Yitzhak Shamir

Yitzhak Shamir
Født		22. okt. 1915 Ružany
Død		30. juni 2012 (96 år) Herzliya
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat
Utdannet ved		Universitetet i Warszawa
Ektefelle		Shulamit Shamir
Barn		Yair Shamir
Parti		Likud, Herut, Fighters' List
Nasjonalitet		Israel
Gravlagt		Nation's Great Leaders Graves, Herzlfjellet
Utmerkelser		Israel-prisen (2001), honorary citizen of Jerusalem
Israels statsminister
Forgjenger		Menachem Begin
Etterfølger		Shimon Peres
Signatur
Yitzhak Shamir på Commons

Yitzhak Shamir (hebraisk יִצְחָק שָׁמִיר), eg. Yitzhak Jazernicki, (født 15. oktober 1915, død 30. juni 2012 i Tel Aviv) var en israelsk politiker og statsminister fra 1983 til 1984 og igjen fra 1986 til 1992.

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble født i den øverveiende jødiske landsbyen Rozjinoj (russisk: Ружаны, Ruzjany) i Russland (få år etter del av Polen, senere Ruzhany i Hviterussiske SSR) som sønn av Schlomo og Perla Jaziernicki. Faren drev en lærfabrikk. Under inntrykk fra antisemittismen i Polen inntrådte han i ungdomsårene den sionistiske organisjonen Betar. Han tok eksamen ved den hebraiske skole i Białystok og studerte deretter juss ved Universitetet i Warszawa.

Til Palestinamandatet

I 1935 avbrøt han studiene og emigrerte til Palestinamandatet. Der ble han raskt medlem av den militante gruppen Irgun og etter 1940 det noe mindre Lehi. I 1941 ble han arrestert av britiske myndigheter, men han flyktet i 1942 og ble så en av lederne av Lehi.

Fra Israels opprettelse

Etter dannelsen av Israel i 1948 sluttet han seg til den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad (1955–65). Han sluttet seg så til Herut-partiet i 1969 (ledet av Menachem Begin).

Han ble valgt inn i Knesset i 1973 som medlem av Likud. Han var formann i Knesset i 1977 og utenriksminister i 1980. Han tok over som statsminister etter Begin i 1983, en post han hadde til 1984. Han ble så igjen statsminister i 1986 til 1992. Han tapte i 1992 valget til fordel for Arbeiderpartiet og Yitzhak Rabin. Han trakk seg året etter som leder for Likud og forsvant fra offentligheten.

Til tross for at han ble ansett som en «hardliner» innen Likud, klarte han sammen med Egypts president Anwar Sadat å få i gang fredsforhandlinger i 1981 og 1982, noe som bidro til å normalisere forholdene mellom de to landene etter Jom kippur-krigen i 1973. Han fikk derimot mye kritikk for sin dårlige håndtering av inflasjonen i Israel i første halvdel av 80-tallet. Han ble også kritisert da han i 1987 blokkerte fredsforhandlingene som Shimon Peres tok initiativ til mellom Israel og Jordan.