Moshe Sharett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Moshe Sharett
משה שרת
Moshe Shertok
Moshe Sharett Portrait cropped.jpg
Født16. okt. 1894[1]Rediger på Wikidata
KhersonRediger på Wikidata
Død7. juli 1965[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (70 år)
JerusalemRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, oversetter, sionist[6]Rediger på Wikidata
Utdannet ved London School of Economics[7], Istanbul University Faculty of Law, Herzliya Hebrew Gymnasium, Universitetet i IstanbulRediger på Wikidata
Ektefelle Tzippora SharettRediger på Wikidata
FarYacov Shertok
Barn Yael MediniRediger på Wikidata
Parti MapaiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Ottoman Palestine, Israel, Palestinamandatet, Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Gravlagt Trumpeldor gravlundRediger på Wikidata
UtmerkelserSokolov Award (1960)
honorary citizen of Jerusalem
Israels 1. utenriksminister
1948–1956
Forgjengeringen
EtterfølgerGolda Meir
Israels 2. statsminister
1953–1955
ForgjengerDavid Ben-Gurion
EtterfølgerDavid Ben-Gurion
Signatur
Moshe Sharetts signatur

Moshe Sharett (hebraisk: משה שרת, født Moshe Shertok, hebraisk משה שרתוק, født 15. oktober 1894 i Kherson i Russland, død 7. juli 1965 i Jerusalem) var Israels andre statsminister i knappe to år (1953–1955) mellom David Ben-Gurions to regjeringsperioder.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Moshe Shartok (Sharett) ble født i svartehavsbyen Kherson i den ukrainske del av det russiske imperiet. Familien hans emigrerte til Palestina i Det osmanske rike i 1908, bodde først i Ein Sinya nær Ramallah et par år og senere i Jaffa. Familien var senere med å grunnlegge Tel Aviv.[8] Han gikk i den første avgangsklassen ved Herzliya Hebrew High School. Senere studerte han i det osmanske Istanbul og ved London School of Economics. Under første verdenskrig tjenestegjorde Sharett i den osmanske armeen som junioroffiser.

Sharrets søster Rivka, Dov Hoz’ kone, døde i en bilulykke i desember 1940 på vei til et styremøte i Aviron. I denne ulykken ble også Sharrets andre søster, Tzvia Sharett, datter Tirza Hoz og Hoz’ forretningspartner Yitzhak Ben Yaacov, drept.[trenger referanse]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

På grunn av sin erfaring ble Sharett utpekt til å bli Israels første utenriksminister. Hans største bedrift var våpenhvileavtalen i 1949, som førte til avslutningen av krigshandlingene mellom Israel og de arabiske landene i 1948.

Sharett ble innsatt som statsminister etter at Ben-Gurion hadde avgått. Sharett undertegnet Luxembourgavtalen sammen med den vesttyske forbundskansler Kurt Adenauer i september 1952; den var det første skritt på den vesttyske «Wiedergutmachungspolitik», med statlige tiltak for å få materiell erstatning til de forfulgte under Det tredje rike. Under hans statsminister­periode utspilte Lavonaffæren seg (1954).[trenger referanse]

Sharett ble atter utenriksminister i 1956. Da var Ben-Gurion atter blitt statsminister. Forholdet til Egypt ble stadig dårligere, noe Ben Gurion beklaget. Det endte med at Sharett ble løst fra unenriksministerposten.[trenger referanse]

Senere ble han leder for Jewish Agency frem til 1960.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knesset, «חה"כ משה שרת (שרתוק)»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Moshe-Sharett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64x5z2r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20191054645, besøkt 19. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ blogs.lse.ac.uk, besøkt 11. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «MOSHE SHARETT» (engelsk). Israels utenriksdepartement. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]