Yitzhak Shamir
| Yitzhak Shamir | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. okt. 1915[1][2][3] Ružany | ||
| Død | 30. juni 2012[4][1][5][6] (96 år) Herzliya | ||
| Gravlagt | Nation's Great Leaders Graves, Herzlfjellet |
||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat |
||
| Embete | Israels statsminister (1986–1992), Knesset-medlem (1974–1996), Speaker of the Knesset (1977–1980) |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Warszawa |
||
| Ektefelle | Shulamit Shamir |
||
| Partner(e) | Shulamit Shamir |
||
| Barn | Yair Shamir |
||
| Parti | Likud, Herut, Fighters' List |
||
| Nasjonalitet | Israel |
||
| Utmerkelser | Israel-prisen (2001), honorary citizen of Jerusalem |
||
| Israels statsminister | |||
| Forgjenger | Menachem Begin | ||
| Etterfølger | Shimon Peres | ||
| Signatur | |||
 | |||
Yitzhak Shamir (hebraisk יִצְחָק שָׁמִיר), eg. Yitzhak Jazernicki, (født 15. oktober 1915, død 30. juni 2012 i Tel Aviv[7]) var en israelsk politiker og statsminister fra 1983 til 1984 og igjen fra 1986 til 1992.
Han ble født i Ruzinoy i Russland (nåværende Ruzhany i Hviterussland) og emigrerte til Palestina i 1935 hvor han raskt ble medlem av den militante gruppen Irgun og etter 1940 det noe mindre Lehi. I 1941 ble han arrestert av britiske myndigheter, men han flyktet i 1942 og ble så en av lederne av Lehi.
Etter dannelsen av Israel i 1948 sluttet han seg til den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad (1955–65). Han sluttet seg så til Herut-partiet i 1969 (ledet av Menachem Begin). Han ble valgt inn i Knesset i 1973 som medlem av Likud. Han var formann i Knesset i 1977 og utenriksminister i 1980. Han tok over som statsminister etter Begin i 1983, en post han hadde til 1984. Han ble så igjen statsminister i 1986 til 1992. Han tapte i 1992 valget til fordel for Arbeiderpartiet og Yitzhak Rabin. Han trakk seg året etter som leder for Likud og forsvant fra offentligheten.
Til tross for at han ble ansett som en «hardliner» innen Likud, klarte han sammen med Egypts president Anwar Sadat å få i gang fredsforhandlinger i 1981 og 1982, noe som bidro til å normalisere forholdene mellom de to landene etter Jom kippur-krigen i 1973. Han fikk derimot mye kritikk for sin dårlige håndtering av inflasjonen i Israel i første halvdel av 80-tallet. Han ble også kritisert da han i 1987 blokkerte fredsforhandlingene som Shimon Peres tok initiativ til mellom Israel og Jordan.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015881, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Knesset, «חה"כ יצחק שמיר»
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yitzhak-Shamir, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ «"Yitzhak Shamir, former prime minister, dies at 96"»
- ^ «Former PM Yitzhak Shamir passes away at age 96 in Tel Aviv», Jerusalem Post, 30. juni 2012.
 | David Ben-Gurion (1948–53) · Moshe Sharett (1953–55) · David Ben-Gurion (1955–63) · Levi Eshkol (1963–69) · Yigal Allon (fungerende, 1969) · Golda Meir (1969–74) · Yitzhak Rabin (1974–77) · Shimon Peres (fungerende, 1977) · Menachem Begin (1977–83) · Yitzhak Shamir (1983–84) · Shimon Peres (1984–86) · Yitzhak Shamir (1986–92) · Yitzhak Rabin (1992–95) · Shimon Peres (1995–96) · Benjamin Netanyahu (1996–99) · Ehud Barak (1999–2001) · Ariel Sharon (2001–06) · Ehud Olmert (2006–09) · Benjamin Netanyahu (2009–) |  | |
| Moshe Sharett (1948–56) · Golda Meir (1956–66) · Abba Eban (1966–74) · Yigal Allon (1974–77) · Moshe Dayan (1977–79) · Yitzhak Shamir (1980–86) · Shimon Peres (1986–88) · Moshe Arens (1988–90) · David Levy (1990–92) · Shimon Peres (1992–95) · Ehud Barak (1995–96) · David Levy (1996–98) · Ariel Sharon (1998–99) · David Levy (1999–2000) · Shlomo Ben-Ami (2000–01) · Shimon Peres (2001–02) · Benjamin Netanyahu (2002–03) · Silvan Shalom (2003–06) · Tzipi Livni (2006–09) · Avigdor Lieberman (2009-2012) · Benjamin Netanyahu (2012–13) · Avigdor Lieberman (2013-) | | |