Larus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Larus
Gråmåke (L. argentatus)
Gråmåke (L. argentatus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larus
L., 1758
Norsk(e) navn: (gråmåker),
(sildedemåker)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefamilien
Underfamilie: Måker
Antall arter: 23 eller 44
Habitat: kystnære områder
Utbredelse: kosmopolitisk
Arter:

Larus er en tallrik slekt i måkefamilien (Laridae) som sorterer i underfamilien måker (Larinae). Slekten teller i henhold til Taxonomy in Flux minst 23 arter,[1], men HBW Alive følger Sternkopf (2011) og regner med hele 45 arter.[2][3] Artene hekker helst i kystnære områder, men noen hekker også i innlandet. Fire av artene hekker i Norge.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Svartbak (L. marinus) er den største av alle måkene og en ypperlig flyger, her i flukt over sjøen.

Det vitenskapelige slektsnavnet Larus følger av det greske ordet laros (λαρος), som betyr glupsk. Typearten er svartbak (L. marinus), som ble beskrevet av den svenske naturforskeren og legen Carl von Linné (Linnaeus) i 1758.[4]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Artene i denne slekten er rovgriske sjøfugler med svært gode flygeegenskaper. Fuglene varierer i størrelse fra den vesle kanadahettemåken med et vekt omkring 170–230 g og et vingespenn på cirka 78–84 cm, til den store svartbaken med en vekt omkring 1 435–2 272 kg og et vingespenn på cirka 152–167 cm. Fjærdrakten er i hovedsak hvit med varierende grå eller sorte overside. Hekkedrakten skiller seg fra den grunnleggende fjærdrakten, og flere arter får da mørk hette. På høye breddegrader er fuglene trekkfugler, selv om noen kan overvintre på litt lavere breddegrader, inkludert i Sør-Norge (spesielt på Sørlandet og Sør-Vestlandet).

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Frem til cirka 2005–2007 ble de fleste måker plassert i denne slekten, men den viste seg å være polyfyletisk.[5][6] Det førte til at noen foreslo å flytte mange av artene til andre slekter,[6] blant annet Ichthyaetus, Chroicocephalus, Leucophaeus og Hydrocoloeus. En nyere studie, med et langt større antall analyserte prøver, konkluderte imidlertid med, at det kun var nødvendig å flytte to arter (saundersi og minutus) for at Larus skulle være monofyletisk.[2]

Flere arter er omdiskutert med hensyn til den systematiske plasseringen. Noen velger å plassere disse i alternative slekter. Mange arter er også omdiskuterte med hensyn til sin status, både som selvstendig art og med hensyn til inndeling i underarter. Det eksisterer dessuten mistanker om, at flere av underartene kan være selvstendige arter. Dessuten er hybridisering utbredt, både mellom artene og innad i arten. Mer forskning er derfor nødvendig før det kan konkluderes nærmere i måkefamilien. [3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen i første kolonne følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2016).[1][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20][6][2][21] Inndelingen i andre kolonne følger HBW Alive og er i henhold til Burger, Gochfeld & Bonan (2018), som regner med 44 arter til Larus (alternativ slektsinndeling i parentes).[3] I begge tilfeller følger norske navn på grupper og arter Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[22][23] Norske arts- og gruppenavn i parentes er imidlertid ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.

Inndeling etter Taxonomy in Flux Inndeling etter HBW Alive
Treliste
Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016. 
  2. ^ a b c Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
  3. ^ a b c Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2018). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52249 on 18 February 2018).
  4. ^ Jobling, J. A. (2018). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2018). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).
  5. ^ Crochet, P.A., Bonhomme, F. & Lebreton, J.D. (2000) Molecular phylogeny and plumage evolution in gulls (Larini). J. Evol. Biol. 13(1): 47–57.
  6. ^ a b c Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
  7. ^ Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, Biol. Lett. 3, 205-209.
  8. ^ Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, Mol. Phylogenet. Evol. 65, 631-641.
  9. ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
  10. ^ Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, Mol. Phylogenet. Evol. 35, 459-469.
  11. ^ Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers Aechmorhynchus parvirostris and Prosobonia leucoptera, Ibis 154, 756-767.
  12. ^ Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, Auk 119, 603-620.
  13. ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
  14. ^ Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, BMC Evol. Biol. 3:16.
  15. ^ Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, BMC Evol. Biol. 7:35.
  16. ^ Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.
  17. ^ Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, BMC Research Notes 5:94.
  18. ^ Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, Zool. J. Linn. Soc. 160, 567-618.
  19. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, Mol. Phylogenet. Evol. 46, 430-445.
  20. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), Genet. Mol. Biol. 33, 583-586.
  21. ^ Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, Auk 117, 22-32.
  22. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  23. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]