Fredrik Waldemar Hvoslef

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fredrik Waldemar Hvoslef
Fredrik Waldemar Hvoslef.gif
Født 17. mars 1825
Christiania
Død 5. mai 1906 (81 år)
Bergen
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden

Fredrik Waldemar Hvoslef (født 17. mars 1825 i Christiania, død 5. mai 1906) var en norsk prest og biskop. Han var innblandet i Kautokeino-opprøret.

Familie[rediger | rediger kilde]

Fredrik var av slekten Hvoslef. I 1852 giftet han seg med Alette Kathrine Frost (1825–1902).[1] Deres sønnedatter ble mor til komponisten Ketil Hvoslef (f. 1939).

I Kautokeino[rediger | rediger kilde]

Som ung prest kom han til Kautokeino. Her holdt han tiltredelsespreken på samisk 2. påskedag (12. april) 1852, sammen med tidligere sokneprest Nils Vibe Stockfleth.

Som sokneprest i Kautokeino møtte han tidlig problem med det han opplevde som villfarne kristne. Flere ganger nekta han folk nattverd fordi de ikke forstod at de trengte tilgivelse for sine synder. Ofte ble samlingene forstyrret av det han kalte «upasseligheder». Uroen toppet seg i Kautokeino-opprøret 8. november 1852. Her ble han vitne til at lensmannen og handelsmannen ble drept, huset til handelsmannen ble brent og vinduene i prestegarden ble slått inn. Hvoslef selv, familien hans og familien til handelsmannen ble tatt til fange i prestegården og pisket med bjørkeris. Overfallsmennene ville tvinge dem til bot og omvendelse. Hvoslef kjente seg selv truet på livet. Først da et følge samer fra Avžži kom til unnsetning, ble han satt fri.

Søndagen etter noterte Hvoslef i kirkeboka at legemlig og åndelig utmattelse gjorde ham sjuk i kirken, likevel opplevde han å få Guds kraft til å fullføre gudstjenesten. Uka etter ble det ikke gudstjeneste, siden han lå til sengs. Høsten 1854 var han til stede ved halshogginga av Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby.

Biskop[rediger | rediger kilde]

I 1857 ble Hvoslef styrer av lærerseminaret i Tromsø, i 1861 ble han stiftsprost samme sted.

Som biskop sto han for innvielse av flere kirker:

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Biskop Hvoslef ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1870. I 1890 ble han forfremmet til kommandør av 1. klasse.[2]

Redningsskøyta «Biskop Hvoslef» ble bekostet av Waldemar Hvoslefs sønn, som var skipskaptein. Båten ble kalt opp etter biskopen til minne om giverens far.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Waldemar Hvoslef – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  2. ^ «Waldemar Hvoslef – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  3. ^ «RS 38 Biskop Hvoslef». www.redningsselskapet.no (nb-NO). Besøkt 1. mars 2017. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Nellejet Zorgdrager. De rettferdiges strid : Kautokeino 1852 : samisk motstand mot norsk kolonialisme ; oversatt fra nederlandsk av Trond Kirkeby-Garstad. – Nesbru : Vett & viten ; Oslo : i samarbeid med Norsk folkemuseum, 1997. – 558 s. (Samiske samlinger ; B.18, redaktør : Ove Pettersen).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Carl Peter Parelius Essendrop 
Luthersk biskop i Tromsø stift
Etterfølger:
 Jakob Sverdrup Smitt 


Forgjenger:
 Peder Hersleb Graah Birkeland 
Luthersk biskop i Bergenhus stift
Etterfølger:
 Johan Willoch Erichsen