Andrew Z. Fire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andrew Zachary Fire
Andrew Fire, Stanford University.jpg
Født27. april 1959[1][2][3]Rediger på Wikidata (61 år)
Palo Alto, California
Utdannet ved University of California, Berkeley, Massachusetts Institute of Technology, Stanford UniversityRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Phillip Allen SharpRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Biolog, genetiker[4], lege, fysiker, patolog[4], akademiker[4], universitetslærer[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, European Molecular Biology OrganizationRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2006)[5][6], Gairdner Foundation International-prisen (2005), Paul Ehrlich og Ludwig Darmstaedter-prisen (2006), Heineken-prisen i biokjemi og biofysikk (2004), Massry-prisen (2005), Rosenstiel-prisen (2004), Meyenburg-Preis (2002), Genetics Society of America Medal (2002), NAS Award in Molecular Biology (2003), Fellow of the AACR Academy (2014), Fellow of the American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
BopelStanford, California
InstitusjonerJohns Hopkins University
Stanford University
FagfeltGenetikk,[7] patologi[7]
Kjent forRNA-interferens
Akademisk gradph.d.

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
2006

Andrew Z. Fire (født april 1959 i Palo Alto, California ) er en amerikansk lege. 2. oktober 2006 ble det gjort kjent at han vil bli tildelt Nobelprisen i medisin eller fysiologi sammen med Craig C. Mello for deres forskning vedrørende RNA-interferens. Deres forskning ble utført ved Carnegie Institution of Washington og ble publisert i 1998. Fire er siden 2003 professor i patologi og genetikk ved Det medisinske fakultet ved Stanford university.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fire ble født i Palo Alto i California og vokste opp i Sunnyvale.[8] Etter å ha fullført sin skolegang ved Fremont High School, studerte han ved University of California, Berkeley hvor han oppnådde bachelorgrad i matematikk i 1978 i en alder av 19 år.[trenger referanse] Han fortsatte deretter ved Massachusetts Institute of Technology, hvor han oppnådde ph.d.-graden i biologi i 1983.

Fire flyttet deretter til Cambridge i England for å jobbe som Helen Hay Whitney Postdoctoral Fellow. Han ble medlem av MRC Laboratory of Molecular Biology, under ledelse av nobelprisvinneren Sydney Brenner.

Fra 1986 til 2003 var Fire ansatt ved embryologi-instituttet ved Carnegie Institution of Washington i Baltimore. Det opprinnelige arbeidet om dobbelstrandet RNA som en mekanisme for regulering av genekspresjon ble utarbeidet mens han jobbet der.[8]

Fire ble tilknyttet biologi-instituttet ved Johns Hopkins University i 1989, og flyttet til Stanford i 2003. Gjennom hele hans karriere har de største prosjektene ved hans forskningsenhet mottatt forskningsmidler fra det amerikanske National Institutes of Health.[trenger referanse]

Han er medlem av to akademiske foreninger: National Academy of Sciences og American Academy of Arts and Sciences.

Nobelpris[rediger | rediger kilde]

Se også: RNAi

I 2006 ble Fire og Mello tildelt Nobelprisen i medisin eller fysiologi for et forskningsarbeid, som ble påbegynt i 1998, da de sammen med kolleger (SiQun Xu, Mary Montgomery, Stephen Kostas, Sam Driver) publiserte en artikkel[9] i det vitenskapelige tidsskriftet Nature hvor man beskrev hvordan små fragmenter av RNA kan få en celle til å ødelegge dens messenger RNA mRNA) før den den kan produsere et bestemt protein, og på den måten nedregulere bestemte gener.

Nobelprisen, som utdeles av Karolinska Institutet i Sverige sa ved offentliggjørelsen: "Årets nobelprisvinnere har oppdaget en fundamental mekanisme for kontroll av genetisk informasjon."[trenger referanse]

Mello og Fires forskning, som ble utført ved Carnegie Institution, hadde vist at RNA spiller en nøkkelrolle i genreguleringen.[trenger referanse]

SitatProfessor Nick Hastie, leder ved Forskningsrådet i Storbritannias enhet for human genetikk, sa at det faktum at Nobel-komitéen anerkjente arbeidet allerede åtte år etter publikasjonen, understreker hvor viktig deres oppdagelser hadde vært.Sitat

[trenger referanse]

Han sa: "Det er usedvanlig at et enkelt forskningsbidrag fullstendig revolusjonerer hvordan man betrakter biologiske prosesser og reguleringen av disse, denne forskningen har åpnet for et nytt felt innebfor biologiens verden".[trenger referanse]

Professor Hastie sa at man tidligere mente at RNA hadde kun en begrenset rolle i genreguleringen, faktisk mente enkelte at RNA ikke mer enn et sideprodukt.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nevnt i: Encyclopædia Britannica Online , besøksdato: 9. oktober 2017 , oppført som: Andrew Z. Fire , Encyclopædia Britannica Online-ID: biography/Andrew-Fire
  2. ^ nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie , oppført som: Andrew Zachary Fire , Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: fire-andrew-zachary
  3. ^ nevnt i: Munzinger-Archiv , besøksdato: 9. oktober 2017 , oppført som: Andrew Z. Fire , Munzinger IBA: 00000025882
  4. ^ a b c d referanse-URL: profiles.stanford.edu
  5. ^ besøksdato: 4. mai 2020 , utgiver: Nobelstiftelsen , verkets språk: engelsk , utgivelsesdato: april 2019 , tittel: Table showing prize amounts , referanse-URL: www.nobelprize.org
  6. ^ besøksdato: 4. mai 2020 , utgiver: Nobelstiftelsen , verkets språk: engelsk , tittel: The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2006 , referanse-URL: www.nobelprize.org
  7. ^ a b https://profiles.stanford.edu/andrew-fire.
  8. ^ a b Andrew Fire wins 2006 Nobel Prize in Physiology or Medicine Arkivert 10. oktober 2006 hos Wayback Machine., Stanford School of Medicine
  9. ^ A. Fire, S.Q. Xu, M.K. Montgomery, S.A. Kostas, S. E. Driver, C.C. Mello: Potent and specific genetic interference by double-stranded RNA in Caenorhabditis elegans. In: Nature. 391/1998, S. 806-811, ISSN 0028-0836
  10. ^ Nobel prize for genetic discoveryBBC

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]