Giovanni Gronchi
| Giovanni Gronchi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Giovanni Gronchi 10. september 1887 Pontedera[1] | ||
| Død | 17. oktober 1978 (91 år) Roma | ||
| Utdannet ved | Scuola normale superiore, Universitetet i Pisa | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Partito Popolare Italiano Democrazia Cristiana |
||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1978), Kongedømmet Italia (1887–1946) | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Gullmedalje av den italienske fortjenstorden for kultur og kunst, storkors av Finlands hvite roses orden, Kristusordenen, Sonderstufe des Großkreuzes des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Sølvmedalje for militær tapperhet, Medaljen for militær tapperhet i bronse, storkorsridder av Order of the Bath, storkors i særlig utførelse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956)
|
||
| Italias president | |||
| 11. mai 1955–11. mai 1962 | |||
| Forgjenger | Luigi Einaudi | ||
| Etterfølger | Antonio Segni | ||
| Signatur | |||
 | |||
Giovanni Gronchi (født 10. september 1887 i Pontedera i provinsen Pisa, død 17. oktober 1978 i Roma) var en italiensk kristendemokratisk politiker. Han var landets president fra 1955 til 1962.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gronchi ble medlem av den kristne bevegelsen som var grunnlagt av den katolske presten Romolo Murri i 1902.[trenger referanse]
Han tok sin første høyere grad i litteratur og filosofi ved Scuola Normale Superiore di Pisa.[trenger referanse] Mellom 1911 og 1915 virket som lærer i klassiske fag i flere byer (Parma, Massa di Carrara, Bergamo og Monza).
Han meldte seg så som frivillig til militærtjeneste under første verdenskrig.[trenger referanse]
Politikk[rediger | rediger kilde]
Gronchi deltok i 1919 i dannelsen av Partito Popolare Italiano (PPI).[2] Samme år ble han valgt til Deputertkammeret. Han var leder i den katolske fagforeningen Confederazione dei Lavoratori Cristiani.
I 1922 ble han statssekretær for handel og industri i Benito Mussolinis regjering, men i 1924 bestemte PPI seg for å bryte med Mussolini og Gronchi sto i spissen for opposisjonen mot fascistene.[3] Etter at Mussolini forbød opposisjonen og han i 1926 ble kastet ut av parlamentet, trakk Gronchi seg ut av det politiske liv og arbeidet som forretningsmann.[2]
Etter fascismen[rediger | rediger kilde]
I 1944 ble Gronchi igjen politisk aktiv, blant annet som medlem av Comitato di Liberazione Nazionale og var til 1945 handels- og industriminister i Ivanoe Bonomis og Alcide De Gasperis regjeringer.[2] Han ble i 1946 valgt til den grunnlovgivende forsamling for det kristendemokratiske partiet Democrazia Cristiana. Han ble også valgt til parlamentet og ble i 1948 og 1953 valgt til president i Deputertkammeret.[2]
President[rediger | rediger kilde]
I 1955 ble Gronchi valgt til Italias president.[2] Da han gikk av i 1962, fikk han som tidligere president sete i Senatet som livstidssenator.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Гронки Джованни, 28. sep. 2015
- ^ a b c d e «Giovanni Gronchi» Arkivert 28. mars 2012 hos Wayback Machine., biografi fra Italias presidentembete (italiensk).
- ^ «Giovanni Gronchi», Encyclopaedia Britannica Online.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Igino Giordani: Alcide De Gasperi il ricostruttore, Roma: Edizioni Cinque Lune, 1955.
- Giulio Andreotti: De Gasperi e il suo tempo, Milano: Mondadori, 1956.
- Indro Montanelli og Mario Cervi: L'Italia del Novecento, Rizzoli, 1998.
- S. Bertelli (red.): Scritti e discorsi su Giovanni Gronchi a vent'anni dalla morte (1998), Giardini, 2000.
- Nico Perrone: Il segno della DC, Bari: Dedalo Libri, 2002, ISBN 88-220-6253-1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- I presidenti emeriti. Giovanni Gronchi, Italias presidentembete (italiensk)
|
