Moshe Dayan
| Moshe Dayan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1915[1][2][3][4] Degania | ||
| Død | 16. okt. 1981[1][2][4][5] (66 år) Tel Aviv | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, arkeolog |
||
| Utdannet ved | Senior Officers' School (1951–1952) |
||
| Ektefelle | Ruth Dayan |
||
| Far | Shmuel Dayan |
||
| Mor | Devora Dayan |
||
| Søsken | Aviva Geffen, Zohar Dayan |
||
| Barn | Assi Dayan, Yael Dayan, Ehud Dayan |
||
| Parti | Telem (1981–1981), Rafi (1965–1968), Arbeiderpartiet (1968–1981), Mapai (1959–1965) |
||
| Nasjonalitet | Israel |
||
| Gravlagt | Nahalal |
||
| Utmerkelser | Storoffiser av Æreslegionen (1956)[6][7], Distinguished Service Order, ridder av Æreslegionen, Israeli military decorations |
||
| Israels utenriksminister | |||
| 20. januar 1977–23. oktober 1979 | |||
| Forgjenger | Yigal Allon | ||
| Etterfølger | Yitzhak Shamir | ||
| Israels forsvarsminister | |||
| 5. juni 1967–3. juni 1974 | |||
| Forgjenger | Levi Eshkol | ||
| Etterfølger | Shimon Peres | ||
| Israels landbruksminister | |||
| 17. desember 1959–4. november 1964 | |||
| Forgjenger | Kadish Luz | ||
| Etterfølger | Haim Gvati | ||
| Signatur | |||
 | |||
Moshe Dayan (hebraisk: משה דיין, født 20. mai 1915 i Galilea, død 16. oktober 1981 i Tel Aviv) var en israelsk offiser og sosialdemokratisk politiker. Han var det andre barnet født på den første kibbutzen, Degania.
Han ble en markant militær leder i den unge staten som generalstabssjef i Israels forsvar 1953–1956. Som politiker var han senere landbruksminister 1959–1964, forsvarsminister 1967–1974, utenriksminister 1977–1979 og innvalgt i Knesset. Dayan ledet de israelske felttoget på Sinaihalvøya under Suezkrisen i 1956, senere operasjonene under seksdagerskrigen i 1967 og jom kippur-krigen i 1973. Han trakk seg som utenriksminister i protest mot Menachem Begins anneksjonspolitikk i de palestinske områdene i etterkant av Camp David-avtalen.
Han mistet sitt venstre øye i et skarpskytterangrep i Libanon under den andre verdenskrig. Dayan bar alltid sort øyelapp siden, et visuelt kjennetegn som nærmest ble som et varemerke for politikeren i samtidens massemedier.
Familiebakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]
I en alder av 14 år vervet Dayan seg til den nyopprettede jødiske militsen Haganah. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde Dayan i den britiske hæren, og i Libanon ble han truffet av en kule fra en skarpskytter fra flere hundre meter unna. Dette gjorde at han fikk metall- og glassbiter i sitt venstre øye, som forårsaket alvorlige skader i øyet hans. Dayan mistet øyet, og i tillegg var det så store skader på musklene rundt øyet at han ikke kunne bruke glassøye, og han måtte bruke den sorte øyelappen som etterhvert ble hans varemerke.
Ruth Dayan, hans første kone, tok ut skilsmisse i 1971 etter 36 års ekteskap, angivelig på grunn av Dayans mange utenomekteskapelige affærer. Etter skilsmissen giftet Dayan seg en gang til. Med sin andre kone fikk Dayan datteren Yael Dayan, en romanforfatter, som er best kjent i Israel for sin bok om faren. Hun fulgte faren inn i politikken og har gjennom årene vært medlem av flere israelske partier på den politiske venstresiden.
Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]
I mai 1979 fikk Moshe Dayan konstatert kreft, og han døde i oktober 1981. Han ble begravet i Moshav Nahalal.
I 2005 ble Moshe Dayan kåret til nummer 73 på en liste over de 200 største israelere gjennom tidene, i en meningsmåling utført av det israelske nyhetsnettsted Ynet.
Mange israelere oppfatter Moshe Dayan som en av Israels største militære helter og en stor politisk leder. Han var visjonær med hensyn til forhandlinger med de arabiske land og palestinerne. Han har utgitt fire bøker med sine erindringer og politiske emner. Hans datter Yael Dayan har også utgitt en selvbiografisk bok om Moshe Dayan, Min far, hans datter. I tillegg til datteren Yael Dayan har Moshe Dayan en sønn, Assi Dayan, som er filminstruktør.
Moshe Dayans sorte øyelapp ble i 2005 lagt ut på auksjon på eBay og solgt for 75 000 dollar.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Moshe Dajan, Munzinger IBA 00000005768, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 14058[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Moše Dajan, Proleksis enciklopedija ID 16711[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Moshé Dayan, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0021661[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gettyimages.com[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bar-On, Mordechai (2012). Moshe Dayan. Israel's Controversial Hero (engelsk). New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-14941-8.
- Dayan, Moshe (1981). Breakthrough. A Personal Account of the Egypt-Israel Peace Negotiations (engelsk). New York: Random House. ISBN 978-0-394-51225-9.
- Dayan, Moshe (1978). Living with the Bible. A Warrior's Relationship with the Land of His Forebears (engelsk). Jerusalem: Steimatzky's Agency.
- Dayan, Moshe (1976). Moshe Dayan: Story of My Life (engelsk). New York: William Morrow & Co. ISBN 978-0-688-03076-6.
- Dayan, Moshe (1991). Diary of the Sinai Campaign (engelsk) (2 utg.). Cambridge: Da Capo Press. ISBN 978-0-306-80451-9.
- Dayan, Moshe (1955). «Israel's Border and Security Problems». Foreign Affairs (engelsk). 33 (2): 250–267. ISSN 0015-7120.
- Dayan, Yaël (1985). My Father, His Daughter (engelsk). London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 978-0-297-78592-7.
- Lau-Lavie, Napthali (1968). Moshe Dayan (norsk). Stavanger: Nomi Forlag. [Oversatt av Anjo Nylund]
- Weitz, Yechiam (2011). «The Founding Father and the General: David Ben-Gurion and Moshe Dayan». Middle Eastern Studies (engelsk). 47 (6): 845–861. ISSN 0026-3206.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Moshe Dayan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Moshe Dayan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Moshe Dayan på Internet Movie Database
- (en) Moshe Dayan på Discogs
 | Moshe Sharett (1948–56) · Golda Meir (1956–66) · Abba Eban (1966–74) · Yigal Allon (1974–77) · Moshe Dayan (1977–79) · Yitzhak Shamir (1980–86) · Shimon Peres (1986–88) · Moshe Arens (1988–90) · David Levy (1990–92) · Shimon Peres (1992–95) · Ehud Barak (1995–96) · David Levy (1996–98) · Ariel Sharon (1998–99) · David Levy (1999–2000) · Shlomo Ben-Ami (2000–01) · Shimon Peres (2001–02) · Benjamin Netanyahu (2002–03) · Silvan Shalom (2003–06) · Tzipi Livni (2006–09) · Avigdor Lieberman (2009-2012) · Benjamin Netanyahu (2012–13) · Avigdor Lieberman (2013-) |  | |