Paul C. Lauterbur
| Paul Lauterbur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mai 1929 Sidney, Ohio, USA | ||
| Død | 27. mars 2007 (77 år) Urbana[1]  | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker[2][3], professor[4][5], fysiker[6], biofysiker, forsker |
||
| Utdannet ved | University of Pittsburgh, Case Western Reserve University, Sidney High School |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, National Academy of Sciences, American Association for the Advancement of Science, American Physical Society |
||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2003) Bowerprisen (1990) Potts medalje (1983) |
||
| Bopel | USA | ||
| Kjent for | Magnetresonanstomografi | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2003 |
Paul Christian Lauterbur (født 6. mai 1929 i Sidney i Ohio i USA, død 27. mars 2007 i Urbana i Illinois) var en amerikansk kjemiker og radiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2003. Han fikk prisen for sine oppdagelser vedrørende billeddannelse ved hjelp av magnetresonanstomografi. Han delte prisen med Peter Mansfield.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han studerte kjemi i Cleveland og promoverte ved University of Pittsburgh i Pennsylvania.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Fra 1969 til 1985 var han professor for kjemi ved State University of New York University at Stony Brook. Fra 1985 til 1990 var han professor ved College of Medicine ved University of Illinois at Urbana-Champaign. Fra 1985 ledet han dessuten Biomedical Magnetic Resonance Laboratory.
Nobelprisen[rediger | rediger kilde]
Lauterber og Mansfield har gjort avgjørende oppdagelser av hvordan magnetresonans kan utnyttes for å avbilde ulike strukturer i kroppens indre organer.[trenger referanse] Disse oppdagelsene ledet til det moderne magnetkameraet (magnetresonanstomografi, MRT) som innebar et stort gjennombrudd innen sykebehandling og medisinsk forskning.
Lauterbur oppdaget muligheten for å skape et todimensjonalt bilde gjennom å innføre gradienter som forandret magnetfeltenes styrke.[trenger referanse] Gjennom å analysere egenskapene hos de tilbakesendte radiobølgene kunne han eksakt bestemme deres opprinnelse. På denne måten kunne man bygge opp todimensjonale bilder av strukturer som ikke kunne utskilles med andre teknikker.[trenger referanse]
Peter Mansfield videreutviklet arbeidet med å utnytte gradienter i magnetfeltet. Han viste hvordan signalene skulle bearbeides matematisk og dataanalyseres slik at en brukbar avbildningsteknikk kunne utvikles. Mansfield viste også hvordan ekstremt rask avbildning skulle kunne skje, noe som først et titalls år senere ble teknisk og praktisk mulig innen medisinen.[trenger referanse]
Den medisinske anvendelsen av magnetresonanstomografi har utviklet seg svært raskt. De første magnetkameraene innen omsorgen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. I 2002 fantes det mer enn 22 000 magnetkameraer i verden, og det ble gjort over 60 millioner undersøkelser med magnetkamera.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ KENNETH CHANG, «OBITUARIES; Paul C. Lauterbur, 77, Dies; Won Nobel Prize for M.R.I.», publisert i The New York Times, utgitt 28. mars 2007[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kelly A. Joyce, «From numbers to pictures: The development of magnetic resonance imaging and the visual turn in medicine», publisert i Science as Culture, DOI 10.1080/09505430600639322, utgitt 23. august 2006, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ MRI: a charmed past and an exciting future, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database, NNDB 326/000129936[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.chemistry.illinois.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Springer Nature, Richard B. Gunderman, «Achieving Excellence in Medical Education.», ISBN-13 978-0-85729-306-0, DOI 10.1007/978-0-85729-307-7_5, utgitt 24. mars 2011, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2003 hos Nobelprize.org
- (en) Paul C. Lauterbur hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2003