Moshe Sharett
| Moshe Sharett משה שרת Moshe Shertok | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. okt. 1894[1] Kherson | ||
| Død | 7. juli 1965[2][3][4][5] (70 år) Jerusalem | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, oversetter, sionist[6] |
||
| Utdannet ved | London School of Economics[7], Istanbul University Faculty of Law, Herzliya Hebrew Gymnasium, Universitetet i Istanbul |
||
| Ektefelle | Tzippora Sharett |
||
| Far | Yacov Shertok | ||
| Barn | Yael Medini |
||
| Parti | Mapai |
||
| Nasjonalitet | Ottoman Palestine, Israel, Palestinamandatet, Det russiske keiserdømmet |
||
| Gravlagt | Trumpeldor gravlund |
||
| Utmerkelser | Sokolov Award (1960) honorary citizen of Jerusalem | ||
| Israels 1. utenriksminister | |||
| 1948–1956 | |||
| Forgjenger | ingen | ||
| Etterfølger | Golda Meir | ||
| Israels 2. statsminister | |||
| 1953–1955 | |||
| Forgjenger | David Ben-Gurion | ||
| Etterfølger | David Ben-Gurion | ||
| Signatur | |||
 | |||
Moshe Sharett (hebraisk: משה שרת, født Moshe Shertok, hebraisk משה שרתוק, født 15. oktober 1894 i Kherson i Russland, død 7. juli 1965 i Jerusalem) var Israels andre statsminister i knappe to år (1953–1955) mellom David Ben-Gurions to regjeringsperioder.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Moshe Shartok (Sharett) ble født i svartehavsbyen Kherson i den ukrainske del av det russiske imperiet. Familien hans emigrerte til Palestina i Det osmanske rike i 1908, bodde først i Ein Sinya nær Ramallah et par år og senere i Jaffa. Familien var senere med å grunnlegge Tel Aviv.[8] Han gikk i den første avgangsklassen ved Herzliya Hebrew High School. Senere studerte han i det osmanske Istanbul og ved London School of Economics. Under første verdenskrig tjenestegjorde Sharett i den osmanske armeen som junioroffiser.
Sharrets søster Rivka, Dov Hoz’ kone, døde i en bilulykke i desember 1940 på vei til et styremøte i Aviron. I denne ulykken ble også Sharrets andre søster, Tzvia Sharett, datter Tirza Hoz og Hoz’ forretningspartner Yitzhak Ben Yaacov, drept.[trenger referanse]
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
På grunn av sin erfaring ble Sharett utpekt til å bli Israels første utenriksminister. Hans største bedrift var våpenhvileavtalen i 1949, som førte til avslutningen av krigshandlingene mellom Israel og de arabiske landene i 1948.
Sharett ble innsatt som statsminister etter at Ben-Gurion hadde avgått. Sharett undertegnet Luxembourgavtalen sammen med den vesttyske forbundskansler Kurt Adenauer i september 1952; den var det første skritt på den vesttyske «Wiedergutmachungspolitik», med statlige tiltak for å få materiell erstatning til de forfulgte under Det tredje rike. Under hans statsministerperiode utspilte Lavonaffæren seg (1954).[trenger referanse]
Sharett ble atter utenriksminister i 1956. Da var Ben-Gurion atter blitt statsminister. Forholdet til Egypt ble stadig dårligere, noe Ben Gurion beklaget. Det endte med at Sharett ble løst fra unenriksministerposten.[trenger referanse]
Senere ble han leder for Jewish Agency frem til 1960.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Knesset, «חה"כ משה שרת (שרתוק)»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Moshe-Sharett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64x5z2r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20191054645, besøkt 19. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ blogs.lse.ac.uk, besøkt 11. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «MOSHE SHARETT» (engelsk). Israels utenriksdepartement.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 | David Ben-Gurion (1948–53) · Moshe Sharett (1953–55) · David Ben-Gurion (1955–63) · Levi Eshkol (1963–69) · Yigal Allon (fungerende, 1969) · Golda Meir (1969–74) · Yitzhak Rabin (1974–77) · Shimon Peres (fungerende, 1977) · Menachem Begin (1977–83) · Yitzhak Shamir (1983–84) · Shimon Peres (1984–86) · Yitzhak Shamir (1986–92) · Yitzhak Rabin (1992–95) · Shimon Peres (1995–96) · Benjamin Netanyahu (1996–99) · Ehud Barak (1999–2001) · Ariel Sharon (2001–06) · Ehud Olmert (2006–09) · Benjamin Netanyahu (2009–21) · Naftali Bennett (2021–22) · Yair Lapid (2022) · Benjamin Netanyahu (2022–) |  | |
| Moshe Sharett (1948–56) · Golda Meir (1956–66) · Abba Eban (1966–74) · Yigal Allon (1974–77) · Moshe Dayan (1977–79) · Yitzhak Shamir (1980–86) · Shimon Peres (1986–88) · Moshe Arens (1988–90) · David Levy (1990–92) · Shimon Peres (1992–95) · Ehud Barak (1995–96) · David Levy (1996–98) · Ariel Sharon (1998–99) · David Levy (1999–2000) · Shlomo Ben-Ami (2000–01) · Shimon Peres (2001–02) · Benjamin Netanyahu (2002–03) · Silvan Shalom (2003–06) · Tzipi Livni (2006–09) · Avigdor Lieberman (2009–2012) · Benjamin Netanyahu (2012–13) · Avigdor Lieberman (2013–15) · Benjamin Netanyahu (2015–19) · Israel Katz (2019–20) · Gabi Ashkenazi (2020–21) · Yair Lapid (2021–2022) · Eli Cohen (2022–) | | |