Fiskemåke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fiskemåke
Fiskemåke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larus canus
L., 1758
Norsk(e) navn: fiskemåke,
fiskemåse
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefugler
Underfamilie: Måker
Slekt: Larus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: kystbunden
Utbredelse: Eurasia og Nord-Amerika

Fiskemåke (Larus canus), også kalt seing og sengsmåse, er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl i slekten Larus, som er en av flere slekter i underfamilien måker. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Fiskemåke (Larus canus canus) i Stavern

Fiskemåke har hvit (undersiden) og grå (oversiden) fjærdrakt med innslag av sort på vingetuppene. Hodet er hvitt og hudringen rund øyet, nebbet og lemmene gul-oransje. Arten (L. c. canus) blir cirka 40–46 cm lang og har et vingespenn på omkring 110–125 cm. Den veier cirka 290–552 gram (394–586 g L. c. camtschatschensis).[1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Fiskemåken er en av Norges vanligste måkearter med et minimumsanslag på 150 000 hekkende par. Den er utbredt over hele landet fra ytre kyststrøk til høyereliggende områder opp til 1400 meter over havet.[2]

Fire underarter aksepteres[1]:

Trekk[rediger | rediger kilde]

De fleste sørnorske fuglene drar ut av landet i august-september, til Nordsjøområdet og videre sørover helt til Portugal. Mange fugler overvintrer på Vestlandet, men dette dreier seg hovedsakelig om nordlige og østlige fugler, fra Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland. Våre fiskemåker kommer tilbake til hekkeplassene i mars-april.

Næring[rediger | rediger kilde]

Ettersom måkene i likhet med en del andre fugler tar tilhold ved søppelfyllinger i innlandet er det mange som mener at de er helt avhengige av vårt avfall for å overleve. Undersøkelser foretatt på Hardangervidda av fiskemåkens næringsvalg viser imidlertid noe helt annet. Analysene viser at virvelløse dyr, særlig stankelbein, utgjorde hovedføden. Avfall fra mennesker inngikk i føden, men i svært begrenset mengde.

Selv om navnet på fuglen skulle tyde på at fisk var en vesentlig del av føden så er det ikke tilfelle. Meitemark, smågnagere og insekter er langt vanligere føde. I tillegg stjeler ofte måkene mat fra for eksempel vipe og spover.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Burger, J., Gochfeld, M., Kirwan, G.M., Christie, D.A. & Garcia, E.F.J. (2016). Mew Gull (Larus canus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-04-18
  2. ^ Fiskemåke Norsk ornitologisk forening, birdlife.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]