Giovanni Gronchi
| Giovanni Gronchi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Giovanni Gronchi 10. sep. 1887[1][2][3][4]  Pontedera[5] | ||
| Død | 17. okt. 1978[1][2][3][4] (91 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Akademisk grad | Laurea[6] |
||
| Utdannet ved | Scuola normale superiore, Universitetet i Pisa |
||
| Ektefelle | Carla Gronchi |
||
| Parti | Democrazia Cristiana |
||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1978), Kongedømmet Italia (1887–1946) |
||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Gullmedalje av den italienske fortjenstorden for kultur og kunst
Kristusordenen storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956) Sølvmedalje for militær tapperhet Medaljen for militær tapperhet i bronse Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1958)[7] storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1960)[8] | ||
| Italias president | |||
| 11. mai 1955–11. mai 1962 | |||
| Forgjenger | Luigi Einaudi | ||
| Etterfølger | Antonio Segni | ||
| Signatur | |||
 | |||
Giovanni Gronchi (født 10. september 1887 i Pontedera i provinsen Pisa, død 17. oktober 1978 i Roma) var en italiensk kristendemokratisk politiker. Han var landets president fra 1955 til 1962.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gronchi ble medlem av den kristne bevegelsen som var grunnlagt av den katolske presten Romolo Murri i 1902.[trenger referanse]
Han tok sin første høyere grad i litteratur og filosofi ved Scuola Normale Superiore di Pisa.[trenger referanse] Mellom 1911 og 1915 virket som lærer i klassiske fag i flere byer (Parma, Massa di Carrara, Bergamo og Monza).
Han meldte seg så som frivillig til militærtjeneste under første verdenskrig.[trenger referanse]
Politikk[rediger | rediger kilde]
Gronchi deltok i 1919 i dannelsen av Partito Popolare Italiano (PPI).[9] Samme år ble han valgt til Deputertkammeret. Han var leder i den katolske fagforeningen Confederazione dei Lavoratori Cristiani.
I 1922 ble han statssekretær for handel og industri i Benito Mussolinis regjering, men i 1924 bestemte PPI seg for å bryte med Mussolini og Gronchi sto i spissen for opposisjonen mot fascistene.[10] Etter at Mussolini forbød opposisjonen og han i 1926 ble kastet ut av parlamentet, trakk Gronchi seg ut av det politiske liv og arbeidet som forretningsmann.[9]
Etter fascismen[rediger | rediger kilde]
I 1944 ble Gronchi igjen politisk aktiv, blant annet som medlem av Comitato di Liberazione Nazionale og var til 1945 handels- og industriminister i Ivanoe Bonomis og Alcide De Gasperis regjeringer.[9] Han ble i 1946 valgt til den grunnlovgivende forsamling for det kristendemokratiske partiet Democrazia Cristiana. Han ble også valgt til parlamentet og ble i 1948 og 1953 valgt til president i Deputertkammeret.[9]
President[rediger | rediger kilde]
I 1955 ble Gronchi valgt til Italias president.[9] Da han gikk av i 1962, fikk han som tidligere president sete i Senatet som livstidssenator.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Giovanni-Gronchi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119185245, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002645, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гронки Джованни, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ storia.camera.it, besøkt 8. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Giovanni Gronchi» Arkivert 28. mars 2012 hos Wayback Machine., biografi fra Italias presidentembete (italiensk).
- ^ «Giovanni Gronchi», Encyclopaedia Britannica Online.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Igino Giordani: Alcide De Gasperi il ricostruttore, Roma: Edizioni Cinque Lune, 1955.
- Giulio Andreotti: De Gasperi e il suo tempo, Milano: Mondadori, 1956.
- Indro Montanelli og Mario Cervi: L'Italia del Novecento, Rizzoli, 1998.
- S. Bertelli (red.): Scritti e discorsi su Giovanni Gronchi a vent'anni dalla morte (1998), Giardini, 2000.
- Nico Perrone: Il segno della DC, Bari: Dedalo Libri, 2002, ISBN 88-220-6253-1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Giovanni Gronchi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- I presidenti emeriti. Giovanni Gronchi, Italias presidentembete (italiensk)