Frogner stadion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′37,27″N 10°42′34,47″Ø

Frogner stadion
Frogner stadion
AdresseMiddelthuns gate 28, Oslo
LandNorge Norge
EierOslo kommune
BrukereFrigg Oslo FK, Frigg Bandy, Oslo Vikings, Lyn Fotball, Oslo Skøiteklub
UnderlagKunstis/ kunstgress
BanestørrelseSkøyter: 400 m
Kapasitet4200
Tidligere navnGamle Frogner stadion
Historiske data
Åpnet1914/2010

Frogner stadion er et stadionanlegg på Frogner i Oslo i utkanten av Frognerparken. Etter rehabiliteringen i 2009 har banen fått en hel kunstfrossen isflate for bandy og hurtigløp på skøyter. Sommerstid er det kunstgressdekke på banen[1], og arena for amerikansk fotball, lacrosse og fotball. Foruten skøytesport og bandy har banen gjennom historien vært arena for både cupfinaler i fotball og internasjonale friidrettsstevner. Fra og med 2010-sesongen har både Frigg Oslo og Lyn Fotballs A-lag brukt Frogner stadion som hjemmebane, samt Frigg Bandy. Det er også hjemmebane og treningsanlegg for Oslo Vikings.

Historie[rediger | rediger kilde]

Flyfoto fra 1964 med Frogner stadion i Oslo foran i bildet, i utkanten av Frognerparken, ved Middelthuns gate og Kirkeveien. Like nord ligger Majorstua med Marienlyst og Blindern lenger bak. I bakgrunnen Nordberg og Nordmarka.
Frogner stadion i februar 2010

Det første Frogner stadion ble anlagt i 1901, og ble snart byens hovedarena for skøyteløp. Inntil da hadde skøytekonkurranser gått på Frognerkilen, på Majorstubanen eller utenfor Vippetangen. Gamle Frogner stadion, som etterhvert også ble brukt til fotball, lå omtrent der tennisbanene ved Kirkeveien ligger i dag. I 1914 ble Frogner stadion flyttet til sin nåværende plassering. Frem til andre verdenskrig var dette hovedarena for skøytesporten i Oslo, etter krigen overtok Bislett denne rollen.

I 1948 brant tribuner og klubbhus, og et nytt anlegg ble ikke fullført før i 1965. Oslo Skøiteklub hadde fortsatt en del aktivitet på banen, blant annet det årvisse Oscarløpet. På grunn av ustabile forhold og stadig lengre mildværsperioder utover på 1980-tallet, ble imidlertid stadig mer av skøyteaktiviteten i byen flyttet til Valle Hovin kunstisbane.

I 2009 ble det satt i gang større rehabiliteringsarbeider på banen. Planen var at en ny kunstisbane skulle åpne i løpet av sesongen 2009/10, men snaut to uker før den planlagte åpningen i januar 2010 ble igangsettelsen av kunstisanlegget utsatt en sesong pga forsinkelser i byggearbeidene.[2] Den nye kunstfryste hurtigløpsbanen ble åpnet i forbindelse med NM i hurtigløp i desember 2010. Kong Harald V stod for den formelle åpningen.

Store arrangementer[rediger | rediger kilde]

Frem til 1940 ble alle internasjonale skøytemesterskap i Oslo ble holdt på Frogner stadion, så nær som VM i 1925, som ble holdt på Bislett. Midt på 1930-tallet ble Frogner stadion verdens viktigste bane for utvikling av hurtigløp for kvinner; de tre første uoffisielle verdensmesterskap for kvinner, i 1933, 1934 og 1935, ble avholdt her.

I februar 1920 hadde Oscar Mathisen en duell mot amerikaneren Bobby McLean foran et stort publikum på Frogner stadion. Mathiesen vant denne duellen over fire distanser og fikk med dette den uoffisielle tittelen Professional World Champion.

Verdensrekorder satt på banen[rediger | rediger kilde]

Allerede i åpningsstevnet 10. januar 1914 satte Oscar Mathisen verdensrekord på 500 m på den nye banen med 43,7 – første tid under 44 sekunder. Dagen etter gikk han 1500 m på 2.19,4, som var første tid under 2.20.

Senere satte både Oscar Mathisen, Harald Strøm og Ivar Ballangrud verdensrekord på 5000 m på denne banen. På 1930-tallet ble det seks ganger satt verdensrekord for kvinner på Frogner – ved skøytepionerene Synnøve Lie, Undis Blikken og Laila Schou Nilsen. Schou Nilsens 2.38,1 sto urørt i 13 år.

Etter krigen er det ikke satt noen verdensrekorder på Frogner stadion.

Oscar Mathiesen og Sonja Henie[rediger | rediger kilde]

Frogner stadion var hjemmebane både for Oscar Mathisen og Sonja Henie, som begge er blitt hedret med egen statue utenfor banen. Statuen av Oscar Mathiesen, som er formet av Arne Durban, ble avduket i 1959. Oscarstatuetten, en pris for årets største skøytebragd, er en miniatyr av denne statuen.

Statuen av Sonja Henie, formet av Per Ung, ble avduket i 1986.

Skøyteløperen Bernt Evensen klar før start under et stevne på stadion, ca. 1925-1930.

Rehabilitering av banen[rediger | rediger kilde]

I løpet av de siste tiårene har det vært mange forslag til planer for videre utvikling av området, både innendørs skøytehall og fotballstadion,[3] men dette har som oftest strandet på manglende økonomisk dekning og av hensyn til det fredede Vigelandsanlegget. I april 2008 ble det endelig vedtatt å bevilge penger til en rehabilitering av anlegget, som omfattet både bygging av hel kunstisbane og rehabilitering av garderobeanlegg og klubblokaler.[4]

Sommeråpningen av banen ble foretatt av idrettsbyråd Jøran Kallemyr 9. august 2010 foran kampen Frigg Oslo FK – Vålerenga 2. En kamp Frigg forøvrig vant 3-0.

Den 20. november 2010 spilte Frigg Bandy's A-lag den første A-lags bandykamp noensinne på Frogner Stadion i nyere tid. Motstanderen var Øvrevoll/Hosle 2.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]