Paul C. Lauterbur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Lauterbur
PaulLauterbur.jpg
Født6. mai 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sidney, Ohio, USA
Død27. mars 2007 (77 år)
Urbana[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker[5][6], professor[7][8], fysiker[9], biofysikerRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Pittsburgh, Case Western Reserve University, Sidney High SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, National Academy of Sciences, American Association for the Advancement of Science, American Physical SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2003)
Bowerprisen (1990)
Potts medalje (1983)
BopelUSA
Kjent forMagnetresonanstomografi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
2003

Paul Christian Lauterbur (født 6. mai 1929 i Sidney i Ohio i USA, død 27. mars 2007 i Urbana i Illinois) var en amerikansk kjemiker og radiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2003. Han fikk prisen for sine oppdagelser vedrørende billeddannelse ved hjelp av magnetresonanstomografi. Han delte prisen med Peter Mansfield.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han studerte kjemi i Cleveland og promoverte ved University of Pittsburgh i Pennsylvania.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1969 til 1985 var han professor for kjemi ved State University of New York University at Stony Brook. Fra 1985 til 1990 var han professor ved College of Medicine ved University of Illinois at Urbana-Champaign. Fra 1985 ledet han dessuten Biomedical Magnetic Resonance Laboratory.

Nobelprisen[rediger | rediger kilde]

Lauterber og Mansfield har gjort avgjørende oppdagelser av hvordan magnetresonans kan utnyttes for å avbilde ulike strukturer i kroppens indre organer.[trenger referanse] Disse oppdagelsene ledet til det moderne magnetkameraet (magnetresonanstomografi, MRT) som innebar et stort gjennombrudd innen sykebehandling og medisinsk forskning.

Lauterbur oppdaget muligheten for å skape et todimensjonalt bilde gjennom å innføre gradienter som forandret magnetfeltenes styrke.[trenger referanse] Gjennom å analysere egenskapene hos de tilbakesendte radiobølgene kunne han eksakt bestemme deres opprinnelse. På denne måten kunne man bygge opp todimensjonale bilder av strukturer som ikke kunne utskilles med andre teknikker.[trenger referanse]

Peter Mansfield videreutviklet arbeidet med å utnytte gradienter i magnetfeltet. Han viste hvordan signalene skulle bearbeides matematisk og dataanalyseres slik at en brukbar avbildningsteknikk kunne utvikles. Mansfield viste også hvordan ekstremt rask avbildning skulle kunne skje, noe som først et titalls år senere ble teknisk og praktisk mulig innen medisinen.[trenger referanse]

Den medisinske anvendelsen av magnetresonanstomografi har utviklet seg svært raskt. De første magnetkameraene innen omsorgen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. I 2002 fantes det mer enn 22 000 magnetkameraer i verden, og det ble gjort over 60 millioner undersøkelser med magnetkamera.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NNDB, «Paul C. Lauterbur», oppført som Paul Christian Lauterbur, NNDB 326/000129936, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KENNETH CHANG, «OBITUARIES; Paul C. Lauterbur, 77, Dies; Won Nobel Prize for M.R.I.», publisert i The New York Times, utgitt 28. mars 2007[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica, «Paul Lauterbur; AMERICAN CHEMIST», oppført som Paul Christian Lauterbur, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Lauterbur, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Kelly A. Joyce, «From numbers to pictures: The development of magnetic resonance imaging and the visual turn in medicine», publisert i Science as Culture, DOI 10.1080/09505430600639322, utgitt 23. august 2006, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ MRI: a charmed past and an exciting future., besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ NNDB, NNDB 326/000129936[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.chemistry.illinois.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Springer Nature, Richard B. Gunderman, «Achieving Excellence in Medical Education.», ISBN-13 978-0-85729-306-0, DOI 10.1007/978-0-85729-307-7_5, utgitt 24. mars 2011, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]