Jacob von der Lippe Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacob von der Lippe Hansen
Født1812Rediger på Wikidata
Død1886Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseTeolog, bonde Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Jacob Von der Lippe Hansen (født 30. desember 1812 i Solum i Telemark, død 1886 i Skien) var en norsk teolog og bonde. Han utmerket seg med brede interesser for blant annet landbruksundervisning, vern av fortidsminner og utvikling av lokalt næringsliv. I 1844 ble han huslærer hos prosten Berg på Frosta. I 1845 stiftet han et sogneselskap for Frosta og sørget gjennom foreningen for å få i stand en boksamling, han arbeidet for dampskipsrute på Innherredsfjorden og fikk opprettet sparebank i 1848. Han medvirket ved opprettelse av sparebank i Stod og Steinkjer. Hansen sørget for å opprette landbruksskole på By gård i Egge. Hans foreldre var Hans Persen Findahl og Marie Susanne Isaksdatter.[1][2][3][4]

Han ble født i bygda i 1812. I 1826 fikk han studieplass ved Skiens Lærde Skole og flyttet til Skien samme år. Etter endte studier reiste han i 1835 til Kristiania for å studere teologi. Han fullførte studiene i 1840, men fikk aldri prestekall. Isteden begynte han å arbeide for folkeopplysning i Kristiania i samarbeid med Henrik Wergeland. I 1844 flyttet han til Steinkjer. De første årene arbeidet han som huslærer på Frosta og var engasjert i å fremme interessen for lesning og boklig lærdom der.

Han engasjerte seg i vern av fortidsminner. I 1845 kjøpte han ruinene til Tautra kloster fra Karen Marthe Pedersdatter for 5 specidaler. I 1846 ga han ruinene til Fortidsminneforeningen som var blitt stiftet kort tid før.[5][6] Dette var foreningens første eiendom.[7]

Senere fikk han engasjement som bestyrer av amtets første landbruksskole. I 1870 flyttet han tilbake til Solum og virket her som bonde og maltkontrollør fram til han døde i 1886.[1] I løpet av disse årene skulle han knytte bånd til flere av de sentrale skikkelsene i utformingen av Norge etter 1814, og selv bidra med pionérarbeid på en rekke områder.[klargjør]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Eggen, Alb (1950). Landbruksundervisningen i Nord-Trøndelag gjennom 100 år. s. 25. 
  2. ^ Groven, Gunnar (2000). Ved Byafossen i fjern og nær fortid. no#: Egge historielag. ISBN 8299279119. 
  3. ^ Fjærli, Ludvig (1952). Stod og Steinkjer sparebank. no#: Banken. 
  4. ^ Bygdebok for Sparbu og Ogndal. no#: Bygdeboknemnda for Sparbu og Ogndal. 1983. s. 46. ISBN 8272790238. 
  5. ^ «Tautra kloster. Riksantikvarens ruinprosjekt (faktaark)» (pdf) (norsk). Riksantikvaren. 2007. Besøkt 6. januar 2022. 
  6. ^ Kulturminner. Cappelen. 1950. 
  7. ^ Til felts mot forfall. Cappelen. 1960. s. 40.