Yigal Allon
| Yigal Allon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. okt. 1918[1][2][3] Kfar Tavor[3] | ||
| Død | 29. feb. 1980[1][4][5][6] (61 år) Afula | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militær, offiser, soldat[7] |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | St Antony's College, Kadoorie Agricultural High School |
||
| Ektefelle | Ruth Allon |
||
| Søsken | Moshe Faycovich |
||
| Parti | Arbeiderpartiet |
||
| Nasjonalitet | Israel |
||
| Gravlagt | Ginosar |
||
Yigal Allon (født 10. oktober 1918 i Kfar Tabor i Galilea, død 29. februar 1980 i Afula) var en israelsk politiker, kommandant i Palmach, og general i Israels forsvar. Han var medlem av Knesset.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans far immigrerte til Palestine i 1890.[8] I 1937 ble Jihal Allon uteksaminert fra Kadoorie landsbukshøyskole, og han var så med på å grunnlegge den jødiske kibbutzen Ginosar.[9]
Allon ble gift med Ruth.
Militær[rediger | rediger kilde]
Allon kommanderte et enhet i Haganah, og senere kommanderte han en patrulje i Palestina under de arabiske opptøyene mellom 1936 og 1939. I 1941 var Allon en av grunnleggerne av den miliante gruppen Palmach.
I 1941 deltok Allon i den britisk-ledede invasjonen av Libanon og Syria. Som kommandant i Palmach var Allon blant annet ansvarlig for ett israelsk raid om natten mellom 18. og 19. desember 1947,som fant sted i nærheten av den libanesiske grensen. I angrepet ble flere sivile palestinske hus sprengt, og et dusin sivile, de fleste kvinner og barn, ble drept.
Under den arabisk-israelske krigen i 1948, ledet Allon flere store militære operasjoner på flere fronter. Den 25. oktober 1949, mens Allon var ute av landet, ble han erstattet av Moshe Dayan. De fleste av hans stabsoffiserer trakk seg i protest mot denne avgjørelsen. Allon pensjonerte seg fra aktiv tjeneste i 1950.
Politiker, minister[rediger | rediger kilde]
Årene 1950-1952 studerte Allon filosofi og historie ved St Antony's College i Oxford.[10]
Etter å ha lagt sin militære karriere bak seg, begynte Allon som politiker. Han ble en fremtredende leder i det politiske partiet Ahdut HaAvoda, og han ble valgt inn i Knesset i 1955, hvor han satt frem til sin død i februar 1980.
Allon var medlem av flere politiske komiteer i Israel, deriblant justiskomiteen, komiteen for utdanning og kultur, samt i det israelske Utenriksdepartementet. Allon fungerte som arbeidsminister fra 1961 til 1967, og mellom 26. februar 1967 og 17. mars 1969 var han stedfortredende statsminister etter dødsfaller til Levi Eshkol.
Allon ble innsatt som utenriksminister i 1974, og han holdt denne stillingem frem til 1977. I 2005 ble Allon kåret til nummer 65 over største israelere gjennom tidene, i en meningsmåling utført av det israelske nyhetsnettstedet Ynet.
Allon ble gravlagt på en kirkegård ved Genesaretsjøen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yigal-Allon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6h429sn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Knesset, «חה"כ יגאל אלון (פייקוביץ)»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012079, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 1870[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 119731756[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2016904751, besøkt 17. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Book review, Yigal Allon, Native Son: A Biography». Arkivert fra originalen 11. september 2016. Besøkt 20. mai 2016.
- ^ Israel in the Middle East: Documents and Readings on Society, Politics, and Foreign Relations, Pre-1948 to the Present
- ^ 'Allon for London' i Jewish Observer and Middle East Review (Volume 16, William Samuel & Company Limited, 1967), issue dated 29 December 1967, s. 1
 | David Ben-Gurion (1948–53) · Moshe Sharett (1953–55) · David Ben-Gurion (1955–63) · Levi Eshkol (1963–69) · Yigal Allon (fungerende, 1969) · Golda Meir (1969–74) · Yitzhak Rabin (1974–77) · Shimon Peres (fungerende, 1977) · Menachem Begin (1977–83) · Yitzhak Shamir (1983–84) · Shimon Peres (1984–86) · Yitzhak Shamir (1986–92) · Yitzhak Rabin (1992–95) · Shimon Peres (1995–96) · Benjamin Netanyahu (1996–99) · Ehud Barak (1999–2001) · Ariel Sharon (2001–06) · Ehud Olmert (2006–09) · Benjamin Netanyahu (2009–21) · Naftali Bennett (2021–22) · Yair Lapid (2022) · Benjamin Netanyahu (2022–) |  | |
| Moshe Sharett (1948–56) · Golda Meir (1956–66) · Abba Eban (1966–74) · Yigal Allon (1974–77) · Moshe Dayan (1977–79) · Yitzhak Shamir (1980–86) · Shimon Peres (1986–88) · Moshe Arens (1988–90) · David Levy (1990–92) · Shimon Peres (1992–95) · Ehud Barak (1995–96) · David Levy (1996–98) · Ariel Sharon (1998–99) · David Levy (1999–2000) · Shlomo Ben-Ami (2000–01) · Shimon Peres (2001–02) · Benjamin Netanyahu (2002–03) · Silvan Shalom (2003–06) · Tzipi Livni (2006–09) · Avigdor Lieberman (2009–2012) · Benjamin Netanyahu (2012–13) · Avigdor Lieberman (2013–15) · Benjamin Netanyahu (2015–19) · Israel Katz (2019–20) · Gabi Ashkenazi (2020–21) · Yair Lapid (2021–2022) · Eli Cohen (2022–) | | |
| Zalman Shazar (1949–50) · David Remez (1950–51) · David Ben-Gurion (1951) · Ben-Zion Dinur (1951–55) · Zalman Aran (1955–60) · Abba Eban (1960–63) · Zalman Aran (1963–69) · Yigal Allon (1969–74) · Aharon Yadlin (1974–77) · Zevulun Hammer (1977–84) · Yitzhak Navon (1984–90) · Zevulun Hammer (1990–92) · Shulamit Aloni (1992–93) · Yitzhak Rabin (1993) · Amnon Rubinstein (1993–96) · Zevulun Hammer (1996–98) · Yitzhak Levy (1998–99) · Yossi Sarid (1999–2000) · Ehud Barak (2000–01) · Limor Livnat (2001–06) · Meir Sheetrit (2006) · Yuli Tamir (2006–09) · Gideon Sa'ar (2009–13) · Shai Piron (2013–14) | | |