Den alminnelige lovgivningsprosedyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den alminnelige lovgivningsprosedyre

Den alminnelige lovgivningsprosedyre er den prosedyre som benyttes av Den europeiske unions (EUs) lovgivende institusjoner i over 90 prosent av alle rettsakter.[1] Prosedyren innebærer at både Europaparlamentet og Rådet må godkjenne Europakommisjonens lovforslag.

Historie[rediger | rediger kilde]

Denne lovgivningsmetoden ble innført ved Maastricht-traktaten i 1993 og er hjemlet i Roma-traktaten artikkel 251. Prosedyren ble utvidet i Amsterdamtraktaten i 1999. Prosedyren ble kalt medbestemmelsesprosedyren ettersom både Rådet og Parlamentet måtte godkjenne lovforslag, i motsetning til den vanligste prosedyre på den tiden der Parlamentet bare hadde en rådgivende funksjon. Etter Lisboa-traktatens ikrafttreden 1. desember 2009 er dette den ordinære lovgivningsprosedyre i EU, og prosedyren fikk den nåværende betegnelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]