Hertugdømmet Nassau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Herzogtum Nassau
Hertugdømmet Nassau
Flag of the House of Nassau Weilburg.svg
 
Nassau-Usingen.png
1806 – 1866 Flagge Preußen - Provinz Hessen-Nassau.svg
Flagg Våpen
Nassaus flagg Våpen fra 1846
Plasseringa til Nassau
Kart over Nassau fra 1812
Hovedstad Weilburg fram til 1816, deretter Wiesbaden
Styreform Hertugdømme
Hertug
 - 1806-1816 Fredrik August av Nassau-Usingen
 - 1816-1839 Vilhelm I av Nassau
 - 1839-1866 Adolf av Luxembourg
Historie
 - Etablert som hertugdømme 30. august 1806
 - Bli med i Rhinforbundet 1806
 - Orange-Nassau ble overført til hertugdømmet 1815
 - Annektert av Kongeriket Preussen 1866
 - Del av provinsen Hessen-Nassau 1866
Areal
 - 1865 4 855 km²
Innbyggere
 - 1806 est. 302 769 
 - 1865 est. 465 636 
     Befolkningstetthet 95,9 /km² 
I dag en del av Hessen og Rheinland-Pfalz

Hertugdømmet Nassau, med kortformen Nassau, var en liten suveren stat i Vest-Europa som eksisterte fra 1806 til 1866, men som hadde røtter i en stat som hadde eksistert siden 1100-tallet i ulike former. Nassau ble opprinnelig etablert som et lite grevskap i høymiddelalderen med utgangspunkt i og navn etter landsbyen Nassau og borgen Nassau som ligger der, og var et riksumiddelbart territorium i Det tysk-romerske rike og dermed i praksis en suveren stat. Grevskapet fikk i 1366 status som fyrstelig grevskap. Etterhvert ble det delt i to linjer, Nassau-Usingen og Nassau-Weilburg, regjert av ulike familiegrener, og på 16- og 1700-tallet fikk disse status som fyrstedømmer. De to fyrstedømmene Nassau-Usingen og Nassau-Weilburg ble i 1806 forent som Hertugdømmet Nassau. Hovedstaden var Weilburg til 1816, deretter Wiesbaden. Nassau hadde rundt 465 000 innbyggere i 1866.

Hertugdømmet Nassau var fra 1815 en av medlemsstatene i Det tyske forbund. I Den østerriksk-prøyssiske krig stod Nassau på Østerrikes side, og til tross for at nassauiske tropper seiret over prøysserne i «slaget ved Zorn», en liten trefning i en nassauisk landsby der én nassauisk soldat ble drept, ble hertugdømmet i 1866 okkupert og annektert av Preussen som følge av Østerrikes nederlag i krigen; i 1868 ble Nassau sammen med det tidligere Kurfyrstedømmet Hessen og den tidligere bystaten Frankfurt innlemmet i provinsen Hessen-Nassau. Det tidligere hertugdømmets territorium ligger i dag i de tyske delstatene Hessen og Rheinland-Pfalz.

Fyrstehuset Nassau har regjert i en rekke andre europeiske land, herunder Nederland, Luxemburg, England, Skottland og Irland, og særlig til Luxembourg og Nederland hadde hertugdømmet nære bånd; den siste hertugen av Nassau ble i 1890 Luxembourgs fjerde storhertug. I dag bruker storhertugen av Luxembourg fortsatt tittelen «hertug av Nassau», med referanse til det historiske hertugdømmet, som en av sine sekundære titler, og andre medlemmer av den luxembourgske storhertugfamilien har titler som prins eller prinsesse av Nassau. Navnet Nassau inngår også i navnet på det nederlandske kongehuset, Oranien-Nassau. Stamvåpenet i Nassaus riksvåpen er identisk med det nederlandske riksvåpenet og inngår i Luxembourgs riksvåpen. Nassau har indirekte gitt navn til hovedstaden på Bahamas, Nassau (Bahamas), Nassau County i New York og en rekke andre steder.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Hertugdømmets område strakte seg mellom fjellområdene Taunus og Westerwald. Den sørlige og vestlige grensen gikk mot Main og Rhinen, og den nordlige ved Lahn. Naboen i øst og sør var Storhertugdømmet Hessen, i øst lå også landgrevskapet Hessen-Homburg og fribyen Frankfurt am Main, i vest lå den prøyssiske provinsen Rhinland med dens østlige eksklave Wetzlar.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stamvåpenet i Nassaus riksvåpen, som opprinnelig var våpen for herskerne i det lille grevskapet med utgangspunkt i landsbyen Nassau. Våpenet er i dag også Nederlands riksvåpen og inngår i Luxembourgs riksvåpen, som følge av at fyrstehuset Nassau har kommet på tronen i disse landene
Hertugdømmet Nassau med grensene fra 1848

17. juli 1806 gikk restene av de tidligere hertugdømmene Nassau-Usingen og Nassau-Weilburg inn i Rhinforbundet, og ble etter press fra Napoléon slått sammen til hertugdømmet Nassau 30. august 1806. Det nye hertugdømmet fikk et felles styre ved Fredrik August av Nassau-Usingen og Fredrik Vilhelm av Nassau-Weilburg. Siden Fredrik August hadde ingen arvinger, gikk han med på at Fredrik Vilhelm skulle ha tronfølgen alene.

Hertugdømmet fikk 2. september 1814 en konstitusjon som var den mest moderne i Tyskland. Den var sterkt influert av Heinrich Friedrich Karl vom Stein som selv var fra Nassau. Hertugdømmet fikk blant annet en egen landdag, som besto av to kamre i form av et valgt «underhus» og et «overhus» for adelen.

Fredrik Vilhelm døde imidlertid i en ulykke 9. januar 1816, og det var hans sønn Vilhelm som ble tronfølger og hertug av Nassau.

Etter Wienerkongressen i 1815 ble Orange-Nassau overført til hertugdømmet, og dette samlede hertugdømmet gikk inn i Det tyske forbund.

Under februarrevolusjonen 1848 ble også Nassau, som det resterende Europa påvirke av hendelsene, og det kom krav om ytterligere liberaliseringer, om verneplikt, om at alle offiserer skulle sverge ed til forfatningen, om rettsreformer religionsfrihet og stemmerett for alle. For å understreke kravene, ble det gjennomført en demonstrasjon i hovedstaden Wiesbaden med rundt 40 000 deltakere. Noen av kravene ble imøtekommet.

Etter den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 ble hertugdømmet annektert av Kongeriket Preussen og ble en del av den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau. Nassaus siste hertug, Vilhelms sønn Adolf, ble i 1890 gjennom arv hertug av Luxembourg.

Politikk[rediger | rediger kilde]

I tråd med tankene knyttet til det opplyste enevelde, ble det innført som dekreter en rekke politiske reformer, blant annet opphevelse av livegenskapet (i 1806), reise- og bevegelsesfrihet (i 1810) og en helt ny skatteordning (fra 1812) som endret systemet i både mer enhetlig, men også sosial retning, både med hensyn til eiendomsskatt og mindre virksomheter/enkeltmannsbedrifter. Innen strafferetten ble kroppslige avstraffinger avskaffet. I styringssystemene ble også forvaltningen effektivisert, blant annet ble antall amt redusert fra 62 i 1806 til 48 i 1812. Siden hertugdømmet var religiøst sammensatt, innførte hertugdømmet i 1817 såkalte «simultantskoler», hvor de ulike kristne og ikke-kristne konfesjonene eksisterte side om side.

14. mars 1818 innførte hertugdømmet, som første sted i Tyskland , et landsdekkende statlig sosial- og helseordning. Særlig etter urolighetene knyttet til februarrevolusjonen i 1848 ble mange av disse reformene videreført.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Statistikken fra 1819 sier at det da var 64 865 personer i enkeltmannsforetak, blant disse var 26 038 bønder og 790 vinbønder. Senere statistikker viser en nedgang av bønder og en oppgang av industriarbeidere

Blant Nassaus næringsveier var landbruk, herunder vingårder det viktigste med også bergverkdrift og metallindustri og metallurgi. Av bergverksvirksomheten var det blant annet en stor og økende utvinning av hematitt og limonitt. Annet som ble produsert var bly, sølv, sink, nikkel og baryt (tungspat). I Westerwald ble det utvinnet brunkull, og i flere stedet ble det utvinnet skifer og marmor. Leireforekomster la grunnlaget for en utstrakt pottemaker-virksomhet.

Hertuger[rediger | rediger kilde]

Vilhelm I av Nassau
Hertuger av Nassau
Regent Fødselsdag Dødsdag Regjeringstid
Fredrik August 23. april 1738 24. mars 1816 30. august 1806 – 24. mars 1816
Vilhelm I 14. juni 1792 20. august 1839 24. mars 1816 – 20. august 1839
Adolf I 24. juli 1817 17. november 1905 20. august 1839 – 20. september 1866

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]