Thomas Hardy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas Hardy
Thomashardy restored.jpg
Født 2. juni 1840
Dorset i England
Død 11. januar 1928
Dorset i England
Begravet Westminster Abbey
Ektefelle Emma Lavinia Gifford
(1874–1912)
Florence Dugdale
(1914–1928)
Yrke Forfatter
Statsborger i Storbritannia
Utmerkelse Order of Merit

Thomas Hardy (født 2. juni 1840 i Higher Bockhampton i Dorset i England, død 11. januar 1928 i Dorset) var en engelsk romanforfatter og poet. Han var en viktoriansk realist i tradisjonen til George Eliot, men var også både i sine romaner og poesi påvirket av romantikken, særlig av William Wordsworth.[1] Charles Dickens er en annen viktig innflytelse på ham.[2] Som Dickens var han meget kritisk til mye i viktoriatidens samfunn, men Hardy fokuserte mer på nedgangen i jordbrukssamfunnet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Thomas Hardy ble født i en landsby i sognet Stinsford, øst for Dorchester i Dorset. Faren hans (Thomas) arbeidet som steinhugger og lokal byggmester, og ivrig amatørmusiker. Moren hans, Jemima, var belest og underviste Thomas frem til han da han ble åtte år og begynte på skole i Bockhampton.

Faren ble sammen med sine kolleger inspirasjonen til landsbymusikantene i Under the Greenwood Tree (1872). Hardy ble utdannet som arkitekt med restaurering av kirker som spesiale, men leste dessuten på egen hånd språk, litteratur og filosofi og ble agnostiker under innflydelse av bibelkritikken og darwinismen.

Litterær karriere[rediger | rediger kilde]

Hans forkjærlighet for de grwske tragedier preger såvel Hardys romaner som hans lyrikk. Han debuterte med Desperate Remedies i 1871; 1874-95 levde han som romanforfatter etter å ha oppgitt arkitekturen.

Mens Hardy skrev poesi hele livet og så på seg selv som hovedsakelig en poet, ble hans første poesisamling ikke utgitt før i 1898. Innledningsvis ble han først kjent grunnet romaner som Far from the Madding Crowd (1874), The Mayor of Casterbridge (1886), Tess of the d'Urbervilles (1891), og Jude the Obscure (1895). Siden 1950-tallet er han imidlertid i sitt hjemland blitt anerkjent som en betydelig poet og har hatt en stor innflytelse på en gruppe 1950-tallspoeter som ble kalt for «Bevegelsen», foruten også Phillip Larkin.[3]

I 1874 ble han gift med Emma Gifford, som han hadde møtt i 1868. Dette bidrog imidlertid ikke meget til å lette det tungsinn som fulgte ham livet igjennom — mange av romanene er særdeles kritiske overfor ekteskapet; men etter Emmas død i 1912 inngikk han ikke desto mindre i 1914 nytt ekteskap med Florence Dugdale.

Hardy er naturalist i Georg Brandes' forstand. Den som oftest tragiske handling i hans bøker, som er påvirket av Walter Scott og foregriper D.H. Lawrence, utspiller seg på bakgrunn av naturen og landskapet, som ofte antar symbolsk karakter.

De fleste av hans romaner som i begynnelsen ble utgitt som føljetonger i magasiner, foregår handlingen i et delvis fiktivt område i Wessex,hans betegnelse for det sørvestlige England, som han tilhørte. Lesere kan følge de tragiske figurenes strid med sine lidenskaper og sosiale omstendigheter. Hardys Wessex er basert på middelalderens anglosaksiske kongerike og kom til sist å omfatte fylkene Dorset, Wiltshire, Somerset, Devon, Hampshire og mye av Berkshire, i sørvestlige England.

Romanene er ac vekslende kvalitet, men de beste av dem hører til 1800-tallets mest betydelige. Dette gjelder således Far from the Madding Crowd (1874, filmatisert 1967 av John Schlesinger) og The Mayor of Casterbridge (1886), som er en klassisk tragedie i romanform. Til hovedverkene hører også hans to siste romaner, Tess av slekten D'Urberville (1891, filmatisert i 1979 av Roman Polanski), som forholder seg kritisk til begreper som renhet og adelskap, og Jude the Obscure (1895, filmatiseret i 1996 av Michael Winterbottom), som blant annet skildrer en fattig ung manns forgjeves forsøk på å få en utdannelse, og som tegner et fascinerende portrett av en «ny kvinne», Sue Brideshead, en av periodens feministiske pionerer. AV Hardys noveller kan fremheves samlingen Wessex Tales (1888).

Den fiendtlige mottagelse av de to siste romaner, som ble ansett som umoralske, og som nok også vakte anstøtt på grunn av deres særdeles kritiske holdning til den herskende klasse og dens normer, fikk Hardy til å oppgi prosaen til fordel for poesien, som han alltid hadde betragtet som sitt egentlige kall. The Dynasts (1904-08), hvis kvalitet er omstridt, er et dramatisk-episk dikt om Napoleonskrigene. Hans kortere dikt ble motttatt med relativ ligegyldighet da de utkom — mange av dem lenge etter at de var skrevet — men har med rette vunnet stigende anerkjennelse i løpet av 1900-tallet. En del av dem skildrer Wessex og dets mennesker, men mange er ytterst personlige, preget av en intens bitterhet over tilværelsens ubarmhjertighet overfor den enkelte. Grunntonen er dypt pessimistisk, formen ofte strofisk med prosanære vektige rytmer.

Man har kritisert diktene for å være umelodiske og romanenes handling for å være usannsynlig. Om det siste sa Hardy selv at det ikke gjorde noe at der forekom usannsynlige begivenheyer i en roman så lenge personenes reaksjon på dem var naturlig. Diktene har både ved deres form og deres innhold, hvorav særlig må fremheves analysen av forholdet mellom mann og kvinne i den moderne verden, vist seg at være forut for sins tid. Hardy fremstår i dag tross sine særheter og en vis ujevnhet i kvaliteten som en av sin tids betydeligste lyrikere og prosaister.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taylor, Dennis (1986): «Hardy and Wordsworth» i: Victorian Poetry, vol.24, no.4.
  2. ^ Beer, Gillian (2009): Darwin's Plots. Cambridge: Cambridge University Press.
  3. ^ Davie, Donald (1973): Thomas Hardy and British Poetry. London: Routlefge and Kegan Paul.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]