Abba Eban

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Abba Eban
AbbaEban1951.jpg
Født2. februar 1915
Cape Town
Død17. november 2002 (87 år)
Tel Aviv
Utdannet ved Pembroke College, Queens' College, University of Cambridge
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Israel
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Israel-prisen (2001)
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Abba Eban (hebraisk: אבא אבן; født 2. februar 1915 i Cape Town i Sør-Afrika, død 17. november 2002 i Tel Aviv i Israel) var en israelsk diplomat og politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eban ble født med navnet Aubrey Solomon Meir, og flyttet tidlig fra Sør-Afrika til England. Han fikk sin utdannelse ved St Olave's Grammar School før han studerte klassiske og orientalske språk ved Queens' College i Cambridge, etterfulgt av arabisk og hebraisk ved Pembroke College fra 1938 til 1939.

Ved utbruddet av annen verdenskrig dro Eban for å arbeide for Chaim Weizmann ved World Zionist Organization i London fra desember 1939. Få måneder senere gikk han inn i den britiske hæren som etterretningsoffiser, og steg etter hvert i gradene til major.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Eban flyttet tilbake til London for å arbeide i informasjonsavdelingen til Jewish Agency, og ble senere sendt til New York, der FNs generalforsamling var i ferd med å behandle "Palestinaspørsmålet". I 1947 ble han utnevnt som liaisonoffiser til FNs spesialkomité om Palestina, der han oppnådde å få godkjenning av en deling av Palestina i en jødisk og en arabisk del. På denne tiden endret han navnet sitt til det hebraiske ordet «Abba» (far). Eban tilbrakte et tiår i FN, og fungerte samtidig som landets ambassadør til USA. I 1952 ble han valgt til visepresident i FNs generalforsamling.

Eban forlot USA i 1959 og dro til Israel, der han ble valgt inn i Knesset (det israelske parlamentet) som medlem av Israels arbeiderparti. Han var utdannings- og kulturminister under David Ben-Gurion fra 1960 til 1963, deretter som sekretær for statsminister Levi Eshkol frem til 1966. Gjennom hele perioden (1959–1966) var han samtidig president for Weizmann-instituttet i Rehovot.

Fra 1966 til 1974 var Eban Israels utenriksminister, blant annet under seksdagerskrigen. Han var likevel en sterk tilhenger av å gi bort områdene som ble okkupert under krigen for å oppnå fred.

I 1988 mistet han sin plass i Knesset etter intern splittelse i Arbeiderpartiet. Resten av sitt liv arbeidet han med å skrive og undervise, blant annet som gjesteforeleser ved Princeton University og Columbia University. I 2001 mottok Eban Israel-prisen, landets høyeste æresbevisning. Han døde i 2002 og ble begravd i Kfar Shmaryahu, nord for Tel Aviv.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • The Commentator; «In Memoriam»; bind 67, nummer 5 – 25. november 2002

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]