Hussein av Jordan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hussein av Jordan
Hussein of Jordan 1997.jpg
Født14. november 1935
Amman
Død7. februar 1999 (63 år)
Amman
Gravlagt Raghadan Palace
Ektefelle Muna al-Hussein (19611972), Queen Noor of Jordan (19781999), Dina bint 'Abdu'l-Hamid (19551957), Alia al-Hussein (19721977)
Far Talal av Jordan
Mor Zein al-Sharaf Talal
Søsken Basma bint Talal, Muhammad bin Talal, Hassan av Jordan
Barn
11 oppføringer
Abdullah II, Princess Iman bint Al Hussein, Prince Hashim Al Hussein, Prince Hamzah bin Al Hussein, Prince Ali Bin Al-Hussein, Prince Faisal bin Al Hussein, Haya bint Hussein, Princess Zein bint Al Hussein, Aisha bint Al Hussein, Princess Alia bint Hussein, Princess Raiyah bint Al Hussein
Utdannet ved Harrow School, Royal Military Academy Sandhurst, Victoria College
Beskjeftigelse Monark
Nasjonalitet Jordan
Utmerkelser
35 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, storkorsridder av Order of the Bath, storkorsridder av Royal Victorian Order, storkors med kjede av Isabella den katolskes orden, Den gylne spores orden, Rikets krones orden, Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1995), Philadelphia Liberty Medal, Ronald Reagans frihetsmedalje, Det kongelige Victoriakjedet (1966), National Order of Merit, Honourable Order of the Two Rivers, Hasjimittenes orden, De gunstige skyers orden, Ummayad-ordenen, Uavhengighetskjedet, Libanons fortjenstorden, Elefantordenen, Abdulaziz-ordenen, Order of Mubarak the Great, Pahlaviordenen, Jugoslavias store stjernes orden, Sonderstufe des Großkreuzes des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Salomo-ordenen, storkors av Æreslegionen, Storkorset av Tårn- og sverdordenen, storkors av St. Olavs Orden, storkors av Den nederlandske løves orden, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, Nilens orden, storkors av Frelserens orden, Q35795612, storbånd av Leopoldsordenen, Krysantemumsordenen, den britiske Johanniterorden
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Hussein bin Talal (arabisk: حسين بن طلال Ḥusayn ibn Ṭalāl; født 14. november 1935 i Amman i emiratet Transjordan, død 7. februar 1999 samme sted) var konge av Det hasjimittiske kongerike Jordan fra 1952 til 1999. Han ble etterfulgt av Abdullah II. I Midtøsten-konflikten ble han oppfattet som moderat, sammenliknet med mange andre arabiske ledere.[trenger referanse] Hans evne til å balansere mellom arabiske krav og forventninger, og den vestlige verden skapte stor beundring.[trenger referanse] Samtidig hadde han i vestlige medier et visst playboyimage, blant annet ved sine ekteskap.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hussein gikk i oppveksten på skoler i Jordan, Egypt og Storbritannia, blant annet ved den britiske hærs offisershøyskole i Sandhurst.

Den 20. juli 1951 fulgte han med sin farfar Abdullah I til Jerusalem. Utenfor porten til Klippemoskeen ble farfaren skutt ned, og Hussein selv ble skadet. Husseins far Talal ble da kronet til konge, men på grunn av psykisk sykdom var han nødsaget å abdisere.[trenger referanse]

Konge[rediger | rediger kilde]

Hussein ble offisielt utropt til konge den 11. august 1952 da han var 16 år gammel. Han ble kronet 2. mai 1953.

Innenrikspolitisk styrte han landet med jernhånd.[trenger referanse] Han førte en vestvennlig utenrikspolitikk først og fremst støttet av USA.[trenger referanse] Han motsatte seg en palestinsk stat, noe som gjorde ham til uvenns med andre araberland, men relasjonene ble forbedret etterhvert.[trenger referanse]

I hans tid gjennomlevde Jordan flere større kriser. Israels militære seier over Jordan i krigen i 1967 var et tilbakeslag for landet med tapet av Vestbredden og store palestinske flyktingstrømmer til landet som følge. Hussein innledet forhandlinger med Israel på begynnelsen av 1990-tallet, som resulterte i at en fredsavtale mellom landene kunne undertegnes i 1994.

Kort før sin død endret han sitt testamente, dit hen at hans bror Hassan ibn Talal ikke skulle etterfølge ham, men derimot hans egen sønn Abdullah.

Husseins betydning, og anerkjennelsen av hans mangeårige bestrebelser for fred i Mist-Østen, ble reflektert i at det til hans begravelse kom hele 17 regjerende statssjefer, representanter forskjellige kongehus, og tidligere politiske forhandlingspartnere, blant dem de tidligere amerikanske presidenter Gerald Ford, Jimmy Carter og George H. W. Bush.[trenger referanse]

Kong Hussein ble etterfulgt av Abdullah II, eldste sønn av Hussein i hans ekteskap med prinsesse Muna al-Hussein.

Familie[rediger | rediger kilde]

Giftemål og barn:

  1. Sharifa Dina bint 'Abdu'l-Hamid; dronning Dina, gift 19. april 1955–1957
  2. Antoinette Avril Gardiner; prinsesse Muna, gift 25. mai 1961–1972
  3. Alia Baha ed Toukan; dronning Alia, gift 24. desember 1972–9. februar 1977
  4. Lisa Najeeb Halaby; dronning Noor, gift 15. juni 1978–1999

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Avi Shlaim: Lion of Jordan: Le Life of King Hussain in War and Peace, Allen, 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Hussein I of Jordan – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons


Forgjenger:
 Talal 
Jordans konge
Etterfølger:
 Abdullah II