Elizabeth Blackburn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elizabeth Blackburn
Elizabeth Blackburn 2009-01.JPG
Elizabeth Blackburn (2009)
FødtElizabeth Helen Blackburn
26. nov. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Hobart, Tasmania, Australia
Beskjeftigelse Biolog, molekylærbiolog, biokjemiker, deltager i internasjonale foraRediger på Wikidata
Akademisk grad Ph.d. (1975)Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of Melbourne, Darwin College, University of Cambridge (–1975)[5], University High School, Janet Clarke HallRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Frederick SangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Australia, USA (2003–)Rediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
National Academy of Sciences (1993–), American Academy of Arts and Sciences, Australian Academy of Science, American Association for the Advancement of Science, European Molecular Biology Organization, National Academy of Medicine, Royal Society (1992)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2009)
ArbeidsstedYale University, University of California, Berkeley, University of California, San Francisco, Salk Institute
FagfeltBiologi
Doktorgrads-
studenter
Carol GreiderRediger på Wikidata

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
2009

Elizabeth (Liz) Helen Blackburn (født 26. november 1948 i Hobart, Tasmania) er en australskfødt amerikansk biolog som arbeider ved University of California, San Francisco (UCSF). Hun ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2009 sammen med Carol Greider (tidigere doktorand av Blackburn) og Jack Szostak for oppdagelsen av hvordan kromosomene beskyttes av telomerer og enzymet telomerase som forlenger telomerer.

Blackburn har i tillegg arbeidet innen medisinsk etikk og ble en kontroversiell avskjed fra President's Council on Bioethics, som var en gruppe forskere utpekt av George W. Bush for å være rådgiver for hans administrasjon innen bioetikk.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Blackburn studerte ved University of Melbourne[6] der hun ble Bachelor of Science i 1970 og Master of Science i 1972. Hun fikk deretter doktorgraden ved University of Cambridge i 1975, og bedrev postdoktor forskning innen celle- og molekylærbiologi ved Yale University 1975-1977. I 1978 ble hun ansatt ved University of California, Berkeley på instituttet for molekylær biologi. I 1990 flyttet hun til instituttet for mikrobiologi og immunologi ved University of California, San Francisco (UCSF), der hun også ledet avdelingen mellom 1993 til 1999. Blackburn er nå (2009) Morris Herzstein-professor innen biologi og fysiologi ved UCSF. Blackburn er også gjesteforsker ved Salk Institute for Biological Studies. I januar 2017 utga hun The Telomere Effect - the new Science to living, longer, healthier, younger, den første boken for et allment publikum om telomerer og deres betydning for menneskelig helse.

Bioetikk[rediger | rediger kilde]

Blackburn ble utpekt til medlem av President's Council on Bioethics i 2001. Hun ble avskjedet i februar 2004, muligens på grunn av hennes åpne kritikk av Bush-administrasjonnen åsynspunkter på stamcelleforskning.[7] Hennes avskjed ledet til protester fra mange forskere.[8]


Alice Park. «The Time 100: Elizabeth Blackburn». Time Magazine. Besøkt 30. mai 2008.  Arkivert 27. mai 2008 hos Wayback Machine.


Utmerkelser (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

I 2007 kom Blackburn Time Magazines liste The TIME 100—Personene som former vår verden.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1948[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028062, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Elizabeth Helen Blackburn, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id blackburn-elizabeth-helen[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.salk.edu, besøkt 5. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ News.com.au, 5 oktober 2009: Nobel for Elizabeth Blackburn
  7. ^ Blackburn E, Rowley J (2004) Reason as Our Guide. PLoS Biol 2(4): e116 doi:10.1371/journal.pbio.0020116
  8. ^ AP (19. mars 2004). «Scientists rally around stem cell advocate fired by Bush». Besøkt 30. mai 2008. 
  9. ^ *Vitenskapelig æresdoktor fra Harvard University Arkivert 12. oktober 2006 hos Wayback Machine.
  10. ^ a b «Nobel Prize in Physiology or Medicine 2009». Nobel Foundation. Besøkt 5. oktober 2009. 
  11. ^ «Blackburn, Greider, and Szostak share Nobel». Dolan DNA Learning Center. Arkivert fra originalen 22. oktober 2009. Besøkt 5. oktober 2009.  Arkivert 22. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2011. Besøkt 28. september 2011. 
  13. ^ Alice Park. «The Time 100: Elizabeth Blackburn». Time Magazine. Besøkt 30. mai 2008.  Arkivert 27. mai 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]