Zeemaneffekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Zeemans foto av natriumlinjenes oppspalting i et magnetfelt

Zeemaneffekten er en magnetooptisk effekt, der en deling av en spektrallinje oppstår i et magnetfelt. Den har fått sitt navn etter Pieter Zeeman, som i 1896 beskrev fenomenet for første gang.[1]

Motsvarende effekt av et elektrisk felt kalles Starkeffekten

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pieter Zeeman (1897). «The Effect of Magnetisation on the Nature of Light Emitted by a Substance». Nature (55), s. 346. 
fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.