Laila Schou Nilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laila Schou Nilsen
Laila Schou Nilsen etter utforløpet i Vinter-OL 1936
Født18. mars 1919[1]Rediger på Wikidata
Vestre Aker
Død30. juli 1998[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseTennisspiller, alpinist, håndballspiller, racerbilfører, skøyteløper, håndballdommer, skihopper, langrennsløper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserEgebergs Ærespris (1936)
SportHurtigløp på skøyter
Alpint
Tennis
Håndball
Motorsport
Klubb(er)Oslo Skøiteklub
Grefsen Tennisklubb
Njård
Grefsen Idrettslag
Oslo Tennisklub
Nasjonale titlerSkøyter, allround 1935, 1937, 1939, 1940
Tennis 86 NM-titler
Alpint:
Slalåm – 1939, 1947, 1948
Utfor – 1939, 1940, 1946, 1948
Kombinasjon – 1939, 1946, 1948
Håndball (med Grefsen IL):
1946, 1947, 1948, 1951

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg
Alpint:
Alpin skiidrett-piktogram Olympiske leker De olympiske ringer
Bronse Garmisch-P. 1936 Alpin kombinasjon
Hurtigløp på skøyter:
Hurtigløp på skøyter-piktogram Verdensmesterskap International Skating Union
Gull Stockholm 1937 Allround
Gull Oslo 1938 Allround
Hurtigløp på skøyter-piktogram Norgesmesterskap Norges flagg
Gull Oslo 1935 Allround
Gull Oslo 1937 Allround
Gull Kongsberg 1939 Allround
Gull Larvik 1940 Allround
Sølv Horten 1934 Allround
Sølv Tønsberg 1938 Allround
Uoffisielt verdensmesterskap
GullOslo 1935 Allround

Laila Schou Nilsen (1919–1998) var en norsk skøyteløper, alpinist og tennisspiller, og er en av Norges fremste og mest allsidige idrettsutøvere gjennom tidene.[2][3][4] Hun representerte idrettsklubbene Grefsen Tennisklubb, Oslo Tennisklub og Njård (tennis), Grefsen Idrettslag (alpint og håndball) og Oslo Skøiteklub (skøyter).

I tennis vant Schou Nilsen tilsammen 86 NM-gull; 24 NM-gull i single, 28 i double, 23 i mixed double[5] og 11 lag-mesterskap.[6]

Ifølge flere kilder har Schou Nilsen totalt 101 NM-gull,[7][8] men det er ikke helt klart hva som er regnet med i dette tallet. I tillegg til 86 NM-gull i tennis, har hun fire NM-gull i håndball, fire på skøyter, tre NM-gull i alpin kombinasjon, 7 uoffisielle NM-gull i utfor og slalåm, fem uoffisielle norgesmesterskap i ferdighetskjøring med bil,[9] og 5 gull i junior-NM i tennis.[10]

Sammen med Undis Blikken og Synnøve Lie, også fra Oslo Skøiteklub, var hun en av pionerene i norsk og internasjonalt hurtigløp for kvinner.

Idrettsgrener[rediger | rediger kilde]

Skøyter[rediger | rediger kilde]

Hun vant et uoffisielt verdensmesterskap for kvinner på Frogner stadion i 1935, bare 15 år gammel, og hun ble verdensmester i Davos i 1937 og i Oslo i 1938. I VM i Davos 30. – 31. januar 1937 vant hun som syttenåring alle fire distanser og satte fire verdens­rekorder (500 m, 1000 m, 3000 m og 5000 m). Rekorden på 500 m (46,4) sto helt til den ble sletta av Tamara RylovaMedeo-banen i Alma Ata i 1955. Hun hadde også verdensrekord på 1500 m fram til 1950.

Nilsen ble norgesmester på skøyter i 1935, 1937, 1939 og 1940.

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

  • 500 m – 46,4 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1955).
  • 1000 m – 1.38,8 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1951).
  • 1500 m – 2.38,1 (Oslo, 1937, verdensrekord frem til 1950).
  • 3000 m – 5.29,6 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1949).
  • 5000 m – 9.28,3 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1949).

Alpint[rediger | rediger kilde]

Ettersom skøyteløp for kvinner ikke var på OL-programmet i vinter-OL 1936, så 16-åringen seg om etter andre idretter hun kunne komme til OL i. Valget falt på alpint, der hun også hadde gode resultater nasjonalt, men ikke internasjonalt. Men intensiv trening like før OL ga resultater; hun vant bronse i den alpine kombinasjonen, der hun vant utfordelen av konkurransen. Fram til 15. februar 2018 var dette Norges eneste olympiske medalje i alpint for kvinner.

I NM vant hun den alpine kombinasjonen i 1939, 1946 og 1948. I tillegg vant hun gull i slalåm i 1939, 1947 og 1948; i utfor i 1939, 1940, 1946 og 1948.

Tennis[rediger | rediger kilde]

Mellom 1939 og 1961 vant hun single-klassen utendørs 13 ganger. 12 av disse seirene ga kongepokal (det ble ikke delt ut kongepokal i 1940). Sin første NM-tittel tok hun allerede i 1937, da hun vant i både dame-double og mixed-double. I tillegg til de individuelle titlene, vant Nilsen en rekke double- og mixed double-titler samt elleve lag-gull. I alt har hun 86 NM-titler i tennis.

NM-gull i tennis (tabell)[rediger | rediger kilde]

Plassering Øvelse År
Gull Single utendørs 1939, 1940, 1946, 1947, 1948, 1949, 1951, 1952, 1956, 1957, 1958, 1959, 1961
Gull Single innendørs 1940, 1948, 1949, 1950, 1952, 1955, 1956, 1957, 1958, 1959, 1960
Gull Double utendørs 1937, 1938, 1939, 1940, 1946, 1947, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952, 1954, 1955, 1957, 1958, 1959, 1960, 1961
Gull Double innendørs 1940, 1948, 1949, 1951, 1955, 1956, 1957, 1958, 1960, 1961
Gull Mixed double utendørs 1937, 1938, 1939, 1946, 1947, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952, 1954, 1956, 1958, 1959
Gull Mixed double innendørs 1940, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952, 1958, 1959, 1961

Håndball[rediger | rediger kilde]

Aktiv håndballspiller[rediger | rediger kilde]

Hun var også på det norske landslaget i håndball, og spilte tolv landskamper fra 1946 til 1957. Den siste landskampen ble spilt mot Danmark i København, der Nilsen samtidig deltok i det skandinaviske mesterskapet i tennis.[11]

Med håndballaget til Grefsen IL var hun med på å ta fire NM-gull, 1946–1948 og 1951.

Lederverv og dommerkarriere[rediger | rediger kilde]

I 1962 ble Nilsen valgt til leder av Norges Håndballforbund. Hun ble dermed den første kvinnelige leder i et av norsk idretts særforbund.[12] Samtidig var hun også håndballdommer.

Motorsport[rediger | rediger kilde]

Nilsen deltok i Rally Monte-Carlo fire ganger fra 1961 til 1964.

Laksefiske[rediger | rediger kilde]

Nilsen deltok i NM i laksefiske 1938-1941, herunder to seiere (3,27 kg, 4,15 kg) og en annenplass (2,294 kg).

Her har Nilsen også blitt utnevnt til hedersmedlem av Rauma fiskelag.

Æresbevisninger og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Egebergs Ærespris[rediger | rediger kilde]

Hun ble tildelt Egebergs Ærespris for 1936 for «fremragende prestasjoner i ski og skøiter og utmerkede prestasjoner i tennis».[13]

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

En portrettbyste i bronse, utført av Nils Aas, står ved Norges Idrettsforbunds hovedkontor på Ullevaal Stadion.[4] Et nytt eksemplar av Aas' byste ble i 2008 avduket ved tennisbanene på Gransjordet (også kjent som Disenjordet) i Oslo.[3][4] Hodet på bysten ved Gransjordet ble rapportert fjernet i slutten av juli 2014, og Oslo kommune anmeldte hendelsen.[14] Så søndag den 18. januar 2015 var hodet på plass igjen ifølge vitner på stedet, som hadde vært der tidlig og senere på dagen.[15]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Aftenposten, utgitt 3. august 1998[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hvidsten, Sigrid (17. februar 2018). «Hun er en av våre aller største idrettshelter». dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. januar 2022. 
  3. ^ a b Kjelstrup, Karl Andreas (2. september 2018). «Kvinnen som kunne «alt»: En makeløs idrettshelt – og industrileder». Nordre Aker Budstikke (norsk). Besøkt 27. januar 2022. 
  4. ^ a b c KJELSTRUP, KARL ANDREAS (18. august 2008). «Hurra for Laila!». Nettavisen (norsk). Besøkt 27. januar 2022. «Torsdag i forrige uke møttes Rotarianere fra hele byen mellom tennisbanene på Gransjordet for å hedre Norges mestvinnende idrettskvinne gjennom tidene. | Når det gjelder allsidighet innen idrett er det ingen som kan måle seg med Laila Schou Nilsen, sa ordfører Fabian Stang (H) etter å ha avduket bysten av kvinnen som hadde internasjonale meritter å vise til i alt fra tennis til rally. (---) Bysten er laget av billedhugger Nils Aas, og en tilsvarende byste står allerede hos idrettsforbundet på Ullevaal stadion.» 
  5. ^ Tom A. Schanke, red. (2012): Norsk Idrettsleksikon – Toppidrett i 150 år, Bind 3, s. 239. ISBN 978-82-303-2060-0.
  6. ^ (no) «Laila Schou Nilsen» i Store norske leksikon
  7. ^ Einar Munthe-Kaas (red.) Sportsrevy 1961, s. 127. Norsk Faglitteratur.
  8. ^ Rolf Bryhn (1990): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, s. 205.
  9. ^ «(no) Laila Schou Nilsen». Norsk biografisk leksikon.
  10. ^ Ragnar Wold (1958): Sport i navn og tall, s. 476.
  11. ^ Aftenposten 23. januar 1957
  12. ^ Aftenposten 19. november 1962
  13. ^ Aftenposten 1. juni 1937
  14. ^ «Byste til sportstjerne fjernet». NRK Oslo. 31. juli 2014. Besøkt 3. februar 2022. 
  15. ^ Stein Erik Kirkebøen (19. januar 2015). «Lailas hode er på plass igjen». Aftenposten.no. Besøkt 3. februar 2022. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Artikler i Aftenposten 1935-2011

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Øyvind Mørch Smith (1958–1962) 
Formann i Norges Håndballforbund
(19621966)
Etterfølger:
 Odd Svartberg (1966–1973) 
Forrige mottaker:
Bjarne Bryntesen
Egebergs Ærespris
Neste mottaker:
Johan Haanes