Måkefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Måkefamilien
Gråmåke (Larus argentatus)
Gråmåke (Larus argentatus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Laridae
Vigors, 1825
Norsk(e) navn: måkefamilien,
måsefamilien
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Underorden: Måkefugler
Antall arter: ca. 103
Habitat: kystbundne og pelagisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Delgrupper:

Måkefamilien eller måsefamilien (Laridae) er én av fem familier i gruppen måkefugler (Lari), som er én av fem underordener i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Familien teller cirka 103 arter (med omkring 200 taxa), litt avhengig av hvilken inndeling som følges. Familien deles videre inn i fem underfamilier og et antall slekter.[1] Et fåtall arter fra to av underfamiliene opptrer i Norge, men alle hekker ikke nødvendigvis her.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Svartbak (L. marinus) er den største av alle måkefuglene og en ypperlig flyger, her i flukt over sitt rette element, kystnære havstrøk.

Det vitenskapelige navnet på denne familien (Laridae) stammer fra beskrivelsen av typearten for slekten Larus og følger av det greske ordet laros (λαρος), som betyr glupsk.[2] Typearten er svartbak (L. marinus), som ble beskrevet av den svenske naturforskeren og legen Carl von Linné (Linnaeus) i 1758.[2]

Det vitenskapelige familienavnet regnes i de fleste tilfeller som introdusert av den irsk ornitologen Nicholas Aylward Vigors i 1825,[3] selv om noen også har kreditert den amerikanske naturforskeren Constantine Samuel Rafinesque i 1815 for det.[4]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Måkefamilien inkluderer nå også terner (Sterninae) og saksenebber (Rynchopinae),[1] to grupper som tidligere ble regnet som selvstendige familier; ternefamilien (Sternidae)[5] og saksenebbfamilien (Rynchopidae)[6]. Den nye inndelingen følger Illustrated Checklist of the Birds of the World i henhold til del Hoyo & Collar (2014).[7]

Siden mange av artene, spesielt blant gruppen av måker (Larinae), er omdiskuterte med hensyn til sin status og de taxa som inngår, må endringer i antallet arter påregnes, etter hvert som ny forskning foreligger. Antallet arter vil trolig heller stige enn synke.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Måkefamilien består av relativt små til ganske store (omkring 20–79 cm lange) kystbundne- og pelagisk overflatebeitende sjøfugler, men flere hekker også langt inn i innlandet, der de beiter på innsjøer og i elvesystemer. I så måte hekker for eksempel kasakhmåke (Larus fuscus barabensis), en underart av sildemåka (L. fuscus), på de sentralasiatiske steppene i Kasakhstan.

Fuglene som inngår i denne familien har typisk lange og relativt smale vinger i forhold til kroppen, og fra spinkle til kraftige nebb, samt føtter med svømmehud mellom tærne og en generelt avrundet stjert. De er svært dyktige flygere og gode svømmere, med en ofte svært vokal atferd. Artene har ofte ei fjærdrakt som er hvit på undersiden og fra blekgrå til sort på oversiden, samt ofte sorte eller hvite markeringer (trim eller mindre flekker) på vingene. Noen arter får mørk (ofte sort) hette i hekketiden. De fleste artene er dessuten trekkfugler.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen i første kolonne følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2016).[8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20][21][22][23][24][25] Inndelingen i andre kolonne følger HBW Alive og er i henhold til Burger, Gochfeld & Bonan (2018).[1] I begge tilfeller følger norske navn på grupper og arter Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[26][27] Norske arts- og gruppenavn i parentes er imidlertid ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.

Inndeling etter Taxonomy in Flux Inndeling etter HBW Alive
Treliste
  • Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
    • Chionidi, slirenebbfugler, 3 familier, 4 slekter, 13 arter
    • Charadrii, lofugler, 6 familier, 3 underfamilier, 20 slekter, 90 arter
    • Scolopaci (også kalt Limicoli), snipefugler (også kalt vadefugler), 5 familier, 5 underfamilier, 29 slekter, 112 arter
    • Turnici, springvaktelfugler, 1 familie, 2 slekter, 17 arter
    • Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 153 arter
      • Dromadidae, krabbeeterfamilien, 1 slekt, 1 art
      • Glareolidae, brakksvalefamilien, 3 slekter, 17 arter
      • Stercorariidae, jofamilien, 1 slekt, 7 arter
      • Alcidae, alkefamilien, 11 slekter, 25 arter
      • Laridae, måkefamilien, 5 underfamilier, 24 slekter, 103 arter
Treliste
  • Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
    • Chionidi, slirenebbfugler, 3 familier, 4 slekter, 13 arter
    • Charadrii, lofugler, 6 familier, 3 underfamilier, 20 slekter, 90 arter
    • Scolopaci (også kalt Limicoli), snipefugler (også kalt vadefugler), 5 familier, 5 underfamilier, 29 slekter, 112 arter
    • Turnici, springvaktelfugler, 1 familie, 2 slekter, 17 arter
    • Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 153 arter
      • Dromadidae, krabbeeterfamilien, 1 slekt, 1 art
      • Glareolidae, brakksvalefamilien, 3 slekter, 17 arter
      • Stercorariidae, jofamilien, 1 slekt, 7 arter
      • Alcidae, alkefamilien, 11 slekter, 25 arter
      • Laridae, måkefamilien, 5 underfamilier, 21 slekter, 103 arter

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2018). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52249 on 18 February 2018).
  2. ^ a b Jobling, J. A. (2018). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2018). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).
  3. ^ Murariu, D. (2010). Systematic list of the Romanian vertebrate fauna. Travaux du Muséum National d'Histoire Naturelle" Grigore Antipa", 53(1), 377-411. DOI:10.2478/v10191-010-0028-1.
  4. ^ Bock, W. J. (1994). History and nomenclature of avian family-group names. Bulletin of the AMNH; no. 222. http://hdl.handle.net/2246/830
  5. ^ Gochfeld, M., Burger, J. & Bonan, A. (2018). Terns (Sternidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52250 on 13 July 2018).
  6. ^ Zusi, R.L. & Bonan, A. (2018). Skimmers (Rynchopidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52251 on 13 July 2018).
  7. ^ del Hoyo, Josep, & Collar, Nigel J. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, pub. July 2014. ID:ILCHK01 ISBN 978-84-96553-94-1
  8. ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016. 
  9. ^ Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, Biol. Lett. 3, 205-209.
  10. ^ Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, Mol. Phylogenet. Evol. 65, 631-641.
  11. ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
  12. ^ Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, Mol. Phylogenet. Evol. 35, 459-469.
  13. ^ Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers Aechmorhynchus parvirostris and Prosobonia leucoptera, Ibis 154, 756-767.
  14. ^ Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, Auk 119, 603-620.
  15. ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
  16. ^ Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, BMC Evol. Biol. 3:16.
  17. ^ Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, BMC Evol. Biol. 7:35.
  18. ^ Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.
  19. ^ Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, BMC Research Notes 5:94.
  20. ^ Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, Zool. J. Linn. Soc. 160, 567-618.
  21. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, Mol. Phylogenet. Evol. 46, 430-445.
  22. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), Genet. Mol. Biol. 33, 583-586.
  23. ^ Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
  24. ^ Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
  25. ^ Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, Auk 117, 22-32.
  26. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  27. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]