i Kissingen. Den tiltagende NS-terroren gjorde at ekteparet Steinberger ved hjelp av en jødisk hjelpeorganisasjon sendte sine to eldste sønner, Jakob og Herbert, til USA. Der fikk te flytte inn hos kornhandleren Barnett Faroll i Chicago. Foreldrene og lillebroren Rudolf klarte å flykte til USA i 1937 og 1938.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Steinberger tok sin doktorgrad ved University of Chicago i 1948. Han virket som professor ved Columbia University i New York City fra 1950 til 1971. Fra 1968 arbeidet han ved CERN i Genève.
På starten av 1960-tallet utførte Lederman, Schwartz og Steinberger eksperimenter ved Brookhaven National Laboratory hvor de brukte partikkelaksellerator for å generere en stråle av nøytrinoer, partikler som ikke har noen merkbar masse eller elektrisk ladning.
Det var kjent at når nøytrinoer treffer materie, så genereres noen ganger elektroner eller elektronlike partikler som kalles myoner. Det var derimot ikke kjent om dette kom av at det fantes ulike typer nøytrinoer. Lederman , Schwartz og Steinberger viste at dette var tilfelle og kalte den tidligere uidentifiserte typen av nøytrinoer som genererte myoner for myonnøytrino.
Denne oppdagelsen ledet til innsikten i at leptonene, den familien av partikler som elektroner og nøytrinoer tilhører, danner «familier» av partikler. Dette er nå en del av standardmodellen som beskriver oppbyggingen og kategoriseringen av elementærpartiklene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysikk 1988 hos Nobelprize.org
- (en) Jack Steinberger hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1988
| ||||||||
|
