Moshe Sharett
| Moshe Sharett משה שרת Moshe Shertok | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. oktober 1894 Kherson, Russland (nåværende Ukraina) | ||
| Død | 7. juli 1965 (70 år) Jerusalem, Israel | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, oversetter |
||
| Utdannet ved | London School of Economics[1], Istanbul University Faculty of Law, Herzliya Hebrew Gymnasium, Universitetet i Istanbul |
||
| Ektefelle | Tzippora Sharett |
||
| Far | Yacov Shertok |
||
| Barn | Yael Medini |
||
| Parti | Mapai |
||
| Nasjonalitet | Ottoman Palestine, Israel, Palestinamandatet, Det russiske keiserdømmet |
||
| Gravlagt | Trumpeldor gravlund |
||
| Utmerkelser | Sokolov Award (1960), honorary citizen of Jerusalem |
||
| Israels 1. utenriksminister | |||
| 1948–1956 1953–1955 | |||
| Forgjenger | ingen | ||
| Etterfølger | Golda Meir | ||
| Israels 2. statsminister | |||
| 1948–1956 | |||
| Forgjenger | David Ben-Gurion | ||
| Etterfølger | David Ben-Gurion | ||
| Signatur | |||
 | |||
Moshe Sharett (hebraisk: משה שרת, født Moshe Shertok, hebraisk משה שרתוק den 15. oktober 1894 i Kherson i Ukraina, død 7. juli 1965) var Israels andre statsminister i knappe to år (1953–1955) mellom David Ben-Gurions to regjeringsperioder.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Sharett ble født i Kherson, Ukraina, den gang en del av Det russiske imperiet. Familien hans emigrerte til Palestina i 1908 og var senere med å grunnlegge Tel Aviv.[2] Han gikk i den første avgangsklassen ved Herzliya Hebrew High School. Senere studerte han i det osmanske Istanbul og ved London School of Economics. Under første verdenskrig tjenestegjorde Sharett i den osmanske armeen som junioroffiser.
Sharrets søster Rivka, Dov Hozs kone, døde i en bilulykke i desember 1940 på vei til et styremøte i Aviron. I denne ulykken ble også Sharrets andre søster, Tzvia Sharett, datter Tirza Hoz og Hoz' forretningspartner Yitzhak Ben Yaacov, drept.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
På grunn av sin erfaring ble Sharett utpekt til å bli Israels første utenriksminister. Hans største bedrift var våpenhvileavtalen i 1949, som førte til avslutningen av krigshandlingene mellom Israel og de arabiske landene i 1948. Sharett ble innsatt som statsminister etter at Ben-Gurion hadde avgått. Sharett ble utenriksminister i 1956. Senere ble han leder for Jewish Agency frem til 1960.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ blogs.lse.ac.uk, besøkt 11. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «MOSHE SHARETT» (engelsk). Israels utenriksdepartement.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 | David Ben-Gurion (1948–53) · Moshe Sharett (1953–55) · David Ben-Gurion (1955–63) · Levi Eshkol (1963–69) · Yigal Allon (fungerende, 1969) · Golda Meir (1969–74) · Yitzhak Rabin (1974–77) · Shimon Peres (fungerende, 1977) · Menachem Begin (1977–83) · Yitzhak Shamir (1983–84) · Shimon Peres (1984–86) · Yitzhak Shamir (1986–92) · Yitzhak Rabin (1992–95) · Shimon Peres (1995–96) · Benjamin Netanyahu (1996–99) · Ehud Barak (1999–2001) · Ariel Sharon (2001–06) · Ehud Olmert (2006–09) · Benjamin Netanyahu (2009–) |  | |
| Moshe Sharett (1948–56) · Golda Meir (1956–66) · Abba Eban (1966–74) · Yigal Allon (1974–77) · Moshe Dayan (1977–79) · Yitzhak Shamir (1980–86) · Shimon Peres (1986–88) · Moshe Arens (1988–90) · David Levy (1990–92) · Shimon Peres (1992–95) · Ehud Barak (1995–96) · David Levy (1996–98) · Ariel Sharon (1998–99) · David Levy (1999–2000) · Shlomo Ben-Ami (2000–01) · Shimon Peres (2001–02) · Benjamin Netanyahu (2002–03) · Silvan Shalom (2003–06) · Tzipi Livni (2006–09) · Avigdor Lieberman (2009-2012) · Benjamin Netanyahu (2012–13) · Avigdor Lieberman (2013-) | | |