Moshe Dayan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moshe Dayan
hebraisk: משה דיין
Født20. mai 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Degania
Død16. okt. 1981[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (66 år)
Tel Aviv
BeskjeftigelsePolitiker, offiser, arkeolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedSenior Officers' School (1951–1952)
EktefelleRuth Dayan
FarShmuel Dayan
MorDvora Dayan
SøskenAviva Geffen
Zohar Dayan
BarnAssi Dayan
Yael Dayan
Ehud Dayan
PartiTelem (1981–1981)
Rafi (1965–1968)
Arbeiderpartiet (1968–1981) (del av: Alliansen)
Mapai (1959–1965)
NasjonalitetIsrael
GravlagtNahalal
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen (1956)[6][7]
Distinguished Service Order
Ridder av Æreslegionen
Israeli military decorations
Israels utenriksminister
20. januar 1977–23. oktober 1979
ForgjengerYigal Allon
EtterfølgerYitzhak Shamir
Israels forsvarsminister
5. juni 1967–3. juni 1974
ForgjengerLevi Eshkol
EtterfølgerShimon Peres
Israels landbruksminister
17. desember 1959–4. november 1964
ForgjengerKadish Luz
EtterfølgerHaim Gvati
Signatur
Moshe Dayans signatur
Moshe Dayan på Commons

Moshe Dayan (1915–1981) var en israelsk militær og politisk leder. Han var det andre barnet som ble født på den første kibbutzen, Degania i Galilea.

Han ble en markant militær leder i den unge staten som generalstabssjef i Israels forsvar fra 1953 til 1958. Han ledet de israelske felttoget på Sinaihalvøya under Suezkrisen i 1956.

Dayan stod David Ben-Gurion nært og var medlem av Knesset fra 1959 til 1981, Israels landbruksminister fra 1959 til 1964 og forsvarsminister fra 1967 til 1974. Han kom derfor også til å lede forsvaret under seksdagerskrigen i 1967 og jom kippur-krigen i 1973.

Dayan var utenriksminister fra 1977 til 1979. Han trakk seg i protest mot Menachem Begins anneksjonspolitikk i de palestinske områdene i etterkant av Camp David-avtalen.

Han mistet sitt venstre øye i et skarpskytterangrep i Libanon under den andre verdenskrig. Etter dette bar Dayan alltid sort øyelapp, som nærmest ble et varemerke i massemedienes tidsalder.

Familiebakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

I en alder av 14 år vervet Dayan seg til den nyopprettede jødiske militsen Haganah. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde Dayan i den britiske hæren, og i Libanon ble han truffet av en kule fra en skarpskytter fra flere hundre meter unna. Dette gjorde at han fikk metall- og glassbiter i sitt venstre øye, som forårsaket alvorlige skader i øyet hans. Dayan mistet øyet, og i tillegg var det så store skader på musklene rundt øyet at han ikke kunne bruke glassøye, og han måtte bruke den sorte øyelappen som etterhvert ble hans varemerke.

Ruth Dayan, hans første kone, tok ut skilsmisse i 1971 etter 36 års ekteskap, angivelig på grunn av Dayans mange utenomekteskapelige affærer. Etter skilsmissen giftet Dayan seg en gang til. Med sin andre kone fikk Dayan datteren Yael Dayan, en romanforfatter, som er best kjent i Israel for sin bok om faren. Hun fulgte faren inn i politikken og har gjennom årene vært medlem av flere israelske partier på den politiske venstresiden.

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

I mai 1979 fikk Moshe Dayan konstatert kreft, og han døde i oktober 1981. Han ble begravet i Moshav Nahalal.

I 2005 ble Moshe Dayan kåret til nummer 73 på en liste over de 200 største israelere gjennom tidene, i en meningsmåling utført av det israelske nyhetsnettsted Ynet.

Mange israelere oppfatter Moshe Dayan som en av Israels største militære helter og en stor politisk leder. Han var visjonær med hensyn til forhandlinger med de arabiske land og palestinerne. Han har utgitt fire bøker med sine erindringer og politiske emner. Hans datter Yael Dayan har også utgitt en selvbiografisk bok om Moshe Dayan, Min far, hans datter. I tillegg til datteren Yael Dayan har Moshe Dayan en sønn, Assi Dayan, som er filminstruktør.

Moshe Dayans sorte øyelapp ble i 2005 lagt ut på auksjon på eBay og solgt for 75 000 dollar.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Moshe Dajan, Munzinger IBA 00000005768, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14058[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Moše Dajan, Proleksis enciklopedija-ID 16711[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Moshé Dayan, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0021661[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ books.google.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.gettyimages.com[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bar-On, Mordechai (2012). Moshe Dayan. Israel's Controversial Hero (engelsk). New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-14941-8. 
  • Dayan, Moshe (1981). Breakthrough. A Personal Account of the Egypt-Israel Peace Negotiations (engelsk). New York: Random House. ISBN 978-0-394-51225-9. 
  • Dayan, Moshe (1978). Living with the Bible. A Warrior's Relationship with the Land of His Forebears (engelsk). Jerusalem: Steimatzky's Agency. 
  • Dayan, Moshe (1976). Moshe Dayan: Story of My Life (engelsk). New York: William Morrow & Co. ISBN 978-0-688-03076-6. 
  • Dayan, Moshe (1991). Diary of the Sinai Campaign (engelsk) (2 utg.). Cambridge: Da Capo Press. ISBN 978-0-306-80451-9. 
  • Dayan, Moshe (1955). «Israel's Border and Security Problems». Foreign Affairs (engelsk). 33 (2): 250–267. ISSN 0015-7120. 
  • Dayan, Yaël (1985). My Father, His Daughter (engelsk). London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 978-0-297-78592-7. 
  • Lau-Lavie, Napthali (1968). Moshe Dayan (norsk). Oversatt av Anjo Nylund. Stavanger: Nomi Forlag. 
  • Weitz, Yechiam (2011). «The Founding Father and the General: David Ben-Gurion and Moshe Dayan». Middle Eastern Studies (engelsk). 47 (6): 845–861. ISSN 0026-3206. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Moshe_Dayan&oldid=23881800»