Michael W. Young
| Michael W. Young | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 28. mars 1949[1][2][3] (74 år)Miami | ||
| Beskjeftigelse | Genetiker, chronobiologist, universitetslærer |
||
| Akademisk grad | Ph.d. |
||
| Utdannet ved | University of Texas, L. D. Bell High School |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | National Academy of Sciences, American Philosophical Society |
||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Gairdner Foundation International-prisen (2012)
Louisa Gross Horwitz-prisen (2011) Gruber Prize in Neuroscience (2009) Massry-prisen (2012) Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2017)[4] The Shaw Prize in Life Science and Medicine (2013) | ||
| Arbeidssted | University of Texas, Rockefeller University | ||
| Fagfelt | Kronobiologi | ||
|
| Nobelprisen i medisin 2017 |
Michael Warren Young (født 28. mars 1949 i Miami i Florida i USA) er en amerikansk biolog og nobelprismottaker. I 2017 ble Young tildelt Nobelprisen i medisin, sammen med Michael Rosbash og Jeffrey C. Hall, «for forskning på gener som styrer den biologiske klokken hos bananfluer»[5]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, utdannelse[rediger | rediger kilde]
Michael W. Young vokste opp i Miami og i området rundt Miami i den amerikanske delstaten Florida. Hans far arbeidet for Olin Mathieson Chemical Corporation og administrete salget av aluminum-ingoter i det sørøstlige USA; moren var sekretær ved et advokatkontor. Ingen av dem hadde utdannelsesbakgrunn i naturvitenskaper eller medisin, men støttet sterkt opp om sønnens interesser og utstyrte ham med hjelpemidler for hans barnlige utforskning ved å skaffe ham mikroskoper og teleskoper. De levde i områder nær private zoologiske haver, og noen ganger ville noen av dyrene unnslippe og forville seg inn i deres bakgård, der de ansporte Michaels forskerinteresse ytterligere.[6]
Allerede som barn fattet han interesse for det biologiske fenomenet circadisk rytmikk (døgnrytme)– eksotiske planter som åpner seg nattestider for fufler og insekter, som på sin side lar seg romlig orientere også ved hjelp av sine biologiske klokker.
Michael Young avsluttet i 1971 sitt grunnstudium i biologi ved University of Texas at Austin med en bachelor, og tok deretter doktorgrad i genetikk i 1975 under Burke Judd samme sted.
Karriere, forskning[rediger | rediger kilde]
Som postdoktorand arbeidet han med David S. Hogness ved Stanford School of Medicine, og undersøkte molekylærgenetiske metoder knyttet til transponible DNA-elementer. I 1978 ble han Assistant Professor ved Rockefeller University i New York City, i 1984 Associate Professor på samme sted og i 1988 ordentlig professor.[7] Young er fortsatt (pr. 2017) professor ved Rockefeller University, og Vice President for Academic Affairs samme sted.[8]
Fra 1987 til 1996 forsket han dessuten for Howard Hughes Medical Institute (HHMI).[9]
Michael W. Young reges som foregangsmann innen utforskningen av biologiske molekylærbiologi og genetikk, og forsker på forholdet mellom gener og adferd. Hans Arbeidsgruppe lyktes i å identifisere mange gener og proteiner som har roller å spille for den circadiske rytmikk hos bananflue (Drosophila melanogaster), hvoriblant period, timeless, double-time, clock, cycle og shaggy. Som mekanikk foreslo de en negativ tilbakekobling av transkripsjonen. Prinsippene lar seg overføre til høyerestående organismer og til og med til pattedyr.
Youngs senere arbeider betatter seg med molekylære forstyrrelser av den biologiske klokke, som fører til søvnforstyrrelser. Kronoterapi gjelder for mennesker mes like forstyrrelser som en potensielt lovende anvendelse av hans forskningsresultater.[7][10]
Utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 2007: Medlemskap i National Academy of Sciences
- 2009: Gruber-Preis für Neurowissenschaften (med Jeffrey C. Hall og Michael Rosbash)[11]
- 2011: Louisa-Gross-Horwitz-Preis (med Jeffrey C. Hall og Michael Rosbash)[12]
- 2012: Canada Gairdner International Award (med Jeffrey C. Hall og Michael Rosbash)[13]
- 2012: Massry-Preis (med Jeffrey C. Hall og Michael Rosbash)
- 2013: Wiley Prize in Biomedical Sciences (med Jeffrey C. Hall og Michael Rosbash)
- 2013: Shaw Prize i medisin (med Jeffrey C. Hall og Michael Rosbash)
- 2017: Nobelprisen i fysiologi og medisin (med Jeffrey C. Hall og Michael Rosbash)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Who’s Who in America. 66. utg., bind 2: M–Z. Marquis Who’s Who, Berkeley Heights 2011, ISBN 978-0-8379-7032-5 (Bind 2), ISBN 978-0-8379-7035-6 (hele verket), ISSN 0083-9396, s. 4905
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Michael W Young, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michael-W-Young, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031192, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Michael Warren Young, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id young-michael-warren, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet, «Press release», type referanse pressemelding, verkets språk engelsk, utgitt 2. oktober 2017, besøkt 2. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Press Release, Nobelförsamlingen, 2. oktober 2017. Lest 2. oktober 2017.
- ^ «Autobiography of Michael Young». Biology. The Shaw Foundation. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. april 2015. Arkivert 10. desember 2017 hos Wayback Machine.
- ^ a b Michael W. Young Biography bei gruberprizes.org; lest 1. oktober 2011
- ^ Michael W. Young - Our Scientists.
- ^ Heads of Laboratories: Michael W. Young, Ph.D. ved Rockefeller University (rockefeller.edu); lest 1. oktober 2011
- ^ Wichael W. Young – Laureate Profile bei gruberprizes.org; lest 1. oktober 2011
- ^ 2009 Gruber Neuroscience Prize bei gruberprizes.org; lest 1. oktober 2011
- ^ Louisa Gross Horwitz Prize - 2011 bei der Columbia University (columbia.edu); lest 1. oktober 2011
- ^ Michael W. Young PhD ved Gairdner Foundation (gairdner.org); lest 7. august 2012
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Laboratory of Genetics: Michael W. Young bei der Rockefeller University (rockefeller.edu); lest 1. oktober 2011