Hopp til innhold

Bjørgvin bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over prostiene i Bjørgvin bispedømme.
Bergen domkirke
Kart over Bjørgvin bispedømme i Geographia Blaviana, utgitt i Amsterdam, 1659.

Bjørgvin bispedømme er et bispedømme i Den norske kirke som omfatter menighetene i Vestland, med Bergen domkirke som bispesete. Dette bispedømmet regnes som et av de fem historiske bispesetene i Norge og ble opprettet rundt 1070 som Dioecesis Bergensis. Bjørgvin er delt i 11 prosti, 58 kirkelig fellesråd og 179 sogn, og er fra 2023 ledet av biskop Ragnhild Jepsen. Det omfatter i dag Vestland fylke, etter at Sunnmøre ble en del av det nye Møre bispedømme i 1983. Bispedømmet omfatter også Sjømannskirkens 32 menigheter i utlandet.

Prostier i Bjørgvin bispedømme

[rediger | rediger kilde]

Katolsk bispedømme

[rediger | rediger kilde]

Bjørgvin bispedømme (Bergen bispedømme) er et av Norges fem historiske bispedømmer. Det opprinnelige bispesetet for Gulatinget ble opprettet som Selja bispedømme i 1068 og ble etter tradisjonen flyttet til Bergen 7. september 1170 ved det såkalte (latin) translatio reliquarum Sanctae Sunnivae, dvs. overføringen av St. Sunnivas relikvier.[1] Bispedømmet omfattet opprinnelig hele det vestenfjellske Norge, dvs. fra Rygjarbit til Romsdal. I 1125 ble bispedømmet delt, ved at Stavanger ble skilt ut som eget bispedømme. En gang i middelalderen ble Romsdal og Sunnmøre overført til Nidaros bispedømme, ettersom disse figurerer herunder i Aslak Bolts jordebok fra 1432-33 og Trondhjems Reformats 1589.

Senere historie

[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1600-tallet ble Sunnmøre tilbakeført fra Nidaros bispedømme. I Bergens jordebok år 1600 er Sunnmøre len oppført, mens en annen kilde angir 1622.[2]

Ved opprettelsen av Møre bispedømme i 1983 inngikk de tre prostiene på Sunnmøre i dette nye bispedømmet.

Grensen mot Trondhiems stift i ytre Romsdal (tvers over øyene Midøya og Harøya) inntegnet på sjøkart fra 1790. Grensen gjaldt til 1983 da Møre ble eget bispedømme.

Evangelisk-lutherske biskoper etter reformasjonen:[3]

Forhenværende statsråd Jakob Liv Rosted Sverdrup ble i 1898 utnevnt til biskop, men på grunn av sykdom kunne han ikke ta imot embetet. Han døde kort tid etter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bjørgvin bispestol. Universitetsforlaget. 1968. 
  2. ^ I balansepunktet. Sunnmørsposten forl. 1994. s. 525. ISBN 8291450005. 
  3. ^ Biskopar i Bjørgvin bispedømme etter Reformasjonen - oversyn

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]