Paul C. Lauterbur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Paul Lauterbur
PaulLauterbur.jpg
Født 6. mai 1929
Sidney, Ohio, USA
Død 27. mars 2007 (77 år)
Utdannet ved University of Pittsburgh, Case Western Reserve University
Yrke kjemiker, professor, fysiker
Nasjonalitet USA
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
National Academy of Sciences
Utmerkelser
15 oppføringer
National Medal of Technology and Innovation, Dr A.H. Heineken Prize for Medicine, Lasker-DeBakey Clinical Medical Research Award, Gairdner Foundation International-prisen, IEEEs æresmedalje, Nobelprisen i fysiologi eller medisin, Harveyprisen, Harry N. Potts medalje, National Medal of Science, Dr A.H. Heineken Prize for Medicine, National Inventors Hall of Fame, Röntgen-plaketten, Kyotoprisen for avansert teknologi, Max Delbruck Prize, Kettering Prize
Bopel USA
Kjent for Magnetresonanstomografi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
2003

Paul Christian Lauterbur (født 6. mai 1929 i Sidney i Ohio i USA, død 27. mars 2007 i Urbana i Illinois) var en amerikansk kjemiker og radiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2003. Han fikk prisen for hans oppdagelser vedrørende billeddannelse ved hjelp av magnetresonanstomografi. Han delte prisen med engelskmannen Sir Peter Mansfield.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun studerte kjemi i Cleveland og promoverte ved University of Pittsburgh i Pennsylvania.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1969 til 1985 var han professor for kjemi ved State University of New York University at Stony Brook. Fra 1985 til 1990 var han professor ved College of Medicine ved University of Illinois at Urbana-Champaign. Fra 1985 ledet han dessuten Biomedical Magnetic Resonance Laboratory.

Nobelprisen[rediger | rediger kilde]

Lauterber og Mansfield har gjort avgjørende oppdagelser av hvordan magnetresonans kan utnyttes for å avbilde ulike strukturer i kroppens indre organer. Disse oppdagelsene har ledet frem til det moderne magnetkameraet (magnetresonanstomografi, MRT) som innebar et stort gjennombrudd innen sykebehandling og medisinsk forskning.

Paul Lauterbur oppdaget muligheten for å skape et todimensjonalt bilde gjennom å innføre gradienter som forandret magnetfeltenes styrke. Gjennom å analysere egenskapene hos de tilbakesendte radiobølgene kunne han eksakt bestemme deres opprinnelse. På denne måten kunne man bygge opp todimensjonale bilder av strukturer som ikke kunne utskilles med andre teknikker.

Peter Mansfield videreutviklet arbeidet med å utnytte gradienter i magnetfeltet. Han viste hvordan signalene skulle bearbeides matematisk og dataanalyseres slik at en brukbar avbildningsteknikk kunne utvikles. Mansfield viste også hvordan ekstremt rask avbildning skulle kunne skje, noe som først et titalls år senere ble teknisk og praktisk mulig innen medisinen.

Den medisinske anvendelsen av magnetresonanstomografi har utviklet seg svært raskt. De første magnetkameraene innen omsorgen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. I 2002 fantes det mer enn 22 000 magnetkameraer i verden, og det ble gjort over 60 millioner undersøkelser med magnetkamera.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]